Den siste ukas rekke av store eksplosjoner på russiske militærbaser på Svartehavshalvøya Krim markerer begynnelsen av en ny, enda farligere fase av imperialistkrigen som føres mot Russland på ukrainsk territorium.

Ukrainske embetsrepresentanter har så godt som innrømmet at Kiev sto bak angrepene, og truer med flere som kommer. Mykhailo Podolyak, en topprådgiver for Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, beskrev eksplosjonene som del av en begynnende kontraoffensiv. «Vår strategi er å ødelegge logistikken, forsyningslinjene, ammunisjonslagrene og andre gjenstander av militær infrastruktur. Det skaper et kaos innen deres styrker.» Podolyak antydet planer om å angripe den russiskbygde Kertsj-brua, som forbinder Krim med det russiske fastlandet, og uttalte: «Slike gjenstander burde ødelegges.»

Det er bare to scenarioer som kan forklare eksplosjonene, og begge bærer avtrykket «Made in Washington».

Det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel har framlagt bevis som tyder på at amerikanskproduserte missiler og ammunisjon som ikke offisielt har blitt levert Ukraina kan ha forårsaket eksplosjonene, og har omgått russiske missilforsvarssystemer. Ukraina har åpent erkjent at USA er involvert i beslutningsprosessen bak hvert eneste angrep på russiske mål.

Amerikansk presse tar samtidig for gitt at eksplosjonene ble forårsaket av Ukrainas spesialstyrkers aksjoner. New York Times, som berømmet eksplosjonene som en «frekk» handling i «trossing» av Russland, rapporterte onsdag hoverende om disse styrkenes og et av dets medlemmers verk, etter opplæring og trening av nyfascistene i Høyre Sektor og Azov-bataljonen. Ifølge Times er disse enhetene ikke bare ansvarlige for disse angrepene på russiske militærbaser, men de terroriserer også ukrainske arbeidere, deriblant lærere, for deres angivelige «kollaborering».

Disse høyreekstreme terroriststyrkene har blitt bevæpnet og trent av CIA. Yahoo News rapporterte i januar at CIA siden 2015 hadde gjennomført et omfattende hemmelig opplæringsingsprogram for ukrainske spesialstyrker og etterretningspersonell, for å forberede dem for en oppstand. En tidligere CIA-embetsfunksjonær uttalte rett ut at programmet hadde lært ukrainerne hvordan «å drepe russere», og la til: «USA opplærer og trener dem for en oppstand».

Uansett den politiske fallitten og den reaksjonære karakteren til Putin-regimet og dets invasjon av Ukraina, saken er den at denne krigen ble framprovosert og nå finansieres og eskaleres av imperialistmaktene.

Det russiske militæret er konfrontert med en hær og paramilitære fasciststyrker som har blitt systematisk bevæpnet og trent av NATO, helt siden det imperialist-orkestrerte kuppet i februar 2014. Deres operasjoner verken planlegges eller koordineres i Kiev, men i Washington.

Det oppsmuldrende ukrainske militæret i 2014 ble restrukturert i en massiv overhaling overvåket og finansiert av NATO, og svelte ut fra 130 000 tropper til i 2021 nesten 250 000. Allerede før krigens begynnelse i februar hadde titusenvis av dem blitt opplært og trent direkte av USA, Storbritannia, Canada og andre NATO-medlemsland. Disse opplærings- og treningsprogrammene har siden februar blitt massivt utvidet, og amerikanske paramilitære styrker besørger også ukrainske tropper opplæring og trening i aksjon i felten.

Flommen av sofistikerte våpensystemer og ammunisjon inn i Ukraina, et utfattig land med en befolkning på under 40 millioner før krigen, har ingen presedens. Ifølge den presumptivt uavhengige tyske forskningsinstansen og tankesmia Institut für Weltwirtschaft (IfW) har imperialistmaktene siden 24. januar lovet Ukraina våpen og ammunisjon for mer enn $ 40 milliarder. USA tar så absolutt ledelsen, med våpenleveranser for $ 25 milliarder, etterfulgt av Storbritannia ($ 4 milliarder), Polen ($ 1,8 milliarder) og Tyskland ($ 1,2 milliarder).

USA har nå droppet ethvert påskudd om «ikke-involvering» i krigen mot Russland, fra Det hvite hus’ beslutninger og uttalelser og til mediedekningen, med deres krigsrapportering strengt kontrollert av det nasjonale etterretningsapparatet. Amerikanske mediers triumferende rapportering om Ukrainas angrep på Krim bærer faktisk preg av å være en bevisst provokasjon mot Russland.

Biden-administrasjonen har åpent advart om faren for en tredje verdenskrig, men har bevisst krysset hver eneste angivelige begrensning den selv hadde satt seg for amerikansk involvering.

Russiske embetsrepresentanter så vel som vestlige militæreksperter har gjentatte ganger advart for at ukrainske angrep mot Krim av Kreml ville anses som en eksistensiell trussel, som kunne utløse en utveksling av atomvåpen. Likevel har USA, ved bruk av sine proxy-styrker i Ukraina, gjort alt for å provosere fram nettopp en slik reaksjon.

Kreml har så langt vært markant tilbakeholden i sin respons på Washingtons åpenbare bestrebelser for å eskalere krigen. Det er utvilsomt betydelige splittelser blant de russiske oligarkene og innen deres russiske statsapparat. Det russiske oligarkiet, utveksten av det kontrarevolusjonære stalinistiske byråkratiet og dets ødeleggelse av Sovjetunionen, er inherent ute av stand til å respondere på en koherent, enn si progressiv måte på sitt blodige møte med imperialismen.

Men Putin-regimets politiske impotens og manglende stabilitet, som langt fra reduserer faren for en eskalering av krigen, er tvert imot en ytterligere vesentlig destabiliserende faktor. Elementer innen regjeringspartiet Forente Russland forlanger allerede gjengjeldelsesangrep på «beslutningssentre» som, hvilket alle vet, ikke er lokalisert i Kiev men i Brussel og Washington.

Uansett de stridende parters intensjoner og planer, krigen i Ukraina kan ikke begrenses. NATO presser allerede aggressivt på for å åpne opp en nordlig front av krigen. I Skandinavia skal Sverige og Finland tilslutte seg NATO. I Baltikum har de høyreekstreme regjeringene i Litauen og Latvia sluttet å utstede visum til russiske statsborgere, mens Estland har begynt å rive sovjetiske monumenter fra den andre verdenskrig. Dette er en målrettet provokasjon, ikke bare mot Kreml men også mot deres store lokale russisktalende befolkningsgrupper, som i likhet med mye av arbeiderklassebefolkningen i den tidligere Sovjetunionen, fortsatt føler en kraftfull troskap til de sovjetiske massenes seirende kamp mot tysk fascisme.

Som en indikasjon for at Kreml forventer en utvidelse av krigsfronten med NATO har Russland økt betydelig antallet av sine tropper og missiler i nabolandet Hviterussland, som deler grenser med Ukraina og NATO-medlemsstatene Polen, Latvia og Litauen.

Det kan bare trekkes én konklusjon av de vedvarende, hensynsløse og stadig mer åpent frekke provokasjonene fra amerikansk imperialisme og dens lakeier i Øst-Europa: Den amerikanske styringsklassen er fast bestemt på å eskalere krigen med Russland. Krigsmålene, akkurat som grensene for denne krigen, strekker seg langt utenfor Ukraina. Fra imperialismens ståsted er Ukraina bare åpningsskuddet i en ny omfordeling av verden.