Sist onsdag innvilget USA’s president Joe Biden Ukraina’s president Volodymyr Zelenskij et møte som Kiev-regjeringen har måttet trygle og be Washington om i mer enn et år. Etter den stalinistiske oppløsingen av Sovjetunionen i 1991, ble Ukraina sentralt for den USA-ledede NATO-omringningen av, og krigsforberedelsene mot Russland. USA spilte hovedrollen i finansieringen av det høyre-ekstreme kuppet i Kiev i februar 2014, som styrtet den pro-russiske regjeringen til Viktor Janukovitsj.
Etter det to-timer-lange møtet mellom Zelenskij og Biden publiserte Det hvite hus en fellesuttalelse, som bekreftet Washington’s støtte til Ukraina’s aggressive og provoserende «Krim-plattform» og landets militæroppbygging mot Russland i Svartehavet. Erklæringen gjentok løgnene om «fortsatt russisk aggresjon», og lovet at Washington ville opprettholde sitt «engasjement for Ukraina’s suverenitet og territorielle integritet».
«Krim-plattformen» ble kunngjort av Kiev i mars, og innebærer en provoserende strategi for at Ukraina skal «ta tilbake» Krim, antagelig med militære midler. Krim er ei strategisk halvøy i Svartehavet, som ble annektert av Russland i mars 2014, etter det USA-støttede kuppet i Kiev og et referendum avholdt på halvøya. Sevastopol, Krim’s hovedby, er også basen for Russland’s Svartehavsflåte. Ukraina’s svært provoserende kunngjøring av strategien for å «ta tilbake» Krim tidligere i år, utløste en signifikant militærkrise i Svartehavsregionen. Initiativet «Krim-plattformen» avholdt den 23. august sitt første toppmøte, med deltakelse av representanter fra alle NATO-medlemslandene.
Biden lovet også ytterligere $ 60 millioner i år, for leveranser av Javelin-missiler til Ukraina, i tillegg til $ 400 millioner som allerede ble bevilget tidligere i år. Relatert Covid-pandemien som herjer Ukraina har USA derimot bare besørget $ 55 millioner for kun 2,2 millioner vaksinedoser for å få vaksinert befolkningen på 40 millioner innbyggere, og skal besørge ytterligere $ 12,5 millioner, som er en brøkdel av støtten som går til det ukrainske militæret.
Uttalelsen insisterte også på pågående «reformer» av Ukraina’s økonomi, som innebærer omfattende privatiseringer, så vel som vidtrekkende samarbeid mellom ukrainsk og amerikansk etterretning.
Mens fellesuttalelsen erklærte at USA fortsatte å «motsette seg» den russisk-tyske Nord Stream 2-gassrørledningen, var det ingen indikasjoner på at Washington ville iverksette tiltak for å revidere USA’s nylige avtale med Berlin, som effektivt sett tillater at rørledningen kan fullføres og gå i operasjon. Rørledningen forventes å koste den ukrainske økonomien milliarder av dollar årlig i form av tapte valutainntekter fra transittavgifter. Både fellesuttalelsen så vel som Biden’ ytringer kom også med veldig vage støtteerklæringer for «Ukraina’s europeiske og euro-atlantiske ambisjoner», det vil si de gjentatte og insisterende forespørslene om å bli innvilget en akselerert tilgang til NATO.
Zelenskij sa seinere at han hadde invitert Biden til Ukraina, men at den amerikanske presidenten sa at han ville «komme når han kan, men han er en veldig travelt opptatt mann». Den ukrainske presidenten reiste videre til California for å møte representanter for Apple, og for å holde en tale ved Stanford University.
Før møtet med Biden hadde Zelenskij og hans delegasjon møtt USA’s forsvarsminister Lloyd Austin. Austin og den ukrainske forsvarsministeren Andrei Taran signerte en ny strategisk forsvarsrammeavtale. Selv om detaljer ikke er avslørt, fokuserer angivelig avtalen på å utdype militærsamarbeidet i Svartehavet, på reformer av Ukraina’s forsvarsindustri, så vel som på cybersikkerhet og etterretning.
Russisk presse har advart for at de nye avtalene vil være rettet mot Russland’s strategiske atomstyrker. Det meste av Russland’s atomvåpenarsenal går tilbake til sovjetperioden, da den ukrainske sovjetrepublikken var hovedprodusenten av våpen, inkludert atomvåpen. Avisa Nezavisimaya Gazeta skrev at det tettere samarbeidet mellom amerikansk og ukrainsk etterretning kunne medføre at Ukraina besørger etterretning om Russland’s atomvåpen til Pentagon.
Zelenskij’s besøk i USA ble overskygget av den slående fiaskoen amerikansk imperialisme nettopp led i Afghanistan. Ukraina, som har støttet den kriminelle NATO-krigen, var ute av stand til å få evakuert dusinvis av landets borgere i tide, før tilbaketrekningen var fullført.
Amerikansk imperialismes raske fokusskifte vekk fra Afghanistan, og Biden-administrasjonens useremonielle dropping av sin støtte til deres afghanske marionetter, har sendt sjokkbølger gjennom det ukrainske oligarkiet. Kiev-regimet er ridd av konflikter, og er bredt hatet i den desperat fattige arbeidende befolkningen, og er sterkt avhengig av finansiering og politisk støtte fra Washington.
I forkant av kuppet i februar 2014, som styrtet den pro-russiske regjeringen til Viktor Janukovitj, pumpet USA anslagsvis $ 5 milliarder inn for å støtte opp «opposisjonen», som inkluderte forskjellige fascistformasjoner, som Azov-bataljonen. Siden dengang har ytterligere milliarder blitt besørget regjeringen i Kiev, derav $ 2,5 milliarder for det ukrainske militæret, som har ført krig mot pro-russiske separatister i Øst-Ukraina. Borgerkrigen har krevd mer enn 15 000 liv, og fordrevet millioner, uten noen ende på konflikten i sikte.
Andrew Mac, en rådgiver for Zelenskij, sa i forkant av Zelenskij-Biden-møtet til New York Times: «Situasjonen i Afghanistan synes å indikere en omstilling av amerikanske globale forpliktelser, og president Zelenskij ønsker å få høre fra president Biden hvor Ukraina passer inn.» Som en indikasjon på hvor bekymret Kiev er, sa Tymofiy Mylovanov, en rådgiver for Zelenskij’s stabssjef, til avisa: «Vi er veldig forskjellige fra Afghanistan, og det vil vi gjerne få understreket. Vi er et uavhengig land, ikke en mislykket stat, og vårt militære har klart å motstå russerne, ikke Taliban.»
Nikolai Patrusjev, sekretæren for det russiske sikkerhetsrådet, kommenterte spottende: «Reddet det faktum at Afghanistan har status som en hovedalliert av USA utenfor NATO, det avsatte pro-amerikanske regimet i Kabul? En tilsvarende situasjon avventer dem i Ukraina, som satser på Amerika.» Han spådde at Ukraina «kommer til å gå i oppløsning, og Det hvite hus vil, på et visst tidspunkt, ikke engang huske sine supportere i Kyiv.»
Frykten i Kiev for at Washington skulle droppe eller redusere sin støtte ble tidligere i år underbygget av toppmøtet mellom USA’s president Joe Biden og Russland’s president Vladimir Putin. Toppmøtet var del av Biden-administrasjonens forsøk på, i noen grad, å få lettet spenningene med Russland, mens USA’s utenrikspolitikk blir orientert mer direkte i retning av forberedelser til krig mot Kina.
Noen uker seinere kunngjorde Berlin og Washington en avtale om den russisk-tyske Nord Stream 2-gassrørledningen. Avtalen ble inngått uten konsultasjon med den ukrainske regjeringen, og invitasjonen til Zelenskij til Washington ble meldt etter at avtalen var kunngjort. Biden-administrasjonen har også nektet å forplikte seg til å akselerere Ukraina’s tiltredelse til NATO, et sentralt og uttalt mål for 2014-kuppet.
Endringene i amerikansk utenrikspolitikk har underbygget bitre konflikter innen den ukrainske styringsklassen og har hisset opp de høyreekstreme kreftene mot president Zelenskij. Helt siden han tiltrådte presidentembetet har Zelenskij konfrontert flere voldelige demonstrasjoner fra det ytterste høyre, som har motarbeidet ethver forsøk på å framforhandle et forlik med Russland over Øst-Ukraina, så vel som Zelenskij’s forsøk på å jobbe tettere med Berlin. I et av de siste angrepene, ved midten av august, avholdt høyreorienterte bøller en demonstrasjon foran hans kontor og forlangte at han skulle jobbe tettere med USA, og at han ikke «kapitulerte» overfor Russland i forhandlinger om konflikten i Øst-Ukraina. I et høyst uvanlig trekk nå i sommer ble Zelenskij, som er øverstkommanderende for Ukraina’s væpnede styrker, midlertidig forbudt å besøke fronten for borgerkrigen.