Generalløytnant Igor Konasjenkov, en talsmann for Russlands forsvarsdepartement, uttalte tirsdag: «USA er, i motsetning til Det hvite hus’ og Pentagons påstander, direkte involvert i konflikten i Ukraina.»
Konasjenkovs uttalelse kom som respons på mandagens intervju i britiske avisa Telegraph med generalmajor Vadim Skibitskyj, nestlederen for Ukrainas militære etterretningstjeneste. Skibitskyj erkjente i intervjuet at Ukraina ikke bare bruker USA-produserte og -leverte HIMARS-langdistansemissisler for å angripe russiske drivstoff- og ammunisjonsdepoter og hovedkvarterer på slagmarkene i Øst-Ukraina, men at Ukraina også baserer seg på «realtidsinformasjon» for disse angrepene.
The Telegraph parafraserte Skibitskyj for å si at før hvert angrep fant det sted diskusjoner mellom USA og Ukraina «som ville tillate Washington å stoppe ethvert potensielt angrep dersom de er misfornøyde med det tiltenkte målet.» USA er med andre ord direkte involvert i beslutningsprosessen for ukrainske militærangrep på russiske mål.
Konasjenkov erklærte i hans uttalelse at dette representerer en offisiell erkjennelse fra Ukraina for at «Biden-administrasjonen er direkte ansvarlig for alle missilangrep godkjent av Kiev mot boligområder og sivile infrastrukturanlegg i bosetningene i Donbas og andre regioner, som har forårsaket massive antall døde sivile.» Han la til at det russiske militæret «har merket seg dette, og vil ha denne offisielle tilståelsen i minnet.»
USA har ikke benektet beskyldningene. Etter Skibitskyjs høyst provoserende avsløringer meldte Pentagon en uttalelse som bare erklærte at USA besørger Ukraina med «detaljert, tidssensitiv informasjon, for å hjelpe dem til å forstå de trusler de står overfor, og til å kunne forsvare sitt land mot russisk aggresjon».
Den amerikanske involveringen i den imperialistiske stedfortrederkrigen mot Russland har de siste månedene blitt stadig mer åpenbar og provoserende. Etter å ha banket gjennom et kongressvedtak for våpenleveranser til Ukraina for rekordhøye $ 40 milliarder, på toppen av de milliarder av direkte militærhjelp Det hvite hus bare siden 24. februar har lovet Ukraina, begynte USA seint i mai å levere Ukraina missilutskytingssystemet HIMARS (High Mobility Artillery Rocket Systems). Disse anvendes nå til en større offensiv av den ukrainske hæren, som forsøker å gjenerobre deler av Sør-Ukraina som har vært okkupert av Russland.
En Pentagon-talsmann nektet i juli å utelukke at disse missilene ville bli brukt til å angripe den russiskbygde Kertsj-brua, som forbinder Krim-halvøya i Svartehavet med det russiske fastlandet. Siden den gang har USA offentlig vedgått at de vurderer planer om å sende jagerfly til Ukraina, et trekk som USAs president Biden for bare få måneder siden uttalte kunne «starte en tredje verdenskrig».
Uttalelsene fra Skibitskyj til ei ledende britisk avis, og det markante fraværet av en eksplisitt benektelse fra Pentagon, markerer nok en stor provokasjon fra Washingtons side mot Russland.
Skibitskyj-intervjuet ble publisert samme dag som Ukrainas første kornforsendelse siden starten av den NATO-provoserte krigen forlot Svartehavsbyen Odessa, med kurs for havna i Tripoli, Libanon.
Skipets avgang markerte begynnelsen på en avtale med 120 dager varighet, meglet av FN og Tyrkia og i juli undertegnet av Russland og Ukraina, for å gjenoppta viktige kornforsendelser midt under en pågående global matkrise. Det hvite hus har vært påfallende fraværende fra forhandlingene rundt avtalen, og amerikansk presse har insistert på at den ikke har noen utsikter til å lykkes.
Ytterligere 16 skip fylt med mais, hvete, solsikkefrø og -olje er klare for avgang. De vil ha behov for at ukrainske skip loser dem ut, da Ukraina minela havneområdene og landets kyster etter den russiske invasjonen i februar.
Et felles koordineringssenter lokalisert i Istanbul, Joint Coordination Center (JCC), er satt opp med ansvar for å føre tilsyn med eksporten av ukrainsk korn gjennom hele avtaleperioden.
Krigen mellom Ukraina og Russland – begge store korneksportører – har så langt forårsaket en reduksjon av verdens kornforsyninger på 27 millioner tonn. Ifølge FNs World Food Program har krigen forårsaket at 47 millioner mennesker opplever «akutt sult».
Ukraina var ifølge International Grains Council før krigen forventet å bli verdens tredje-største eksportør av mais for innhøstingsåret 2021 til 2022, og den fjerde-største eksportøren av hvete. Den tidligere sovjetrepublikken er i tillegg også en stor eksportør av bygg, solsikke- og rapsolje. Russland er samtidig verdens største eksportør av hvete som landet var forventet å eksportere 36,5 millioner tonn av for innhøstingsåret 2021 til 2022.
Land i Afrika og Asia, som Afghanistan, Sudan, Jemen, Libya, Libanon, Indonesia, Malaysia og Bangladesh, har importert en stor mengde ukrainsk hvete, og var allerede ansett å være «matusikre» mens krig enda bare var overhengende.
Vel vitende om denne informasjonen, og til tross for allerede skyhøye matvarepriser og den klare trusselen om ytterligere mangler og sågar hungersnød, og til tross for advarsler fra Putin-regimet om Russlands «røde linjer» angående Ukraina, presset Biden-administrasjonen hensynsløst på med sine provokasjoner mot Russland i ukene og månedene forut for invasjonen.
Etter tirsdagens gjenopptagelse av ukrainsk korneksport advarte Zelenskyj for at enhver unnlatelse av å opprettholde forsendelser ville Russland klandres for.
«Vi kan ikke være under noen illusjon om at Russland ganske enkelt vil avstå fra forsøk på å forpurre ukrainske eksporter. Russland provoserte konsekvent fram hungersnød i Afrika og asiatiske land, som tradisjonelt har importert betydelige mengder ukrainsk mat. Og nå … trusselen om ei priskrise og en viss matmangel er også tilstede for noen europeiske land,» sa Zelenskyj, der han i en videotale satte den historiske dokumentasjonen på hodet.
Skulle avtalen faktisk gjennomføres i henhold til teksten kan det doble volumet av korn som forlater Ukraina, ifølge Michael Magdovitz, en råvareanalytiker fra Rabobank. «Dersom dette viser seg til-og-med rimelig vellykket, da vil det langt på vei lindre manglene på korn over hele Europa, Midtøsten, Afrika og Asia,» sa Magdovitz til Washington Post.
Mens avtalen potensielt kan lindre matmangel i regioner tidligere avhengige av ukrainsk korn vil amerikanske arbeidere se liten lettelse, da USA importerer lite korn fra Ukraina eller Russland.
De stigende matvareprisene i USA har faktisk i vesentlig grad vært grunnet andre faktorer, som klimavolatilitet og logistiske problemer forårsaket av styringsklassens morderiske Covid-19-politikk. Den økte bruken av biodiesel har også motivert bønder til å produsere mindre hvete, sa Pete Levangie, administrerende direktør i Bay State Milling, til Washington Post.
Levangie sa til the Post, for hva det angår amerikanske arbeidere: «Relatert hva den gjennomsnittlige forbrukeren vil føle på sitt ukentlige matbudsjett, det vil ikke flytte peilestaven.» Som hans kommentarer viser er den nåværende matpriskrisa i USA først og fremst resultat av den amerikanske regjeringens politiske orienteringer innenriks, og krigspolitikken i utlandet.