Boris Johnson fortsetter å respondere på krisen hans statsministerpost står overfor ved å eskalere Storbritannias engasjement i USAs krigpådriv mot Russland.

Etter at han mandag igjen avviste oppfordringer i palamentet om hans avgang over «partygate»-skandalen, fløy Johnson i går til den ukrainske hovedstaden Kyiv, hvor han møtte president Volodymyr Zelenskyj for samtaler i Mariinsky-palasset.

Han meldte en tweet i forkant av reisen: «Som en venn og en demokratisk partner vil Storbritannia fortsette å opprettholde Ukrainas suverenitet, i konfrontasjon med dem som prøver å ødelegge landet.» I hans åpningserklæring til pressekonferansene etter samtalene advarte han om «den kanskje største demonstrasjonen av fiendtlighet mot Ukraina i vår levetid».

Johnson skrøyt av Storbritannias frontposisjon i antiRussland-kampanjen. «Storbritannia og andre land vil bli vurdert av Ukrainas befolkning og av verden etter hvordan vi responderer og hvordan vi hjelper,» sa han, og det var «absolutt nødvendig at den britiske regjeringen nå står fram [og] samler våre venner og partnere i vesten, på den måten vi er.»

Men hans forsøk på å innta en Churchill-aktig positur på verdensscenen fikk raskt problemer. I et sjeldent eksempel på journalistisk kompetanse var de første spørsmålene som ble stilt Johnson, fra BBC: «Har du gjort nok for selv å overleve? Har du gjort nok for å overtale tilstrekkelig mange kolleger til å redde din statsministerpost? Og i spørsmålet om Ukraina, hvorfor skal det internasjonale samfunnet ta ditt diplomati på alvor, når du er så opptatt hjemme at du velger å snakke med parlamentsmedlemmer foran å snakke med president Putin?»

Johnson ble tvunget til å kansellere en planlagt telefonsamtale med Putin på mandag for å håndtere offentliggjøringen av granskningsrapporten utarbeidet av senior embetsfunksjonær Sue Gray om fester holdt i Downing Street under pandeminedstengningene. Samtalen med den russiske presidenten har blitt omorganisert for i dag, etter at Putin avslo en forespørsel for tirsdag.

Johnson kontret: «Mitt fokus er helt og holdent på å levere det britiske folkets prioriteringer, og de inkluderer å sikre våre relasjoner til våre venner og allierte, og at våre venner og allierte er trygge.»

Den samme journalisten spurte Zelenskyj: «Tror du at statsministeren og hans amerikanske allierte overdriver trusselen fra Russland?»

Dette var en poengtert referanse til det nylige offentlige sammenstøtet mellom den ukrainske presidenten og USAs president Joe Biden, hvor USA insisterte på at en russisk invasjon var nært forestående, og Zelensky repliserte at det ikke var hans regjerings vurdering, og hvor han ba NATO-maktene ikke spre «panikk».

Zelenskyj tilslørte sitt svar for å spare Johnson ydmykelser, men reverserte ikke hans tidligere uttalelser, og repliserte: «Når det gjelder å overdrive eller undervurdere truslene, er det vanskelig å svare på ditt spørsmål. Ingen kan forutsi eller på forhånd vite hva som vil skje videre.»

Johnson ble satt på defensiven og tvunget til å komme tilbake til anliggendet seinere i konferansen.

«Jeg mener noen stilte spørsmålet tidligere: ‘overdrev vi trusselen, prøvde USA og Storbritannia på noen måte å gjøre mer ut av dette?’ Jeg må bare si at det ikke er den etterretningen vi ser. Det er en klar og tilstedeværende fare. Vi ser at store mengder tropper samles; vi ser alle typer operasjoner, som er i samsvar med en forestående militærkampanje.»

Påstander om uspesifisert «etterretning» sett av britiske embetsfunksjonærer og en «klar og tilstedeværende fare» minner ikke så reint lite om Storbritannias rolle i 2002 og 2003, som bagman for USAs krig mot Irak, berettiget med løgnaktige påstander om en overhengende trussel fra masseødeleggelsesvåpen – Weapons of Mass Destruction.

Storbritannia er direkte ansvarlig for den mest bredt diskrediterte «etterretningen», som hevder at en russisk invasjon er nært forestående, der pressemeldingen fra 22. januar hevder at Putin-regjeringen «forsøker å få installert en prorussisk leder i Kyiv mens den vurderer om de skal invadere og okkupere Ukraina.»

Dette var ikke den eneste forlegenheten Johnson måtte lide over Ukraina. På mandag deltok hans forsvarsminister Ben Wallace på en fellespressekonferanse med hans ungarske kollega Tibor Benko.

Wallace forsøkte å fremme rapportere planer om at NATO skulle sende flere kampgrupper til Romania, Bulgaria, Slovakia og Ungarn, og sa det var «viktig å signalisere til Putin at det han frykter, det vil si mer NATO nært Russland, ville være konsekvensen av å invadere Ukraina... Dette er grunnen til at Storbritannia tilbød NATO flere bakkestyrker, mer beredskap som avskrekking.»

Men på samme konferansen benektet Benko utplasseringen av NATO-tropper til Ungarn. Landets president Viktor Orban besøkte Moskva i går for høyprofilerte samtaler med Putin.

Johnsons opptreden på gårsdagens pressekonferanse gjorde det klart at hans respons på disse tilbakeslagene vil være å forskanse seg på Storbritannias forpliktelser for imperialistaggresjon.

Med sedvanlig hykleri hevdet han at Russland prøvde å «tegne sikkerhetskartet over Europa på nytt, og påtvinge verden et nytt Jalta, nye innflytelsessoner» ved å «holde en pistol mot Ukrainas hode». Faktisk er det NATO som har «tegnet sikkerhetskartet over Europa på nytt», ved å rykke hundrevis av kilometer mot Russlands grense, og NATO som har brukt Russlands anmodning om at denne trusselen mot landets sikkerhet trekkes tilbake som påskudd for en massiv militaristisk kampanje.

Med kravet at Russland «trer tilbake og velger diplomatiets vei», gjorde Johnson det klart at dette betydde å erkjenne Ukrainas rett til å bestemme «hvilke organisasjoner de vil være i», dvs. NATO.

Han truet også med at i tilfelle en provosert konflikt «vil Ukraina kjempe... Landet har 200 000 menn og kvinner under våpen, og de vil yte en veldig, veldig hard og blodig motstand.» Johnson fortsatte: «Jeg tror at foreldre, mødrene i Russland bør reflektere over dette.»

Han dreide nok en gang over til nasjonalistisk skryting, der han uttalte: «Siden 2015 har Storbritannia trent over 22 000 av Ukrainas militærpersonell og besørget £ 2,2 millioner med ikke-dødelig militærutstyr til Ukraina, for to uker siden sendte vi antitankvåpen for å styrke det ukrainske forsvaret ytterligere, og i dag har jeg kunngjort ytterligere £ 88 millioner med britisk finansiering for å støtte godt styresett, og energiuavhengighet.»

Det er for tiden rundt 100 britiske militærpersonell i Ukraina, som fortsatt utfører militærtrening.

I forrige uke ratifiserte det ukrainske parlamentet et lån fra Storbritannia på £ 1,7 milliarder designet for å finansiere utviklingen av landets marine, inkludert to minesveipere, åtte kanonbåter, en fregatt og annen marineinfrastruktur.

Zelenskyj understreket også den «store risikoen for enhver som skulle prøve å okkupere bare en liten bit av vårt territorium,» og la truende til: «Det ville bli en europeisk krig, en fullskala krig.»

Faren for en raskt utvidende konflikt ble understreket av den formelle kunngjøringen av en trilateral allianse mellom Storbritannia, Ukraina og Polen. Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba kommenterte: «Vi kan ikke forvente sikkerhet og velstand en gang i framtiden, når vi blir medlem av EU og NATO. Vi trenger begge deler i dag.»

Polens statsminister Mateusz Morawiecki sa i forrige uke under et møte med den ukrainske statsministeren: «Når vi lever nær en nabo som Russland, har vi følelsen av å leve ved foten av en vulkan,» og han lovet å besørge Ukraina kanoner, artilleriammunisjon, luftvernsystemer og overvåkingsdroner.