Russlands FN-ambassadør Vassily Nebenzia beskyldte i en debatt i FNs sikkerhetsråd om den tiltakende krisen i Øst-Europa USA for å «piske opp spenninger» og forsøke å framprovosere en russisk invasjon av Ukraina.

«Diskusjonene om en trussel om krig er i seg selv provoserende,» sa han. Han henvendte seg til USAs FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield, og fortsatte: «Du skyver nesten på for dette. Du vil at det skal skje. Du venter på at det skal skje, som om du ønsker å få dine ord til å bli en realitet.»

Nebenzia refererte til det åpenbare ønsket fra Biden-administrasjonen om å bruke en produsert krigsskrekk for å avlede sosiale spenninger på hjemmebane, men han sa ingenting om de innenrikspolitiske betraktningene som driver amerikansk imperialismes utenrikspolitikk.

Mer enn 900 000 amerikanere har dødd av Covid-19 siden pandemien brøt ut for to år siden, og det er voksende folkelig harme over det fortsatte pådrivet fra selskaps-Amerika og landets to politiske partier for å tvinge gjennom en gjenåpning av skoler og arbeidsplasser, for å maksimere utvinningen av profitt fra arbeiderklassen.

Han fortsatte, der han kritiserte uttalelsene fra amerikanske offisielle embetsrepresentanter om forestående krig, med at dette har destabilisert Ukrainas økonomi. «Dette til tross for det faktum at det ikke har blitt framsatt noen trussel om en planlagt invasjon inn i Ukraina fra noen russisk politikers eller offentlig persons lepper, gjennom hele denne perioden. Det er ikke framsatt noen trussel. Hele tiden har vi kategorisk avvist slike planer, og det samme skal vi gjøre akkurat nå. Enhver som hevder det motsatte villeder dere.»

Han fortsatte med å argumentere for at vestmaktene hadde satt i gang konflikten mellom Ukraina og Russland, da de «provoserte fram og støttet det blodige antikonstitusjonelle 2014-kuppet som brakte nasjonalister, russofober, fascister, nazister til makten. … De lager helter av folk som kjempet på Hitlers side, som tilintetgjorde jøder, polakker, ukrainere og russere.»

Han utfordret den amerikanske delegasjonen: «Siden våre amerikanske kolleger har innkalt oss i dag, la dem vise oss noe som helst bevis, bortsett fra dette narrativet om at Russland har til hensikt å angripe Ukraina. Vi husker faktisk dette, da utenriksminister Colin Powell i akkurat dette rommet vifet rundt et hetteglass med et uidentifisert stoff som angivelige bevis på tilstedeværelsen av masseødeleggelsesvåpen i Irak. De fant ingen våpen, men det som skjedde i det landet er godt kjent for enhver.»

Ambassadør Nebenzia fortsatte med å tiltale hykleriet fra USA og landets allierte, som kritiserte Russlands forflytninger av tropper på egen jord, mens de forholdt seg tause om amerikanske militæroperasjoner over hele verden. «Amerikanerne har rekorden for å ha tropper plassert utenfor deres territorium,» sa han sarkastisk. «Amerikanske tropper, rådgivere og våpen, inkludert atomvåpen, blir ofte utplassert tusenvis av kilometer unna, og vi snakker ikke engang om det faktum at at USAs militærsentre har drept hundretusenvis av sivile, på steder hvor de skulle bringe fred.»

Han refererte til USAs rutinemessige anvendelse av makt mot andre land uten Sikkerhetsrådets autorisering, og en utbredt utplassering av amerikanske militærstyrker rundt om i verden: «Det er uomtvistelige bevis på internett for at det er 750 amerikanske baser i mer enn 80 land i verden. Det totale antallet utplasserte amerikanske tropper, det er 175 000 tropper utplassert i utlandet.»

USAs ambassadør Linda Thomas-Greenfield var åpenbart på defensiven da hun henvendte seg til Sikkerhetsrådet, der hun argumenterte for at den russiske ambassadøren var engasjert i «falsk ekvivalens». Hun hevdet: «Det er ingen planer om å svekke Russland», selv om slike planer er åpent diskutert i amerikanske medier og i Den amerikanske kongressen.

Hun hevdet at det var forflytningen av russiske tropper, og Russlands krav om sikkerhetsgarantier, som eksempelvis en forsikring om at Ukraina ikke ville bli tatt med i NATO og ikke ville bli vertskap for utenlandske tropper, som var provoserende, ikke USAs kampanje for krigshysteri.

Thomas-Greenfield gjorde ingen forsøk på å motbevise Nebenzias uttalelser om USAs løgner før invasjonen av Irak, eller landets massive internasjonale militærutplassering, siden fakta er uangripelige og gjør tull og tøys av amerikanske erklæringer om at ingen land har rett til å styrte et annets regjering, eller nytegne internasjonale grenser.

Kinas ambassadør gjentok på nytt hans regjerings opposisjon mot en sesjon i Sikkerhetsrådet om Ukraina, og avviste USAs påstand om at russiske troppeforflytninger «utgjorde en trussel mot den internasjonale freden». Gitt russiske forsikringer om at det ikke er noen planer for militære aksjoner, og Ukrainas påstander langs lignende linjer, sa han: «Det vi har presserende behov for nå er rolig diplomati, men ikke mikrofondiplomati.»

Selv om alle de 15 medlemmene av Sikkerhetsrådet talte i løpet av den to-timer-lange debatten, var det bare en håndfull som gjentok amerikanske anklager om nært forestående russisk aggresjon mot Ukraina. De fleste av dem som talte oppfordret til fortsatte forhandlinger, og støttet den såkalte Normandie-prosessen, der statsledere fra Frankrike, Tyskland, Russland og Ukraina har pågående diskusjoner om konflikten, som startet med det høyreorienterte 2014-kuppet i Kiev.

USA og Storbritannia presset på for at debatten i Sikkerhetsrådet om Ukraina skulle holdes den 31. januar, fordi Russland overtar rådets roterende presidentskap for februar måned, og allerede hadde foreslått en presumptiv tidsplan for en gjennomgang av de pågående forhandlingene gjennom Minsk-prosessen, igangsatt for å håndtere borgerkrigen i det østlige Ukraina mellom prorussiske separatister og ukrainske regjeringsstyrker som nå har pågått i nesten åtte år.

Rådet stemte for å vedta debatten, et prosedyretiltak som ikke er gjenstand for de fem faste medlemmenes vetorett. Stemmeresultatet var 10-2, med tre medlemmer som avsto. Kina og Russland motsatte seg å avholde debatten, mens Kenya, India og Gabon avsto. Det var påkrevd ni stemmer for gjennomføring.

De vedvarende spenningene ble manifestert da fire land som hadde fått invitasjon til å delta på Sikkerhetsrådets sesjon ble invitert til å tale: Ukraina, Hviterussland, Polen og Litauen. Tre holdt rabiate antirussiske taler, mens Hviterussland er på linje med Moskva. Nebenzia forlot rådssalen da den ukrainske FN-ambassadøren Sergiyj Kyslytsya begynte å tale.

Til tross for den skoldende tiltalen av USAs hykleri og løgner levert av landets FN-ambassadør har den russiske regjeringen til president Vladimir Putin ingen annen politikk enn å søke en slags innordning med imperialistmaktene, og forsøkte å spille ut Frankrike og Tyskland mot USA. Putin, som representerer interessene til de gjennomkorrupte russiske milliardæroligarkene som bygde deres personlige formuer på kollapsen av Sovjetunionen, gjennom massiv plyndring av statlige ressurser, kan ikke gjøre noen folkelig appell til antikrigsentiment verken i USA, Europa eller for den saks skyld, innen Ukraina og Russland.

Samtalene mellom USA og Russland skal fortsette på tirsdag med en planlagt telefonsamtale mellom utenriksminister Antony Blinken og Russlands utenriksminister Sergei Lavrov. Det pågår også diskusjoner i Normandie-rammeverket, og diskusjoner via bakkanaler mellom Ukraina og Russland.

NATOs militærmanøvrer rettet mot Russland fortsetter i et akselerert tempo, inkludert det amerikanske luftforsvarets drivstofftankingsøvelser utført over det nordlige Finland, så vel som russiske marinemanøvrer i Svartehavet.

Det er også presserapporter i Russland og andre steder som sier at i kjølvannet av Ukrainas president Zelenskyjs uttalelser, der han kritiserte krigshysterikampanjen, forårsaket panikk og skadet hans lands økonomi, og at det var trekk på gang for å skyve ham ut. Disse var på forskjellige måter tilskrevet den amerikanske regjeringen, eller til fascistelementer innen politiet og de militære styrkene, som Azov-bataljonen.