Tysklands nye forsvarsminister Christine Lambrecht (sosialdemokrat; SPD) avla hennes første oppdragsbesøk til de tyske NATO-kamptroppene i Litauen, som har vært stasjonert i Øst-Europa siden 2017. Besøkets signal var ikke til å ta feil av. «Trafikklys»-koalisjonen, bestående av SPD, Fri-Demokratene (FDP) og De Grønne, vil ytterligere eskalere tysk militarisme, og da spesielt ved å trappe opp konfrontasjonen med det atomvåpen-bestykkede Russland.

«Min første oppdragsreise er bevisst lagt til Litauen. Jeg kom hit fordi jeg ønsker å støtte de klare signalene om solidaritet blant de allierte,» sa Lambrecht under en felles pressekonferanse med hennes litauiske motpart Arvydas Anušauskas. Tyskland står «veldig solid ved våre partneres og venners side. Og vi viderefører også det utmerkede samarbeidet mellom våre væpnede styrker.»

Forsvarsministeren la til at de «felles utfordringene» var «mangeartede». De hadde «snakket intenst om situasjonen ved grensa til Hviterussland».

«Situasjonen i Ukraina» er også «alvorlig», sa hun, og hun kunne «forstå våre baltiske alliertes bekymringer» og «forstå når man føler seg truet». Lambrecht erklærte at situasjonen måtte «løses diplomatisk», men truet eksplisitt Russland med sanksjoner og økt militærbevæpning.

«Vi må holde et øye med spørsmålet om mulige sanksjoner – og det gjør vi veldig intensivt. Og selvfølgelig må vi også holde et øye med spørsmålet om avskrekking, og konsistens – og det gjør vi også,» sa Lambrecht. Hun rapporterte: «For eksempel, Tyskland har økt hurtigreaksjonsstyrkens beredskap.» Dette var et «viktig signal om at vi også handler, når dét er nødvendig». Selvfølgelig, de ville fortsette å snakke med Moskva, men «det kan ikke være slik at Russland forteller NATO-partnere hvordan de har å posisjonere seg».

Dette er mer enn provoserende. Åtti år etter Det tredje rikes utslettelseskrig mot Sovjetunionen benekter den tyske forsvarsministeren Russland retten engang til å kritisere den truende militæroppbyggingen ved landets grense. Utplasseringen av tyske kamptropper i Øst-Europa er direkte i tradisjonen til Det tyske rikets og naziregimets imperialistiske stormaktspolitikk.

Før hennes besøk hevdet Lambrecht i et intervju med avisa Bild at Russland var «aggressoren». Dette er ei åpenbar løgn. NATO-maktene har siden Sovjetunionens oppløsing systematisk omringet Russland. I Ukraina organiserte Washington og Berlin tidlig i 2014 et kupp mot pro-Russland-presidenten Viktor Janukovitsj, i nært samarbeid med landets fascistiske krefter. Siden den gang har imperialistmaktene brukt Russlands primært defensive reaksjon til systematisk å fremme kursen for krig og opprusting.

NATOs væpnede styrkers «utmerkede samarbeid» i Øst-Europa, som Lambrecht hyllet, tar i tiltakende grad form av direkte krigsforberedelser mot Russland. «Iron Wolf, Saber Strike, Flaming Thunder eller Eager Leopard – kampøvelser finner regelmessig sted ved Enhanced Forward Presence,» kommenterer en artikkel på den tyske hærens offisielle nettside, under tittelen «EFP: Alliance Defense at the Eastern flanke» [Forsterket Framskutt Tilstedeværelse: Allianseforsvar ved østflanken]. Der står det at i «kampøvelser og manøvrer» trener de «mange scenarioer – fra hus- og posisjonskamper, til det å kunne forsinke en fiende som nærmer seg».

Faktisk er det NATO-enhetene som vedvarende rykker fram. Ifølge en rapport i Der Spiegel foreslo USAs general Tod D. Wolters, den øverste allierte sjefen for Europa (Saceur; Supreme Allied Commander for Europe), for få dager siden i en hemmelig videokonferanse med militærlederne for de allierte NATO-maktene, tilsvarende den i de baltiske statene og Polen, også å opprette «kampgrupper» i Romania og Bulgaria innen rammeverket av EFP [‘Forsterket Framskutt Tilstedeværelse’].

De allerede eksisterende «kampgruppene» ble etablert i 2017. Hver av dem er sammensatt av rundt 1 000 soldater, og er bevæpnet til tennene. Den tyskledede kampgruppa i Litauen har siden august vært ledet av den tysk-nederlandske tanksbataljonen 414, fra Lohheide (Niedersachsen), i det som nå er den tiende roteringen. Den støttes av andre enheter, deriblant deler av Panzer Pioneer Battalion 130 fra Minden, og av 43rd Mechanized Brigade fra Havelte. Ifølge den tyske hæren er de utstyrt «med et stort antall store kjøretøy, inkludert flere dusin tanks (kamp, gjenvinning, pioner, brolegging og pansrede personellbærere).»

Den tyske styringsklassen baserer seg direkte på fasciststyrker i dens militærmarsj mot øst. I sommer ble en komplett pansret infanteripelotong i Litauen beordret tilbake til Tyskland før tiden var omme, etter at det ble kjent at soldater hadde sunget en bursdagssang for Adolf Hitler og hadde vakt oppmerksomhet gjennom rasistiske og sexistiske angrep. Det er kjent at det eksisterer omfattende høyreekstreme nettverk i den tyske hæren. De blir systematisk beskyttet, og anvendes av styringsklassen for å framtvinge tilbakeføringen av tysk militarisme, internt og eksternt.

Lambrechts intervju med Bild levner ingen tvil om at trafikklys-koalisjonen på alle måter ytterligere vil eskalere bevæpningen og krigskursen fra [den foregående] storkoalisjonen. På spørsmål fra avisa om hun var klar til å «sende tyske soldater til Ukraina», utelukket hun det ikke. Man må «uttømme alle muligheter for diplomati og økonomiske sanksjoner. Og alle videre skritt må koordineres tett i alliansen.»

I likhet med hva Tysklands nye utenriksminister Annalena Baerbock, fra De Grønne, sa i et tidligere intervju, ga Lambrecht også full støtte for tysk nukleær deltakelse, og truet indirekte Russland med atomvåpen. Tyskland vil erstatte «luftvåpenets [kampfly] som ville bære amerikanske atomvåpen til deres mål» innen 2030, med nye kampfly som er i stand til å føre atomvåpen, sa forsvarsministeren. Ved å gjøre det, ville hun «veie alle alternativer». Hva angår kampflyet Eurofighter, er det nødvendig å «få avklart om, og i tilfelle hvor raskt USA vil kunne sertifisere flytypen for atomvåpen». Tyskland ville derfor «gjøre lurt i også konsekvent å undersøke en europeisk løsning».

Den tyske styringsklassen forfølger det erklærte målet å få organisert Europa under tysk ledelse, for å kunne hevde sine økonomiske og geostrategiske interesser mot de andre stormaktene. Det fordrer et massivt opprustingsprogram. På spørsmål fra Bild om hun «står bak NATO-målet om å bruke 2 prosent av BNP på forsvaret,» svarte Lambrecht: «Jeg står bak 3 prosent-målet, som avtalt i vår koalisjonsavtale, og som omfatter våre utlegg til militæret, diplomatiet og utviklingsorienteringer.» Det er «godt at [den nye sosialdemokratiske kansleren] Olaf Scholz har gjort det klart at han ønsker å gi den tyske hæren bedre økonomiske ressurser innenfor omfanget av budsjettet.»

Midt under pandemien er dette en dobbel krigserklæring mot landets befolkning. Mens det angivelig ikke foreligger ressurser til å kunne bekjempe Covid-19, og tusener dør hver uke bare i Tyskland, skal ytterligere flere titalls milliarder tilgjengeliggjøres for militæret for å forberede kriger som kan koste enda flere liv og kan forårsake ødeleggelsen av hele planeten. Arbeiderklassen må gripe inn i denne politiske utviklingen, på grunnlag av et uavhengig sosialistisk program, for å få stoppet denne overhengende faren.