Lokale medierapporter indikerer at en treårig avtale mandag ble oppnådd mellom 10 fagforeninger, som dekker rundt 500 arbeidere på ammunisjonsfabrikken Iowa Army Ammunition Plant. Den forrige treårsavtalen hadde utløpsfrist sist fredag.
Ingen detaljer om avtalene har blitt offentliggjort. Fabrikkanlegget i Middleton, Iowa, produserer grovkalibret ammunisjon, antitanksvåpen og bakke-til-luft missiler for det amerikanske militæret, og opereres av selskapet American Ordnance LLC, et datterselskap av megakonglomeratet Day og Zimmerman. Inkluderte lokale fagforeninger på fabrikkanlegget er Teamsters Local 238, International Union of Operating Engineers Local 150, og International Association of Machinists & Aerospace Workers Local 1010.
Forbes advarte i dagene fram til kontraktsfristens utløp for avbrudd i tilførselen av amerikanske våpen til Ukraina, blant annet for skulderavfyrte luftvern- og antitanksmissiler, på grunn av USAs aldrende infrastruktur for våpenproduksjon. Ammunisjonsanlegget i Iowa, som har vært i kontinuerlig operasjon siden 1949, ble identifisert som et potensielt «single point of failure», dvs. en flaskehals, på grunn av anleggets alder og lange historikk for arbeidsulykker, deriblant store eksplosjoner, seinest i 2018. En eksplosjon i juni 2006 tok livet av to arbeidere, Justin Friedrichsen og Steven Upton, og ødela en bygning i det enorme komplekset på over på 7 690 hektar.
Næringslivsledere og kapitalistpolitikere plasserte også streikeaksjon blant de største truslene. For å legge press på arbeiderne til å akseptere hvilken som helst avtale fagforeningene og American Ordnance måtte pålegge dem, slo Forbes alarm om den nasjonale sikkerhetstrusselen representert av enhver arbeidsstans på grunn av kontraktsforhandlinger ved ammunisjonsanlegget i Iowa, og la grunnlag for stadig mer åpenlyse politiske angrep på arbeidere overalt som ønsker å bekjempe utbytting, elendige arbeidsvilkår og utilstrekkelige rettigheter.
Arbeidet på ammunisjonsanlegget er farlig og relativt lavtlønnet. 274 arbeidere fra Iowa Army Ammunition streiket i 2016 over helsetjenester, lønninger og pensjoner. En streikende arbeider sa den gangen: «American Ordnance tilbyr mindre kompensasjon enn kjeksfabrikken nede i gata, som både betaler bedre og har lavere helseforsikringspremier for deres ansatte.»
Forbes publiserte i dagene fram til kontraktsfristens utløp denne måneden påstander om at en arbeidsstans ville være forbundet med russisk «innblanding», og advarte for faren for påvirkning utenfra, og på sosiale medier.
Forbes’ Craig Hooper skrev: «Arbeidskonflikter finner sted. De er en normal del av USAs arbeiderhistorie. Men en lengre arbeidstvist ville bli et reelt problem. Ingen andre enn Russland ville tjene på at dette viktige vestlige ammunisjonsanlegget ble satt på sidelinja i flere måneder. Gitt Russlands tidligere forsøk på å ødelegge eller degradere Ukrainas europeiske kilder til kritisk viktig ammunisjon, kan det å blande seg inn i en ulmende amerikansk arbeidskonflikt godt utgjøre en uimotståelig fristelse for Russlands enorme kadre av hemmelige påvirkere.»
Demokratenes kandidat fra Iowa for Senatet, den pensjonerte admiralen Mike Franken, lovet investeringer i ammunisjonsinfrastrukturen dersom han skulle bli valgt, og sa: «Amerikansk militærmakt, når den blir kalt på, må ikke begrenses av manglende utholdenhet på hjemmebane.»
Franken og Forbes følger bare styringseliten over hele verden der de forbereder seg på å sverte arbeidere som «Putins nikkedukker» når de er fast bestemt på å slåss for deres rett til anstendige lønninger, helsetjenester, pensjoner og arbeidsbetingelser. Angrep på streiker og protester blir stadig mer politiske ettersom arbeidere blir fortalt de må ofre seg for den nyligste «krigsinnsatsen», og reaksjonære selskapsmedier bakvasker sosial opposisjon som innblanding fra utenlandske makter.
Ei global streikebølge er på gang, deriblant nasjonale streiker fra britiske jernbanearbeidere, havnearbeiderstreiker i Hellas og Tyskland, luftfartsstreik hos Ryanair, og streiker av sørkoreanske trailersjåfører, og ikke minst masseprotester på Sri Lanka mot uoverkommelige levekostnader som der tvang presidenten til å gå av.
Motstanden vokser også blant forsvarsindustriarbeidere i Iowa og over hele USA. Fagforeningsbyråkratiet, som jobber hånd i hanske med Det hvite hus, spiller en sentral rolle i å forhindre streiker og håndheve substandardkontrakter. Arbeidere hos Eaton-Cobham Mission Systems i Davenport, Iowa, aviste tidligere i år to kontrakter. Fagforeningen IAM påla i forrige måned 2 500 Boeing-arbeidere i St. Louis-området en avtale i tråd med en tidligere avtale fagforeningen selv følte seg tvunget til å anbefale ble avvist. Etter at den første avtalen ble nedstemt, planla IAM en streik for 1. august, men gikk så tilbake til forhandlinger med selskapet, og i 12. time ble streiken suspendert. [O. anm.: begge lenker til engelske tekster]
I Ohio ble arbeidere ved Collins Aerospace utsatt for en lock-out etter å ha stemt ned en avtale. Skipsverftsarbeidere i Newport News i Virginia, og Pascagoula i Mississippi, som produserer mesteparten av US Navy’s skip, avviste seint i fjor framlagte forslag til utsalgskontrakter fra United Steelworkers, bare for at fagforeningen skulle komme tilbake og banke igjennom lignende avtaler begge steder. [O. anm.: alle fire lenker til engelske tekster]
Ammunisjonsfabrikkanlegget i Middleton er beliggende bare få miles vest for Burlington, der CNH-arbeidere [engelsk tekst] fortsatt er i streik. Det er også bare kort avstand til den store BNSF-jernbaneterminalen i Fort Madison. Mens railroaders har vært uten kontrakt i nesten tre år anbefalte et Nødssituasjonsstyre for jernbanene, oppnevnt av Det hvite hus, en avtale som ville holde lønningene under inflasjonsnivået, fjerne taket for egenandeler for helsetjenester og ensidig opprettholde ledelsens kontroll over en brutal oppmøtepolitikk.
Kamppotensialet til disse mektige delene av arbeiderne må komme til uttrykk utenfor Det demokratiske partiets og fagforeningsbyråkratienes politiske kontroll. Det betyr etableringen av nye organisasjoner, grunnplankomitéer, som mobiliserer arbeidere uavhengig av fagforeningene og i koordinering med arbeidere på tvers av landegrenser og bransjesektorer, forent i en kamp for arbeiderklassens sosiale rettigheter.
Men fremfor alt, arbeidere må erkjenne at de er låst inn i en politisk kamp på liv og død mot kapitalistutbytting, som er rotårsaken til krigen. Dette er betydningen av at USA-NATO-stedfortrederkrigen mot Russland ble anvendt som et våpen mot arbeiderne i Iowa.