Tretti år etter den stalinistiske oppløsingen av Sovjetunionen i 1991 prøver den russiske staten å forby all forskning på stalinismens forbrytelser. Russlands Høyesterett avsa 28. desember en dom som bekreftet regjeringsanbefalingen fra 11. november, at International Memorial, en menneskerettsorganisasjon sentralt involvert i å dokumentere og avsløre stalinismens forbrytelser, skal likvideres og nedlegges, for angivelig å ha brutt landets lover om «utenlandske agenter».

Memorial ble grunnlagt midt under stalinismens terminale krise i 1987, og har opprettet flere databaser med navn og biografisk informasjon over mer enn 3 millioner ofre for stalinismens Store terror. Datainnføringene besørger også ofte informasjon om, og lenker til relaterte arkivbeholdninger og annet kildemateriale. Memorials eget arkiv inkluderer de personlige opptegnelsene (‘lichnye dela’) om 60 000 ofre for terroren, så vel som materiale fra medlemmer av den sovjetiske dissidentbevegelsen; organisasjonens biblioteket består av mer enn 40 000 bind, mange av dem sjeldne utgivelser. Organisasjonen driver også et museum, som har arrangert mange viktige utstillinger og arrangement opp gjennom årene. Alt dette ville bli likvidert skulle rettskjennelsen bli stående.

Russlands Høyesterett beordret nedstengingen av alle Memorials mange regionale avdelinger, som har vært involvert i å bistå overlevende fra terroren og ofrenes etterkommere, og har satt opp lokale utstillinger og foretatt utgravingsarbeider ved rettersteder for massehenrettelser. Memorial publiserte en kraftfull uttalelse [russisk tekst] som opponerte mot rettskjennelsen, og kunngjorde at organisasjonen anker beslutningen.

Bare dagen før tirsdagens domfelling forlenget en annen russisk domstol fengselsstraffen til historikeren Jurij Dmitrijev, som har jobbet med Memorials avdeling i Karelen, til 15 år. Under betingelser av en rasende pandemi er rettskjennelsen mot Dmitrijev, som er 65 år og har dårlig helse, ensbetydende med en dødsdom.

Det kan ikke være noen tvil om at rettssaken mot Memorial ble orkestrert på de høyeste nivåene i den russiske staten. Påtalemyndighetenes sak ble støttet av Russlands justisdepartement og Roskomnadzor, den føderale tjenesten for tilsyn med kommunikasjon, informasjonsteknologi og massemedier.

Russlands president Vladimir Putin fordømte 9. desember Memorial offentlig, for angivelig å støtte «terroristiske og ekstremistiske» grupper, der hans presidentkontor tidligere har foregitt uvitenhet om saken mot organisasjonen. Putin anklaget også Memorial for å ha brutt sine «humanistiske idealer» fordi organisasjonen, som er sterkt underbemannet, ved et uhell hadde inkludert navnene på tre nazikollaboratører på deres nettside, en feil som raskt ble korrigert.

Påtalemyndighetens aktor Alexei Zhafyarov gjorde under tirsdagens rettsmøte ingen forsøk på å skjule de politiske motivene bak forfølgelsen av Memorial. Han beskyldte Memorial for å ha begått forbrytelsen «å kritisere statlige myndigheter», og uttalte: «Det er åpenbart at Memorial forvrenger det historiske minnet om Den store patriotiske krigen [den andre verdenskrig] og skaper et falskt bilde av Sovjetunionen som en terroriststat, ved å engasjere seg i spekulasjoner om undertrykking på 1900-tallet; og hvitvasker og rehabiliterer nazikriminelle som har sovjetborgeres blod på deres hender.» [uthevelse tillagt]

Disse nystalinistiske løgnene og bakvaskelsene må avvises! Arbeidere må gå sammen for å forhindre likvideringen av Memorial og organisasjonens uvurderlige arkiver, og for å kreve den umiddelbare løslatelsen av Jurij Dmitrijev.

De politiske forskjellene mellom WSWS og Russlands liberale opposisjon, som Memorials ledelse har tilknytninger til, er godt dokumentert. Men det er ikke dette denne saken handler om. Med sitt arbeid har Memorial gått på tvers av Putin-regimets bestrebelser for å rehabilitere og berettige Stalins forbrytelser. Forsvaret av Memorial er forsvaret for tilgangen til den historiske sannheten om stalinismens forbrytelser.

Den store terroren på 1930-tallet resulterte i mord av mer enn én million mennesker, og fengslingen av ytterligere millioner i arbeidsleirer. I det som utgjorde et politisk genocid ble hele generasjoner av revolusjonære utradert, først og fremst de som ledet Oktoberrevolusjonen og Venstreopposisjonens kamp mot stalinismen. Leo Trotskij, sammen med Lenin revolusjonens medleder, og Joseph Stalins hovedmotstander, ble i august 1940 myrdet av en GPU-agent i Mexico.

Det russiske oligarkiet sporer sine røtter tilbake til denne voldelige historiske reaksjonen mot verdens første seirende sosialistiske revolusjon. Oligarkiet frykter at gjenoppblomstringen av klassekampen internasjonalt skal gjenopplive interessen for 1917-revolusjonens opprinnelse og skjebne, og for Leo Trotskijs kamp mot stalinismen. De søker å få blokkert for dette ved å undertrykke den historiske sannheten og ved å opprettholde den stalinistiske historieforfalskningen.

På det 12. plenum for Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) i mars 1992, understreket David North: [lenke til engelsk tekst]

«Dersom man tar i betraktning innvirkningen av stalinismens forbrytelser på arbeiderklassens politiske utvikling, da må man si at ingen politisk kraft har noen gang hatt en så ødeleggende effekt på menneskehetens progressive utvikling. Hitler var det han var. Han var en fascist, en imperialistpolitiker. Men Stalin og sovjetbyråkratiet, så vel som de stalinistiske massepartiene over hele verden, hevdet å tale i Oktoberrevolusjonens navn. … Hva var det Stalin forsøkte å gjøre? Man kan ikke forklare massedrapene som noe annet enn et forsøk på å utslette alle spor av marxistisk kultur innen arbeiderklassen og i samfunnet. … Hensikten med dette massemordet var utryddingen av individene som legemliggjorde det revolusjonære politiske, sosiale og kulturelle miljøet som hadde produsert oktober 1917. Jeg tror ikke det er mulig å forstå hva som har funnet sted det siste året [i 1991] dersom man ikke forstår denne forbrytelsens omfang. … For å kunne svare på løgna at stalinisme er marxisme, fordres det at vi avslører stalinismens misgjerninger. For å kunne vite hva stalinisme er, må man vise hvem stalinismen myrdet. Vi må svare på spørsmålet: Mot hvilken fiende rettet stalinismen sine mest forferdelige slag?»

Titusenvis av revolusjonære, deriblant tusenvis av trotskister som ikke ville kapitulere for stalinismen, har blitt slettet fra arbeiderklassens historiske minne. Deres stolte historikk for politisk kamp, og deres ofte fremragende og omfangsrike forfatterskap forblir nesten helt ukjent.

Informasjonen i Memorials databaser, så vel som i organisasjonens arkiver og bibliotek, er uunnværlige kilder for forskningen på Sovjetunionens og den internasjonale arbeiderbevegelsens historie på 1920- og 1930-tallet.

Utgravingsarbeidet på de mest notoriske retterstedene for massehenrettelser under Den store terroren – deriblant gravplassen Kommunarka [engelsk tekst] – har så godt som hele tiden blitt utført med bistand fra Memorial. Og organisasjonen har hjulpet terrorofrenes familier til å få vite om deres slektningers skjebner, og til å kunne oppnå deres rehabilitering.

Putin-regimets kalkyle er at med denne dommen kan de få intimidert arbeiderklassen og historikerne. Ytterligere angrep på historiske institusjoner og arkiver vil bli forberedt.

Rettsforfølgelsen av Memorial har skapt et ramaskrik, ikke minst blant elever på videregåendeskoler og studenter på høyskolene, så vel som blant kunstnere og arbeidere. Ei ung kvinne beskrev likvideringen av Memorial som et «forsøk på å slette ut min hukommelse». Disse innledende uttrykkene for motstand mot historieforfalskningen må kobles sammen med den voksende avskyen i befolkningen over tre tiår med sosial elendighet og reaksjon under kapitalismen. De historiske opptegnelsene som er avdekket og bevart av Memorial er, uavhengig av organisasjonens politiske synspunkter, avgjørende for å vekke arbeiderklassens historiske bevissthet.