Sri Lankas politi gikk i går brutalt til verks i et voldsomt angrep på studenter som i Colombo protesterte mot president Ranil Wickremesinghes pågående antidemokratiske tiltak, og mot regjeringens sosiale angrep på arbeiderklassen og de fattige.

Rundt 2 000 studenter, mobilisert av studentforbundet Inter-University Student Federation (IUSF), samlet seg for en demonstrasjon ved Lipton Circus i Central Colombo rundt kl. 15:00, og planla å marsjere til Colombo Fort, omtrent tre kilometer unna.

IUSF-convener [innkaller] Wasantha Mudalige sa, der han henvendte seg til media ved starten av marsjen, at det ikke var nedlagt noe forbud mot demonstrasjonen, som han sa ble kalt fordi ingen av problemene massene står overfor var løst. Han advarte president Wickremesinghe mot å anvende noen som helst form for represjon mot protesterende demonstranter.

En høyt rangert politimann erklærte imidlertid at protesten var «ulovlig», at politiet hadde fullmakter til å arrestere demonstranter, og at de kunne iverksette ethvert tiltak for å stoppe arrangementet.

Sri Lankas politi og sikkerhetsstyrker har blitt innvilget vidtrekkende fullmakter under Colombo-regjeringens drakoniske unntakstilstandslover. Wickremesinghe utropte 17. juli en unntakstilstand, tre dager etter å ha blitt utnevnt til fungerende president av tidligere president Gotabhaya Rajapakse, som flyktet fra landet etter måneder med masseprotester.

Studentdemonstrantene i går ropte slagord som: «Ranil Rajapakse-juntaen må gå av. Stopp represjonen,» «Løslat de arresterte Aragalaya [-protest] aktivistene,» og «Bygg folke-råd.» Andre slagord var: «Gjenåpning av universitetene og skolene,» «Lettelser for folket,» «Ingen flere lån,» «Kom tilbake med de stjålne pengene,» «For en ny konstitusjon for å beskytte folkets makt» og «Avskaff det utøvende presidentskapet.»

En halvtime etter at marsjen begynte ble studentene konfrontert av en massiv sperring, der 500 polititropper, deriblant medlemmer av opprørskontrollenheten, sperret gata med to vannkanoner.

De marsjerende ble umiddelbart angrepet med vannkanoner og tåregass. Polititet og de tungt bevæpnede medlemmene av opprørskontrollenheten jaget studenter i mer enn to kilometer, i retning Borella, der de gjentatte ganger fyrte løs med vannkanoner og tåregass. Politiet banket løs på demonstrantene og slepte noen av dem vekk, og inn i politijeeper.

Da flere hundre studenter samlet seg ved veikrysset Borella Junction, ble de igjen voldelig angrepet av opprørspolitiet med vannkanoner, som jaget dem i retning Narahenpita, en annen del av Colombo. Politiet stoppet også den offentlig transportens busser på søk etter studenter, og forsøkte å arrestere dem.

Ifølge medieoppslag ble seks aktivister arrestert, deriblant IUSF-convener Mudalige, og Gallewé Siridhamma, convener for studentforbundet Inter-University Bhikkhu Federation.

Studenter fra universitetene Kelaniya, South-East og Rajarata protesterte i løpet av kvelden i går, der de fordømte politiangrepene og oppfordret til løslatelse av alle arresterte studentaktivister.

Socialist Equality Party (SEP) og partiets ungdomsorganisasjon International Youth and Students for Social Equality (IYSSE) fordømmer den voldelige politirepresjonen, forlanger en umiddelbar løslatelse av alle arresterte demonstranter og med henleggelse av alle anklager.

Denne politibrutaliteten er en klar advarsel for at Wickremesinghe-regjeringen vil forsøke å anvende alle dens repressive krefter – inkludert å slippe løs militæret og politiet for å knuse alle og enhver av antiregjeringsaksjonene arbeidere, ungdommen og de fattige måtte ty til, der de slåss for deres sosiale og demokratiske rettigheter.

Det er nå fire måneder siden utbruddet av et masseopprør som involverte millioner av srilankiske arbeidere, unge mennesker og landsbygdas fattige, som forlangte president Rajapakse og hans regjerings avgang. Masseprotestene og generalstreikene – de største i Sri Lankas historie – forlangte en slutt på den voldsomme inflasjonen, manglene på livsnødvendigheter, som matvarer, medisiner og drivstoff, og de daglige timer-lange strømavbruddene. Antiregjeringsoppstanden tvang Rajapakse og hans regime til å trekke seg, og skaket styringseliten til dens kjerne.

Mindre enn 24 timer etter parlamentets antidemokratiske utnevnelse av Wickremesinghe som president, beordret han 22. juli et voldelig angrep av tropper fra militæret og politiet mot demonstranter som okkuperte presidentsekretariatet og hadde slått protestleir på Galle Face Green. Ni aktivister ble arrestert og mange såret i angrepene. Dusinvis av aktivister har blitt arrestert siden daggryraidene den 22. juli.

Wickremesinghe-regimet har gjort det klart at det vil gjennomføre Det internasjonale pengefondets (IMF) brutale innstrammingstiltak, inkludert slettingen av hundretusenvis av offentlige arbeidsplasser, privatiseringen av statseide virksomheter, høyere skatter og ytterligere kutt i prissubsidier.

Wickremesinghe har oppfordret alle opposisjonspartiene til å danne en all-parti-regjering, i en bestrebelse for å samle kapitalistetablissementet som helhet for å gjennomføre IMFs forlangender. Wickremesinghe og styringseliten er imidlertid hjemsøkt av masseoppstanden som felte Rajapakse og frykter et nytt utbrudd av kamper mot sparepolitikk og innstramminger.

Millioner av arbeidere, støttet av landsbygdas fattige og undertrykte, gikk ut i generalstreiker i dagene 28. april, 6. mai, 10. mai og 11. mai, med krav om at Rajapakse og hans regime måtte gå av. Fagforeningene begrenset disse til én-dagsprotester og oppfordret til et midlertidig parlamentarisk regime, det samme kravet ble framsatt av opposisjonspartiene Samagi Jana Balavegaya (SJB) og Janatha Vimukthi Peramuna (JVP).

Pseudo-venstre-partiet Frontline Socialist Party (FSP), som kontrollerer studenforbundet IUSF, støttet denne kampanjen, og har jobbet for å blokkere enhver uavhengig bevegelse av arbeiderklassen på et sosialistisk og internasjonalistisk program.

Gårsdagens voldelige politiangrep framhever nok en gang den presserende nødvendigheten av utviklingen av en uavhengig bevegelse av arbeiderklassen for å samle de fattige på landsbygda og videreføre kampen mot Wickremesinghe-regimet og hele det kapitalistiske profittsystemet, som skapte denne sosiale og økonomiske katastrofen.

Helt fra begynnelsen av har SEP og IYSSE intervenert i arbeiderklassens og de fattiges massekamper på grunnlag av et revolusjonært aksjonsprogram. Vi slåss for byggingen av arbeideres aksjonskomitéer på hver eneste arbeidsplass, plantasjer, de vesentlige økonomiske sentrene og i de rurale områdene, uavhengig av alle borgerlige partier og fagforeningene.

SEP slåss for en Demokratisk og Sosialistisk Kongress av Arbeidere og Landsbygdmassene basert på disse aksjonskomitéene, for å bekjempe kapitalistiske innstramminger og regjeringsangrep på demokratiske rettigheter.

SEP tar til orde for en kamp for arbeidernes demokratiske kontroll over produksjonen og distribusjonen av alt av nødvendige produkter og utstyr, beslagleggingen av milliardærenes og storselskapenes rikdommer, og avvisningen av alle utenlandslån, for å løse de enorme sosiale problemene arbeidere og fattige står overfor. Byggingen av denne kongressen vil besørge virkemidler for å etablere en arbeidernes og bøndenes regjering, og for omorganiseringen av samfunnet langs sosialistiske retningslinjer for å imøtekomme flertallets behov, som del av kampen for internasjonal sosialisme.