WSWS har ved ei rekke anledninger kommentert den årlige middagen til Det hvite hus’ korrespondentforening (WHCA) [White House Correspondents Association], som samler tusener av journalister fra selskapsmediene, politikere og Hollywood- og Wall Street-figurer til en årlig feiring av medias underordning til CIA og kapitalistpolitikk.
Som regel er begivenheten en fullkommen konformitet, men ved sjeldne anledninger bryter virkeligheten gjennom, og millionær-kommentaorer og nyhetsankere blir konfrontert med en viss kritikk av deres underdanighet overfor krigsforbryterne i Det hvite hus. Som en hovedregel skjer det bare når krigsforbryteren er Republikaner.
I 2006 leverte Stephen Colbert et skarpt angrep [engelsk tekst] på både president George W. Bush og medieapologetene for Irak-krigen – mens Bush selv satt glisende bare få fot unna ham. Vi bemerket både den kalde responsen i mediedekningen av begivenheten og endringen året etter, da WHCA hentet inn imitatoren Rich Little for å underholde, i trygg forvisning om at hans intetsigende opptreden ikke ville vekke noen irritasjon fra Det hvite hus.
I påfølgende år bemerket vi det samlede pressekorpsets fullstendige underordning til Obamas Hvite hus, selv da Obama gjennomførte det mest intense [engelsk tekst] tilslaget mot lekkasjer til media som noen administrasjon i USAs historie har gjort, medregnet rettsforfølgelsen av flere journalister.
Da komikeren Michelle Wolf [engelsk tekst] med en viss effektivitet i 2018 spiddet både Trump-administrasjonen og media, og erklærte «dere later som om dere hater ham, men jeg tror dere elsker ham», bemerket vi den fiendtlige presseresponsen. Det var til-og-med forslag om at Wolf på en eller annen måte hadde begått et overgrep mot det kvinnelige kjønn, ved å stemple Trump-assistenten Kellyanne Conway og Sara Huckabee Sanders, pressesekretæren i Det hvite hus, som løgnere.
Et år seinere kommenterte vi det fullstendige hykleriet i påstandene om at selskapsmediene forsvarer pressefriheten, da de forsamlede journalistene forholdt seg tause om fengslingen av WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange og US Army-menige Chelsea Manning, som lekket knusende informasjon om amerikanske krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan.
Disse tendensene til konformitet, hykleri og underdanighet til Det demokratiske partiet og kapitaliststaten ble stilt fullt til skue nå lørdag på 2022-utgaven av middagsselskapet til Det hvite hus’ korrespondentforening (WHCA), med det spesielle tillegget at dette var det første av deres event som ble avholdt på tre år, på grunn av påtvungne avbrudd grunnet Covid-19-pandemien.
Det var også det første arrangementet på seks år som hadde deltakelse av den amerikanske presidenten, da Donald Trump boikottet eventet gjennom hele hans embetsperiode, der han fordømte media som en «folkefiende» og leverandør av «fake news». Med en Demokrat i Det hvite hus ble presidentdeltakelsen gjenopptatt, og de forsamlede mediekommentatorene var forhåndsdisponerte for å besørge et sympatisk innstilt publikum.
I hans åpningskommentarer, som var en relativt kort resitering av flaue vitser forberedt av Det hvite hus’ taleskrivere, bemerket president Joe Biden: «Vi har kommet hit for å besvare et viktig spørsmål alle stiller her seg: Hvorfor i helvete gjør vi fortsatt dette?» Han refererte til faren for infeksjon etter forrige måneds middagsevent på Gridiron Club, et tilsvarende, men noe mindre Washington-event, som resulterte i at ti prosent av detakerne ble smittet med Covid-19.
Komikeren Trevor Noah, kveldens vert, tok opp det samme anliggendet. «Det er min store ære å få tale i kveld, på nasjonens mest distingverte supersprederevent,» sa han, og la til: «Nei, virkelig folkens: Hva gjør vi her?»
Om presedensen fra Gridiron Club holder stikk vil WHCA-gallaen, med deltakelse av 2 600 personer, resultere i nærmere 300 Covid-infeksjoner. Men til tross for spørsmålene fra Noah og Biden, sannsynligheten for masseinfeksjon anses faktisk som et positivt trekk ved eventet, ikke som en defekt.
De forsamlede millionærjournalistene og deres multimillionær- og milliardærsjefer har tilgang til det beste av helsetjenester man kan få for penger, inkludert de dyre terapeutiske medisinene. De kan anta de ikke er utsatt for noen reell fare, om de så skulle pådra seg infeksjon, som likevel er dødelig for den bredere befolkningen som ikke har råd til slik medisinsk behandling. Og pådro de seg viruset ville de selvfølgelig spre det vidt og bredt, og for andre forårsake en ukjent mengde lidelser og mulige død.
Biden-administrasjonen og den amerikanske styringsklassen som helhet har erklært at pandemien er over. De har stengt ned selv de enkleste bestrebelser for å dempe virusets innvirkninger. Alle skoler og arbeidsplasser er gjenåpnet slik at prosessen med å hente ut merverdi og profitter fra arbeiderklassen kan gjenopptas i fullt monn.
WHCA-middagsselskapet var ment å understreke at det ikke skal være ytterligere bekymring for en pandemi som allerede har infisert 80 millioner amerikanere og i USA tatt mer enn én million liv. Dette under betingelser av et nytt oppsving av antall infeksjoner over det meste av landet, nå med en ny, mer smittsom og mer virulent variant av SARS-CoV-2.
I dette tilfellet er budskapet om likegyldighet overfor pandemien ikke rettet mot den amerikanske offentligheten, som i liten grad tar hensyn til denne Washington-gallaen, men mot medieeliten – et virkemiddel for å forsterke instruksjonene de allerede har mottatt, om å slutte å dekke pandemien som en pågående trussel.
Biden prøvde å få det begge veier. Han deltok ikke på selve middagen, visstnok for å unngå eksponering for mengden, som selvfølgelig ikke kunne bruke munnbind når de spiste. Men han satt ved hovedbordet under alt av begivenhetene etterpå, da uten munnbind, i de 90 minuttene med sketsjer, vitser, taler og prisutdelinger, foran en ansamling som på tilsvarende måte var uten munnbind.
Den korte delen av Bidens bemerkninger som var alvorlige besto av å hylle den «frie pressen» fordi den har stilt opp og hyllet USAs pådriver for krig mot Russland i Ukraina. Det er ikke en eneste dissenterende stemme i det offisielle Washington, og det var ingen blant lørdagskveldens samling. Ikke én mediekommentator har reist faren for atomkrig forårsaket av de massive våpenforsendelsene fra NATO-landene, som respons på den russiske invasjonen.
Kveldens mest kyniske øyeblikk kom med Bidens konklusjon, der han introduserte Trevor Noah som kveldens vert, med ordene: «Nå skal du få anledning til grille presidenten, og i motsetning til i Moskva, du vil ikke bli fengslet.»
Dette kom fra lederen av en regjering som forfølger utleveringen av WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange, med målsetting om å fengsle ham for livstid. I motsetning til de forsamlede CIA- og Pentagon-stenografene, som tar diktater fra det militære etterretningsapparatet og forvandler det til avisartikler og fjernsynsdekning innrettet på å mobilisere opinionen bak amerikansk imperialismes forbrytelser, er Assange faktisk en reell journalist.
Han har modig avslørt amerikansk imperialismes forbrytelser, og for det har han vært utsatt for et tiår med isolering, etterfulgt av tre års fengsling i et britisk fengselshelvete underlagt maksimale sikkerhetsbestemmelser. Han står nå overfor den overhengende utleveringen til USA, der Biden-administrasjonen planlegger å stille ham for retten for påståtte brudd på spionasjeloven, som innebærer en fengselsdom på opptil 175 år.
De amerikanske selskapsmediene har droppet selv de mest overfladiske uttrykkene for bekymring om presedensen som skapes av forfølgelsen av Assange, men hans rettsforfølgelse, domfellelse og fengsling i USA ville utgjøre en dødsdom for pressefriheten.
Selvfølgelig, for hva media angår, Assange har brutt et av deres kardinalprinsipper. Nemlig «retten» til IKKE å publisere når CIA, Pentagon eller Det hvite hus anmoder om å tilbakeholde informasjon fra det amerikanske folk, informasjon som er relatert «nasjonal sikkerhet», dvs. det militære etterretningsapparatets pågående konspirasjoner og forbrytelser.
Resten av Bidens kommentarer kan kort oppsummeres. Han gjorde en spøk ut av pandemien, som har krevd 20 millioner liv internasjonalt. Han spøkte med Donald Trumps forsøk den 6. januar 2021 på å omvelte resultatene av presidentvalget, for å opprettholde seg selv ved makten. Og han spøkte om rollen til Fox News og andre ultrahøyre-medieutløp, som promoterer framveksten av en fascistbevegelse i USA, med Trump i spissen.
Ingenting av dette fornærmet hans publikum, som deler både hans useriøsitet og hans ønske om å forhindre det amerikanske folket fra å få tilgang til sannferdig informasjon om implikasjonene av pandemien, den pågående oppløsingen av amerikansk demokrati, og trusselen om en atomkrig.
Rundt selve middagsbegivenheten var et viktig innslag i helgen den endeløse runden med fester og gallaer arrangert av ulike mediemoguler, milliardærer og Washington-socialites. Det er verdt å referere dem som var tilstede på én middag, som ble arrangert av David og Katherine Bradley, mangemillionærer og tidligere eiere av Atlantic og andre mediebesittelser, og Laurene Powell Jobs, milliardærenka etter Apple-grunnlegger Steve Jobs, som kjøpte Atlantic fra dem.
De Politico kunne rapportere ble «spotted» der inkluderte ei rekke nasjonale offisielle sikkerhetsfunksjonærer, deriblant utenriksminister Antony Blinken, CIA-direktør Bill Burns, visejustisminister Lisa Monaco og Elizabeth Sherwood-Randall, sikkerhetsrådgiver i departementet for hjemlandsikkerhet, sammen med Det hvite hus’ pressesekretær Jen Psaki og flere andre kabinettrepresentanter. De som tilsluttet seg dem fra medieverdenen inkluderte Judy Woodruff, Jake Tapper, Wolf Blitzer, Jonathan Capehart, Katty Kay, John Dickerson, Jeffrey Goldberg, David Frum, erkekrigshisseren Anne Applebaum, og dusinvis andre.
Denne lista gir en eim av hele affæren, der CIA, agenturets politiske forfektere i Det demokratiske partiet og deres mediehoff går sammen i en obskøn feiring av det som går for å være «demokrati» i Amerika.