En tsunami av prisstigninger fosser inn mot arbeiderklassens husholdninger, som vil bety ruin for mange. Etter prisen på naturgass, som mange familier bruker for boligoppvarming, går nå også strømprisen gjennom taket. Rabatten på bensin og diesel utløper nå i helgen og gjennomsnittlige produsentpriser har på et år steget med 37 prosent, som uunngåelig vil påvirke forbrukerprisene.
Eksperter forutser at den offisielle inflasjonsraten ved utgangen av året vil være på 10 prosent, flere ganger høyere enn lønnsoppgjørene fagforeningene har sagt seg enige i. På denne måten tvinger «trafikklys»-koalisjonen, bestående av Sosialdemokratene (SPD), Liberal-Demokratene (FDP) og De Grønne (Die Grünen), arbeidere til å bære kostnadene av Ukraina-krigen, som den har til hensikt å videreføre (med den ukrainske presidenten Zelenskyjs ord) til fullstendig «seier» over Russland.
Energiselskapene feirer i mellomtiden en bonanza av profitter. Tidligere utenkelige priserekorder på energibørsene besørger dem spekulative profitter i milliardstørrelser. Prisen for en megawattime elektrisitet (MWt) på Den europeiske energibørsen (EEX) i Leipzig klatret til over € 550 i forrige uke. Det er vel 2 000 prosent mer enn for ett år siden. På daværende tidspunkt pendlet prisen mellom € 20 og € 80 per megawattime. I Frankrike ble det på futures markedet sågar tilbudt framtidige leveransekontrakter for over € 1 000 per megawattime.
Høye spekulasjonsprofitter oppnås også med naturgass, der reservene har blitt særdeles begrensede på grunn av sanksjoner pålagt Russland og manglende idriftsetting av rørledningen Nord Stream 2. Europeiske futures-kontrakter for naturgass satte sist mandag prisrekord med € 292,50 per MWt. De gjennomsnittlige gassprisene i Den europeiske union (EU) er dermed doblet på bare én måned, og er nå 14 ganger høyere enn gjennomsnittsverdien de 10 siste årene.
Energiselskapenes berikelsesorgie finner sted med trafikklys-koalisjonens velsignelse. Regjeringen innførte et tilleggsgebyr på sluttbrukerne av gass, som skal kompensere mellomleddene for differensen mellom høye børspriser og de tidligere lave importprisene for russisk gass, som dermed strømmer direkte inn på de store energiselskapenes bankkontoer. Dette gebyret pålegges alle gassforbrukere som en slags krigsbeskatning. For en familiehusholdning med et forbruk på 15 000 kilowattimer (kWt) per år betyr det en ekstrabelastning på rundt $ 400. I tillegg kommer den stigende prisen for naturgass, som er helt uhyrlig, spesielt for leverandørenes nye kunder.
Så langt har 12 selskaper innmeldt forlangender om kompensasjon fra dette gassgebyret, som til sammen utgjør € 34 milliarder. Dette er mer enn summen av de to «bistandspakkene» vedtatt i år av den tyske regjeringen for å lette inflasjonsbyrden.
Blant søkerne er konsern som opererer både som mellomledd og som energileverandører, og rapporterer høye profitter. Selskapet OMV rapporterte eksempelvis for første halvår 2022 profitter på € 5,6 milliarder, og selskapet Gunvor for sin del på € 2 milliarder. Begge har de søkt om midler fra gassgebyret. Naturgasshandelsselskapet Uniper, til dags dato den største importøren av russisk gass, som krever rundt to tredjedeler av gassgebyret, ble i 2016 skilt ut fra energikonsernet E.ON, som i fjor rapporterte profitter på € 5,3 milliarder.
Den tyske regjeringen støtter uttrykkelig energiselskapenes berikelse. På en pressekonferanse sist tirsdag ble Susanne Ungrad, talskvinne for økonomiminister Robert Habeck, spurt hvorfor profitable selskaper også skulle innkassere fra gassgebyret, som hun besvarte med å si: «Vår posisjon er at et selskap også må ha profitter.»
En beskatning av de uventet store overskuddene, som i det minste ville skumme av en del av de uhyrlige profittene, blir blankt avvist av trafikklys-koalisjonen. Med gassgebyret gjør den det stikk motsatte – den finansierer selskapers milliardprofitter med penger den henter ut fra arbeiderklassens husholdninger via strømregningene.
Hva eksplosjonen i energiprisene vil betyr for enkelthusholdninger kan foreløpig bare grovt anslås.
Husholdninger som baserer oppvarming og matlaging på gass vil møte tresifrede prisøkninger på grunn av gassgebyret på 2,4 eurocent per kilowattime (kWt), til tross for den seinere annonserte reduksjonen av merverdiavgiften. Fra oktober trer forøvrig ytterligere to avgifter i kraft: 0,57 eurocent per kilowattime for såkalte balanserende energikostnader, og 0,06 eurocent for fylling av gasslagre før vinteren, som betyr en ekstra årsbelastning på mer enn € 100 for den gjennomsnittlige husholdningen.
Den største kostnadsøkningen kommer imidlertid fra økningen av selve gassprisen, som eksperter sier på ingen måte har nådd toppen. Ifølge Det føderale statistikkbyrået betalte kraftverk i juli 235 prosent mer for naturgass enn den sammet måneden for et år siden, industriforbrukerne 195 prosent mer, og for videreforhandlere var prisstigningen på 187 prosent. Det er bare et tidsspørsmål før disse stigningene blir fullt ut videreført til de private husholdningene. For nye energikunder er dette allerede delvis tilfelle.
Prisstigningene for strøm er like dramatiske. Nettstedet Verivox, som sammenligner forbrukerkostnader, antar at gjennomsnittsprisen for det kommende året vil ligge på over 45 eurocent per kilowattime (kWt). Det vil i så fall være rundt 50 prosent mer enn de tre siste årene, da gjennomsnittsprisen varierte fra 30 til 32 eurocent [NOK 2,90 til 3,09].
Noen energileverandører har allerede satt opp deres priser. EnBW-kunder vil for eksempel måtte betale 31,1 prosent mer for husholdningsstrøm under grunntariffen gjeldende fra oktober. Verivox registrerte 123 prishevinger fra basisleverandører for månedene august, september og oktober, med en gjennomsnittlig heving på 25 prosent. For en husholdning på tre med et strømforbruk på 4 000 kWt betyr det i gjennomsnitt årlige merkostnader på € 311. Check24, et annet nettsted for prissammenligninger, melder om en prisøkning på 47,4 prosent.
Også her er toppen så langt fra nådd. I tillegg til den høye prisen på naturgass, som brukes til å generere rundt 13 prosent av Tysklands elektrisitetforbruk, er det også andre faktorer som bidrar til økningen av strømprisene. Den ekstreme tørka har ført til svikt i vannkraftverk og kjølesystemer. Kull og olje til kraftverk kan ikke lenger transporteres på elvene på grunn av den lave vannstanden. I Frankrike, som får 70 prosent av sin elektrisitet fra atomkraftverk, er 29 av 56 atomreaktorer for tiden inaktive fordi de ikke kan kjøles tilstrekkelig, eller har akutte behov for vedlikehold. Landet som ellers eksporterer strøm, importerer for tiden større mengder gassgenerert strøm fra Tyskland.
Strømforsyningen er også spesielt utsatt for kriser fordi elektrisitet ikke kan lagres i noen anseelige mengder, og selv mindre spenningssvingninger kan føre til svikt i datanettverk og internettapplikasjoner, eller sågar til kollaps av strømnett. Nettoperatørene er derfor akutt avhengige av å handle inn nødvendige kvanta etter hvert som behov oppstår for å kunne møte etterspørselen, som gjør strømbørsene tilsvarende utsatte for spekulasjoner. Den nåværende krisa understreker hvor absurd det er at en grunnleggende sosial nødvendighet som elektrisitetsforsyningen er gjenstand for private profittinteresser, og er prisgitt spekulanters disposisjoner.
Stigningen i energipriser er bare toppen av inflasjonsisberget. Ifølge Det føderale statistikkbyrået var de samlede produsentprisene i juli 37,2 prosent høyere enn året før. Selv om energipriser bidro mest, med en gjennomsnittlig stigning på 105 prosent, steg også produsentprisene for forbruksvarer kraftig, med 16,2 prosent. Matvarene var hele 21,1 prosent dyrere enn året før – smør 75,2 prosent, melk 32 prosent, kaffe 31,6 prosent og kjøtt 23,5 prosent.
Bensinprisene vil i september også klatre over € 2 per liter igjen, når drivstoffrabatten utløper, den tre-måneder-lange reduksjonen av energiskatten. Togbilletten for € 9, som har gjort det mulig å reise over hele Tyskland med lokale og regionale tog, oppheves også denne måneden. For arbeidende mennesker avhengige av bil eller offentlig transport, betyr dette nok en smertelig byrde.
Priseksplosjonen er en direkte konsekvens av stedfortrederkrigen NATO fører mot Russland i Ukraina. Selv om Tysklands energiforsyning var sterkt beroende på russiske gassleveranser, som det i overskuelig framtid ikke var noen tilgjengelig erstatning for, besluttet den tyske regjeringen å isolere Russland økonomisk og ikke sette den ferdiglagte rørledningen Nord Stream 2 i drift.
Ukraina-krigen ble ikke utløst av president Putins beslutning om å angripe landet militært, så reaksjonært og korttenkt som det enn var. USA, Tyskland og andre vestmakter hadde systematisk forberedt og provosert fram krigen siden 2014, da de gjennom et høyreorientert kupp brakte et pro-NATO-regime til makten i Kiev, og massivt opprustet landet. Nå saboterer de enhver tilnærming til en forhandlet overenskomst, leverer våpen for milliarder, og styrer krigen i bakgrunnen.
Deres uttalte mål er ikke å gi slipp før Russland er beseiret og de kan underlegge seg, splitte opp og plyndre det gigantiske, ressursrike landet, selv med fare for en kjernefysisk verdenskrig. Tysklands styringskretser bruker krigen til å gjennomføre deres lenge hegnede gjenopprustingsplaner, og til å tredoble landets militærutgifter.
Som i enhver imperialistkrig blir arbeiderklassen tvunget til å bære kostnadene – med deres levestandarder, deres demokratiske rettigheter og deres liv. Dette må ikke tillates å finne sted. Bare en uavhengig bevegelse av den internasjonale arbeiderklassen kan forhindre det, der den kombinerer kampen mot ødeleggelsen av levestandarder, nedskjæring av lønninger og arbeidsplasser og sosiale utgifter, med kampen mot krig og med en sosialistisk offensiv for å omvelte kapitalismen.