Sittende president Emmanuele Macron og Marine Le Pen multipliserer begge deres kyniske medieopptredener i forkant av den andre runden av det franske valget, for å sanke de stemmene som trengs for å bli valgt. I en andre runde som er for nært til å kunne forutsis henvender de to kandidatene seg nå til Jean Luc Mélenchons velgere, kandidaten for partiet Ukuelige Frankrike (LFI) [La France insoumise], som kom inn på tredjeplass i den første runden, med 22 prosent av stemmene.

Mot begge de to reaksjonære kandidatene oppfordrer Parti de l’égalité socialiste (PES) arbeidere og ungdommen til å avvise både Macron og Le Pen, og til å slåss for å mobilisere arbeiderklassen rundt en boikott av andrerunden av presidentvalget.

Macron, som i 2017 ble valgt med bred margin mot Marine Le Pen, da han fikk 66,1 prosent av oppslutningen mot hennes 33,9 prosent, er ikke lenger sikker på å bli gjenvalgt. I motsetning til forrige valg har ikke Macron noen store supporterreserver. De tradisjonelle partiene som regjerte under Den femte republikken, og som i 2017 oppfordret til en Macron-stemme, gaullistene i partiet Les Républicaines (LR) og sosialdemokratene fra Parti socialiste (PS), kollapset denne gangen med henholdsvis 4,8 prosent og 1,8 prosent. Selv de få gjenværende av deres velgere stemmer kanskje heller ikke på Macron.

Marine Le Pen er forventet å få stemmene til den høyreekstreme mediefiguren Eric Zemmour, som fikk 7 prosent oppslutning i første runde.

I media løftes nå muligheten fram for en seier for Marine Le Pen, der gapet mellom de to kandidatene blir mindre foran sisterunden av valget søndag 24. april. Den 12. mars sto Macron med 58 prosent på meningsmålingene; nå knappe to uker igjen til andre runde har Macron kun en oppslutning i meningsmålingene på 51,9 prosent.

En Macron-rådgiver fryktet før den første runden at et sluttoppgjør mellom Macron og Le Pen «ville bli en vanskelig duell», siden det ikke ville være noen felles «Republikansk front» dannet av alle de borgerlige partiene som er motstandere av nyfascistene. Bernard Sananès, leder av meningsmålingsinstitutt Elabe, sa: «Den republikanske fronten var allerede i trøbbel i 2017, men nå er den klinisk død.»

Ifølge en Odoxa-måling for L’Obs er det flere av franskmennene som vil stemme for å blokkere den ene av de to kandidatene, som nå vil blokkere for Emmanuel Macron (19 prosent), enn dem som vil blokkere for Marine Le Pen (18 prosent).

Begge kandidatenes potensielle seier er avhengig av Jean-Luc Mélenchons velgere. Han fikk 22 prosent av stemmene, og spesielt blant unge mennesker og arbeidere som motsetter seg krig og innstramminger. Mélenchon endte på førsteplass i Marseille og i hovedstadsområdet Paris, og han presterte bra i Lyon, der han ble nummer to, godt foran Le Pen og Les Verts – miljøpartiet som innehar borgermester-embetet i byen.

39 prosent av Jean-Luc Mélenchons velgere har til hensikt å stemme på Macron i andre runde, og 24 prosent på Le Pen, ifølge en meningsmåling. De resterende 37 prosent planlegger å avstå fra å stemme, dvs. stemme blankt eller nullere deres valgseddel.

Macron og Marine Le Pen forstår dette godt, og begge relanserer nå deres valgkamper, med appeller til Mélenchons velgere. Macron, som planlegger et svært upopulært pensjonskutt som vil heve pensjonsalderen til 65 år prøver kynisk å presentere et mer «omsorgsfullt» oppsyn, ifølge medlemmer av hans regjering. På sidelinja av et besøk til Nord-Frankrike sa han også at han «ikke ville utelukke en folkeavstemming om hvilken som helst reform overhodet», inkludert pensjonskuttene.

Macron understreket at han har til hensikt å jobbe tett med fagforeningene. «Det er en siste frist for [å heve pensjonsalderen til] 65 år i 2031, men dersom det ikke blir noen enighet om det, og jeg føler at situasjonen er for spent, da er jeg klar til å ta det opp til revurdering. Jeg har til hensikt å diskutere dette umiddelbart, med de politiske partiene og med fagforeningene.»

Han skal blant annet til Marseille, den sørlige byen som stemte på Mélenchon i første valgrunde. Nå onsdag morgen på France2 angrep han uttalelsene til Marine Le Pen om journalister i «Quotidien», og om dødsstraff. Han kritiserte Le Pens «metode som består i å endre Konstitusjonen under påskudd av å konsultere folket, som består i å velge ut journalister, som består i å fortelle oss den samme dagen: «Vil jeg gjeninnføre dødsstraff? Jeg er ikke imot det, med mindre, selvfølgelig, vi setter folk i fengsel for livstid.»

Tirsdag sa Marine Le Pen under en pressekonferanse i Vernon at hun ønsket å «revitalisere» Frankrikes institusjoner og demokratiske funksjoner, og foreslo en «referendumsrevolusjon». Hun la til: «Et referendum er ikke farlig, det å gi folk medbestemmelse er ikke farlig, det som er farlig er å ikke gi dem det.»

Foran journalistene kritiserte hun også Macrons pensjonsreform, og hans manøvrering for å få venstresidens stemmer. «Det er ingenting å forvente av Emmanuel Macron på dette området. I virkeligheten er han besatt av pensjonering ved 65 år: Det er alt han snakker om, det er alt han planlegger, og han var veldig ulykkelig i løpet av de siste fem årene for at han ikke kunne få gjennomført den reformen. Alle franskmenn er ekstremt intelligente, alle har forstått at dette er Emmanuel Macrons manøvrer for å prøve å gjenopprette, eller i det minste å dempe motstanden fra venstreorienterte velgere.»

Marine Le Pen sa på TF1 at hun hadde «det mest beskyttende programmet» for det franske folket, og hun berømmet «den generelle helheten i hennes program». Onsdag morgen dro hun til en sementfabrikk der hun advarte for at Frankrike «står overfor en mur av inflasjon som kommer. ... Prisene stiger, de vil stige i ukene som kommer. Det er en form for fornektelse fra regjeringen. Macrons Frankrike er et Frankrike som kommer til å stoppe opp.»

Arbeidere og unge mennesker har ikke noe som helst å forvente seg, verken fra Macron eller Marine Le Pen, uansett Macrons kritikk av Le Pens politikk for å være av en ekstremt høyrekarakter, eller Le Pens angrep på Macrons sosialpolitiske orienteringer.

Macron har ført en voldsomt reaksjonær politikk. Ved dekret påla han arbeidsloven som letter masseoppsigelser og kuttet jernbanearbeideres lønninger. Konfrontert med hans egen upopularitet har han dyrket det ytre høyre, og hyllet nazikollaboratøren og diktatoren Philippe Pétain mot «gul vest»-bevegelsen. Hans innenriksminister Gérald Darmanin, en sympatisør av den høyreekstreme monarkistorganisasjonen Action française, laget en lov som påla muslimske foreninger diskriminerende forpliktelser, og kalte til-og-med Le Pen «myk» på islam.

På den globale Covid-19-pandemien fulgte han den europeiske politikken om å «leve med viruset», som har ført til 1,8 millioner dødsofre i Europa.

Denne skitne historikken gjør det nå mulig for Le Pen å posere som en forsvarer av befolkningens sosiale rettigheter. Le Pen er imidlertid en nyfascist som, dersom hun blir valgt, vil føre en politikk like blodig som Macrons, medregnet drastiske angrep på immigranters rettigheter. Hennes politikk, i likhet med Macrons, skulle han bli gjenvalgt, vil framfor alt bli formet av NATOs pådriver for krig med Russland, global inflasjon og de forferdelige tapene forårsaket av pandemien over hele verden.

Parti de l’égalité socialiste (PES) har meldt en oppfordring til aktiv boikott av andre valgrunde, og en uavhengig politisk mobilisering av arbeiderklassen som alternativ til disse to reaksjonære kandidatene. Oppfordringen er uatskillelig fra mobiliseringen av arbeidere mot imperialistkrig, mot styringselitens antivitenskapelige politikk relatert pandemien, og mot finansaristokratiets plyndring av samfunnet.