World Socialist Web Site støtter Will Lehmans kampanje for president for [den amerikanske bilarbeiderfagforeningen] United Auto Workers (UAW), og oppfordrer til en bredest mulig støtte for den blant arbeidere i USA og internasjonalt. Lehman, en sosialist og 34-år-gammel arbeider ved Mack Trucks’ monteringsanlegg i Macungie, Pennsylvania, lanserte sin kampanje med en videoerklæring i forrige uke.
Lehman forklarer i sin video at formålet med hans kampanje er å utvikle et arbeideropprør på grunnplanet mot UAWs byråkratiske apparat, som del av arbeideres kontraoffensiv på tvers av USA og internasjonalt.
Lehman slår fast: «Min valgkamp er forskjellig fra alle andre fordi jeg insisterer på at det å erstatte én byråkrat med en annen ikke vil endre noe av byråkratiets karakter, verken på nivåene ‘internasjonal’ eller lokalt, for hva det angår UAW. Endring vil bare finne sted i den grad vi organiserer vår uavhengige styrke, gjennom etableringen av grunnplankomitéer som er sammensatt av og kontrollert av arbeidere, og ikke av byråkrater.»
For å rive ned det massive UAW-byråkratiet og bryte dets kvelertak over arbeidere framsetter Lehmans plattform ei rekke krav. Disse inkluderer:
• Elimineringen av stillingene og de oppsvulmede lønningene til direktører og andre offisielle embetsfunksjonærer, som gjør seg sekssifrede beløp for ikke annet enn å selge ut arbeidere;
• En slutt på «fellesopplærings»-programmene operert av UAW og Big Three [de tre store amerikanske bilprodusentene GM, Ford og Stellantis], som har vært en kanal for selskapenes finansiering av UAW for milliarder av dollar;
• Arbeideres kontroll og tilsyn med alle kontraktsforhandlinger, stemmeopptellinger og sikkerhetstiltak på arbeidsplassene;
• Utarbeidelsen av et program basert på hva arbeidere faktisk trenger, deriblant store lønnsøkninger, avskaffelsen av alle nivåinndelinger for avlønning [‘tiers’], heving av COLA [Cost of Living Adjustments; lønnstilpasninger til levekostnadene] for beskyttelse mot inflasjonen og for beskyttelse av rettighetene til helsetjenester og pensjoner, både for aktive arbeidere og pensjonister.
Lehmans kampanje finner sted under betingelser av en ekstraordinær og intensiverende krise, som finner sitt mest konsentrerte uttrykk i USA. Kapitalismen – dvs. et sosialt og økonomisk system som underordner alt til selskaps- og finansoligarkiets profittinteresser – demonstrerer sin bankerott på ethvert punkt.
USA er karkterisert av svimlende nivåer av sosial ulikhet, som har økt enormt i løpet av pandemiens to-og-et-halvt år. Landet faller fra hverandre. Produksjon, transport og sosial infrastruktur er i en tilstand av kaos, hjemsøkt av en kronisk underbemanning. Styringsklassen responderer med bestrebelser for enormt å intensivere utbyttingen, som fører til en vekst i antall yrkesskader og dødsfall på fabrikkgulvet.
Det er de daglige uhyrlige masseskytingene, som den som fant sted i Highland Park, Illinois, på mandag; den pågående Covid-19-pandemien, som har tatt livet av mer enn 1 million i USA og fortsetter å infisere mer enn 100 000 hver dag; USA-NATOs raskt eskalerende stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina, som truer med å spinne ut i en kjernefysisk konflikt; så vel som de tiltakende angrepene på demokratiske rettigheter og trusselen om fascistdiktatur.
De samme betingelsene råder i alle vesentlige kapitalistland. Arbeidere begynner imidlertid å slåss imot. Store og vesentlige streiker og andre kamper fra arbeidere rundt om i verden samler moment, næret av skyhøye priser på matvarer, drivstoff og energi.
I forrige måneded gikk titusenvis av jernbanearbeidere i Storbritannia ut i den første nasjonale jernbanestreiken på en generasjon. Streiker eller avstemminger for streikekasjoner har de siste ukene raskt spredt seg på tvers av hele den internasjonale luftfartsindustrien.
På Sri Lanka, øynasjonen utenfor Indias østkyst, brøyt det i mars ut massedemonstrasjoner på grunn av mangler på mat og drivstoff og en løpsk inflasjon, etterfulgt av ei rekke én-dags generalstreiker. Helsetjenestearbeidere på øya streiket i forrige uke, og fordømte regjeringen for bevisst å sultefôre dem for drivstoff og arbeidstransport, som truer med kollaps av det nasjonale helsevesenet.
Læreres og skolearbeideres streiker har feid over det ene landet etter det andre, fra Brasil til Uganda, fra Australia til Kina, drevet fram av harme over både fallende reallønninger og nedskjæringer av skolebudsjettene. Og i den globale produksjonsindustrien for biler og tungt anleggsutstyr oppstår det militante arbeidskamper. I Sør-Korea truer det en streik av mer enn 40 000 bilarbeidere hos den globale bilprodusenten Hyundai, der arbeiderne søker store forbedringer av lønninger, rettigheter og pensjoner.
I USA har responsen fra Biden-administrasjonen og Det demokratiske partiet vært bestrebelser for å styrke fagforeningsapparatet, og dets integrering stadig mer direkte inn i ledelsesstrukturene og staten. Når Biden kaller seg den «mest pro-fagforening-presidenten i historien», er det fordi hans administrasjon anser fagforeningsapparatet og dets privilegerte direktører for å være av avgjørende betydning for å disiplinere arbeidere til å akseptere sparepolitikk, innstramminger og krig.
Men, som WSWS lenge har forutsett, det fornyede utbruddet av den globale klassekampen antar nå form av et opprør mot fagforeningsbyråkratiene, som har anvendt de fire siste tiårene til å drive ned arbeidernes levestandarder på vegne av styringsklassen.
Arbeidernes opprør mot de selskapsvennlige fagforeningene har funnet sitt initielle uttrykk i det siste årets overveldende avvisninger av fagforeningsstøttede arbeidskontrakter. Arbeidere stemte overveldende ned minst åtte kontrakter, bare av dem som var godkjent av UAW, som begynte med at Volvo Trucks-arbeidere i mai 2021 avviste en pro-selskap-kontrakt med et flertall på 91 prosent.
Seinest stemte hundrevis av arbeidere ved Ventra Evart [engelsk tekst], en bildelfabrikk i det landlige Michigan, mot en avtale som ble enstemmig godkjent av UAWs forhandlingsteam, med det imponerende flertallet 95 prosent, etter at Dan Kosheba, representanten for UAW International for Region 1-D, fortalte arbeiderne at de ikke fortjente og ikke ville oppnå høyere lønninger fordi de «ikke er De tre store [Big Three-bilprodusentene].»
I flere av kampene i løpet av det siste året har arbeidere tatt de første skrittene i retning av å organisere seg selvstendig. Ved Volvo, bildelprodusenten Dana Inc., gigantprodusenten av landbruksutstyr John Deere, og nå Ventra, etablerte arbeidere grunnplan-fabrikk-komitéer for å artikulere og slåss for deres egne behov, forene deres kamper og overvinne isolasjonen og informasjonsblackouten pålagt dem av fagforeningslederne.
Valget av UAWs president og eksekutivstyre i år finner kun sted på grunn av statlig inngripen i en krise som har hjemsøkt bilarbeiderfagforeningen siden 2017, da en vidtrekkende korrupsjonsskandale først dukket opp i offentligheten. Den føderale etterforskingens avsløringer bekreftet det arbeidere allerede lenge hadde mistenkt: UAW kontrolleres av svindlere og gangstere lønnet av selskapene.
UAW er imidlertid bare et spesielt grelt uttrykk for en universell prosess. Fagforeningene reagerte på produksjonens globalisering på slutten av 1970-tallet med et i utgangspunktet reaksjonært nasjonalistisk program, og transformerte seg om til redskaper for selskaps- og finansoligarkiet. Fagforeningenes stadig tettere integrering med selskapene og staten har sammenfalt med en massiv økning av fagforeningsapparatets rikdommer og privilegier, som har utviklet sine egne materielle interesser – eksempelvis med betydelige aksjebeholdninger – som setter det opp mot arbeidernes interesser.
Det er bemerkelsesverdig at Lehman har plassert en internasjonal orientering i sentrum for hans kampanje, og i videoen uttaler: «Vi må slåss med alle arbeideres interesser i tankene, ettersom våre kamper er sammenkoblet av produksjonens globale karakter.» Lehman sier hans kampanje identifiserer seg med og støtter Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer [International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC)]. IWA-RFC ble lansert av World Socialist Web Site og nettstedets tilknyttede Socialist Equality Parties for litt over et år siden, for å besørge det organisatoriske rammeverket for arbeidere til å koordinere og forene deres kamper globalt mot de transnasjonale selskapene.
Kampanjen er innrettet mot å bryte apparatets kvelertak over arbeiderne. Med dette siktemålet er den helt i tråd med en lang tradisjon innen trotskistbevegelsen. Trotskij skrev i essayet «Fagforeninger i tiden for imperialismens forfall», posthumt publisert i 1941 etter en stalinistisk agents attentat mot ham i august 1940, at det er nødvendig «å mobilisere massene, ikke bare mot borgerskapet, men mot det totalitære regime innen fagforeningene selv, og mot lederne som håndhever dette regimet.»
Det endelige siktemålet med et slikt opprør er imidlertid etableringen av arbeidernes kontroll over produksjonen og omorganiseringen av samfunnet på grunnlag av menneskelig behov, ikke privat profitt. Lehman forklarer i hans uttalelse at han stiller som sosialist. Harn sier: «Arbeidere har mange feilaktige ideer om sosialisme, fordi det har vært så mange løgner om hva det er. Sosialisme betyr et samfunn basert på prinsippet om likhet, der produksjonen kontrolleres demokratisk av arbeiderne, ikke av et elitesjikt av multimilliardærer og aksjonærer.»
Will Lehmans kampanje for UAW-president fortjener og fordrer aktiv og energisk støtte fra alle arbeidere – først og fremst arbeidere i produksjonen av bildeler og kjøretøy; arbeidere ved Mack og Volvo Trucks; ved John Deere, Caterpillar og de streikende CNH-arbeiderne; USAs grad students, [dvs. univeristetsstudenter i arbeid som vitenskaplige assistenter]; ansatte på temporære kontrakter, heltidsansatte og pensjonister; og andre arbeidere organisert av UAW.
Selv om kampanjen er fokusert på bilindustrien fungerer den som en modell for arbeidere i alle industrier og bransjer. WSWS oppfordrer alle arbeidere til å støtte den som del av kampen for utviklingen av grunnplankomitéer på deres egne fabrikker, lageranlegg og arbeidsplasser.
Det er å forvente at UAW-byråkratiet vil gjøre alt i deres makt for å blokkere for Lehmans kandidatur. Kampanjens suksessen avhenger imidlertid av i hvilken grad den blir et fokuspunkt for utviklingen av en bredbasert og sammenkoblet bevegelse av arbeidere på tvers av ulike industrier og bransjer, i forskjellige land, som fremmer kampen for å forene den internasjonale arbeiderklassen rundt sine felles klasseinteresser.
For det formålet oppfordrer WSWS til den bredest mulige støtten for Will Lehmans kampanje blant nettstedets lesere og arbeidere rundt omkring i verden.
For mer informasjon om valgkampen til Will Lehman, besøk WillForUAWPresident.org.