37 døde flyktninger, hundrevis såret, i spansk-marokkansk politimassakre ved grensa til Melilla

Spanias koalisjonsregjering av Sosialistpartiet (PSOE) og Podemos, har i samarbeid med det marokkanske politiet som fungerer som EUs grensevakter, utført en barbarisk massakre ved grensene til den spanske enklaven Melilla i Nord-Afrika.

Minst 37 migranter ble drept og ytterligere 150 ble skadet, da tusenvis av migranter og flyktninger forsøkte å krysse den marokkanske grensa til Melilla på fredag. Ifølge FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) kom mange av migrantene fra Tsjad, Niger, Sudan og Sør-Sudan, og ville være å anse som potensielle asylsøkere i henhold til folkeretten.

Dødsfallenes nøyaktige årsaker er fortsatt uavklarte. Noen av migrantene kan ha dødd av kvelning eller nedtråkking på grunn av den stor menneskemengdens stormløp som ble provosert fram av tåregassbeskytning og det marokkanske politiets batongangrep. Andre kan ha dødd av fall ned fra grensegjerdet: På stedet langs grensa der massakren fant sted er grensegjerdet fra 6 til 10 meter høyt. Andre kan ha blitt direkte drept av politiet som steinet dem, og slo dem med batonger.

Opptak tilgjengeliggjort av Al Jazeera viste dusinvis av mennesker som lå på bakken ved grensegjerdet, noen blødende og mange tilsynelatende livløse der marokkanske sikkerhetsstyrker sto over dem. I ett videoklipp ser det ut som en marokkansk sikkerhetsoffiser slår løs med batong på en person liggende på bakken.

En vesentlig politirepresjon utøvd av Spanias polititropper Guardia Civil og Policia Nacional skadet minst 60 migranter, to av dem som ble brakt til sykehus. Ifølge den spanske regjeringens representant i Melilla, samarbeidet politistyrker på de to sidene av grensa i «en fellesoperasjon», der de anvendte tåregass og fra begge sider stormet folkemengden med batonger.

Den marokkanske foreningen for menneskerettigheter (AMDH) sa mange av de sårede «ble etterlatt der uten hjelp i timevis, som nødvendigvis økte antallet dødsofre». Helena Maleno, grunnlegger av den spanske hjelpeorganisasjonen Caminando Fronteras, erklærte: «Ofrene fra Melilla-tragedien lå lidende i timevis under det grusomme påsynet fra dem som angivelig skal hjelpe dem, og ikke gjorde det...» Videoer lagt ut på nettet av elDiario.es og Público viser videoklipp av 500 migranter som hadde krysset grensa inn til Spania, med marokkanske sikkerhetsstyrker som befant seg inne på spansk territorium som banket løs på migrantene, pågrep dem og tvangsreturnerte dem. Marokkanske sikkerhetsstyrkers mulighet til å krysse inn på spansk territorium er betinget av deres samarbeid med medlemmer Spanias Guardia Civil og Policia Nacional. Bare 133 flyktninger er p.t. igjen inne i Melilla, mens resten har blitt tvungent utvist.

Enkelte bilder, filmet av elDiario.es i tidsperioden 11:00 til 12:00, viser to marokkanske grensegendarmer på taket av et spansk sjekkpunkt, der de etter tur kaster stein og prøver treffe en migrant som befinner seg overskrevs på toppen av grensegjerdet.

Fotojournalisten Javier Bernardo uttalte til Público: «Migranter som klarte å krysse ble straks omringet av Policia Nacional og Guardia Civil, som skjøv dem mot den marokkanske siden. Noen klarte å komme seg løs og løp lenger inn i Melilla. … Jeg ble overrasket da jeg så de marokkanske styrkenes grønne hjelmer på den spanske siden av gjerdet. De spanske agentene var i trøbbel, det var mange mennesker der på et veldig trangt område. Jeg ble overrasket over å se marokkanske polititropper på spansk jord holde tilbake, angripe og returnere migranter. Det er første gang jeg har sett dette, på fire år i Melilla.» Søndag kveld brøyt det ut protester over hele Spania mot massakren – i byene Barcelona, Madrid, Valencia, Bilbao, Badajoz, Cáceres, Sevilla, Granada, Cádiz, Mataró og Zaragoza.

Disse grufulle scenene vitner om Den europeiske unionens (EU) barbariske karakter. Mot øst har NATOs stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina ført til titusenvis av dødsfall og millioner av flyktninger. I sør setter EU opp den fulle styrken av sin politi-militær-maskin mot migranter, der hvert år tusenvis blir etterlatt for å drukne i Middelhavet.

Spanias statsminister Pedro Sánchez hyllet faktisk massakren. Mannen som da han kom til makten ved midten av 2018 ble promotert i media for å ha en mer «human» politikk overfor migranter, han hyllet nå politiet, og fordømte ofrene med ord som kunne vært ytret av en hvilken som helst høyreekstreme leder, fra USAs tidligere president Donald Trump til Santiago Abascal fra Spanias fascistparti Vox.

Sánchez fordømte migrantenes forsøk på massekryssing som et «voldelig angrep» og et «angrep på den territorielle integriteten» til Spania. Han klandret kynisk menneskehandlere, og sa: «Om det er noen som er ansvarlige for alt som ser ut til å ha funnet sted ved denne grensa, da er det mafiaene som handler med mennesker.»

Enda mer avskyelige var imidlertid Podemos’ falske oppfordringer om en etterforskning. Podemos forlangte en «umiddelbar og uavhengig» EU-granskning, av sin egen regjering, for å klargjøre «de skremmende bildene av vold og alvorlige menneskerettighetsovertramp fra grensemyndighetenes side». Visestatsminister og de facto Podemos-leder Yolanda Díaz sendte hennes «kondolanser til ofrenes kjære».

Pablo Echenique, Podemos’ parlamentariske talsmann, prøvde å avlede oppmerksomheten ved å fordreie massakren til rasisme og med det klandre Marokko. Han tvitret: «Dersom de var blonde og europeiske, da ville det nå vært nødsmøter på høyeste nivå, fjernsynsspesialer om ofrenes livshistorier og deres familier, og et totalt brudd i relasjoner med det landet som var ansvarlig for politiaksjonen som forårsaket denne tragedien.»

Men, som Echenique faktisk meget godt vet, imperialistmedienes propaganda-påståtte sympati med ukrainske flyktninger søker bare å promotere krig mot Russland, som Podemos støtter fullt ut. Den offisielle behandlingen av ukrainske flyktninger har i realiteten vært helt forskjellig, der det ene EU-landet etter det andre har kuttet [engelsk tekst] deres sosialytelser og bidrag. Et av de verste har vært Spania, hvor myndighetene har mottatt et stort antall klager fra ukrainere, om overgrep og dårlig behandling. Bare 6,5 prosent av de 47 000 ukrainske flyktningene i Spania har funnet seg arbeid, hovedsakelig sesongbaserte jobber tilknyttet appelsininnhøstingen.

Podemos International Area uttalte at tidspunktet for massakren «ikke var tilfeldig», ettersom den fant sted bare dager før NATO-toppmøtet i Madrid, hvor den sørlige grensen og høyningen av militærutgiftene vil bli diskutert.

Denne uttalelsen reiser direkte spørsmålet om Podemos’ medvirkning til massakren. På NATO-toppmøtet krever PSOE-Podemos-regjeringen at NATO anser migrasjon som en «hybrid trussel», som berettiger økt undertrykkelse av flyktninger og imperialistintervensjoner i Afrika. Dersom denne massakren «ikke var tilfeldig», er spørsmålet om PSOE og Podemos oppmuntret til at tildragelsen skulle finne sted for å berettige de planene de skal kunngjøre på NATO-toppmøtet.

Brutaliteten forevis av EU, PSOE-Podemos-regjeringen og deres marokkanske politiallierte mot flyktninger må av arbeiderklassen tas som en advarsel. Midt under inflasjon som er ute av kontroll, millioner av dødsfall som kunne vært forhindret på grunn av kapitalismens elendige adressering av Covid-19-pandemien, og NATOs krig med Russland, går styringsklassen raskt i retning av diktatur.

Melilla-massakren er bare den siste uhyrligheten PSOE-Podemos-regjeringen har utført mot flyktninger. Titusener har omkommet på deres risikable reiser. Mer enn 1 109 migranter døde i fjor i deres forsøk på å nå fram til Kanariøyene. De som klarer å nå fram til øyene blir straks internert i konsentrasjonsleirer bygget av PSOE-Podemos-regjeringen.

Regjeringen reagerte i fjor, støttet av EU, på desperate migranter som krysset grensa fra Marokko til Spania ved å utplassere hæren, spesialstyrker og antiopprørspoliti for å runde opp og utvise tusenvis av desperate menn, kvinner og barn, etter å ha nektet dem mat og medisinsk behandling.

Som WSWS advarte ville volden anvendt mot migranter snart nok bli vendt mot arbeiderne. Få måneder seinere satte koalisjonsregjeringen av Sosialistpartiet (PSOE) og Podemos inn pansrede kjøretøy og opprørspoliti mot streikende metallarbeidere i Cádiz; i april mobiliserte den 23 000 polititropper for å knuse en trailersjåførstreik mot stigende drivstoffpriser, midt under NATOs krig mot Russland i Ukraina. Nå mobiliserer Spania 20 000 polititropper og militærpersonell for å sikre kontroll i gatene under NATO-toppmøtet i Madrid.

Den sympatien for migranter som millioner av arbeidere over hele Europa gir uttrykk for, avslører antiflyktningepolitikken til PSOE-Podemos-regjeringen og EU som fullstendig antidemokratisk.

Loading