Sri Lankas president utdyper sosiale angrep med et kostnadskuttende interimsbudsjett

Sri Lankas president Ranil Wickremesinghe, som også innehar porteføljen som finansminister, presenterte tirsdag i forrige uke parlamentet for et interimsbudsjett som skal dekke resten av det inneværende året.

Sri Lankas president Ranil Wickremesinghe der han ankommer det parlamentariske komplekset i Colombo, Sri Lanka, 3. august 2022. [AP Photo/Eranga Jayawardena]

Budsjettet han presenterte, som legger enda større byrder på den allerede lidende arbeidende befolkningen, vil kutte offentlige utgifter, pålegge ytterligere skatter og akselerere privatiseringen av statseide næringsvirksomheter (SOE; State Owned Enterprises) i tråd med forlangender fra Det internasjonale pengefondet (IMF).

Regjeringens forhandlinger med IMF-delegasjonen, som ble avsluttet i Colombo i forrige uke, hadde «nådd sluttfasen suksessfullt», sa Wickremesinghe, og indikerte med det enda mer brutale sosiale angrep under forberedelse.

Mot bakteppet av det folkelige raseriet over de uutholdelige levekostnadene foreslo Wickremesinghe foraktelig en kosmetisk økning av velferdsytelser for de fattige, et tiltak som ikke vil gjøre det aller minste for å lindre deres prekære situasjon.

Interimsbudsjettet inkluderer:

* En ytterligere 3 prosent økning av merverdiavgiften (moms), som hever den fra 12 til 15 prosent på alle varer og tjenester, med virkning fra uka som var. Dette kommer på toppen av momsøkningen fra 8 til 12 prosent, og de andre tariffene, som ble annonsert 31. mai [engelsk tekst]. I august økte myndighetene strømprisene med rundt 75 prosent, og vanntariffer heves med 127 prosent for 2 millioner familier denne måneden.

* Restrukturering av statseide selskaper (SOE) blir nå trappet opp, og begynner med luftfartselskapet Air Lanka, elektrisitetsselskapet Ceylon Electricity Board og petroleum- og raffineriselskapet Ceylon Petroleum Corporation. Sist mandag ble det kunngjort at 49 prosent av Air Lankas bakkehåndtering og catering blir privatisert, og 50 andre SOE-er er mål for framtidig «restrukturering».

* Tjue prosent av aksjene i statseide banker skal fordeles mellom innskytere og bankansatte, som et første skritt i privatiseringen av disse bankene.

* Den private sektoren skal nå også bringes inn i landets jernbaner, en virksomhet som lenge har vært Colombos mål for privatisering.

* I tråd med den planlagte slettingen av hundretusener av offentlige arbeidsplasser ble pensjonsalderen for ansatte i statlige og halvstatlige institusjoner satt ned til 60 år, fra henholdsvis 65 og 62 år. De som allerede har nådd den nye pensjonsalderen må gå av ved utgangen av året.

Wickremesinghes såkalte innrømmelser til de fattige består av en minimalt heving av de månedlige Samurdhi-ytelsene, som varierer fra 5 000 rupees (NOK 140) til 7 500 rupees. De ynkelige velferdsytelsene mottas i dag av 1,7 millioner familier. Rundt 726 000 familier som allerede er på venteliste for Samurdhi-støtte vil midlertidig få utbetalt 5 000 rupier i måneden.

Ytelselser til eldre, funksjonshemmede, nyrepasienter og gravide mødre ble også økt litt, fra 5 000 rupier opp til 7 500 rupier. Anslagsvis 61 000 lavinntektsfamilier vil motta en månedlig godtgjørelse på 10 000 rupier, i fire måneder.

Disse hevingene vil legge lite til de eksisterende magre kvotene, som har blitt drastisk erodert av en skyhøy inflasjon, offisielt rapportert på 64 prosent, og en matvareinflasjon på 94 prosent i august.

Wickremesinghe foreslo å slette småbønders misligholdte lån til bankene for 688 millioner rupier. Dette vil ikke lindre de vanskelige økonomiske problemene disse bøndene står overfor, som fortsatt må betale renter til bankene, og de fem siste månedene har konfrontert massive økninger i kostnadene for drivstoff, gjødsel og andre landbruksprodukter.

Han fortalte parlamentet at budsjettunderskuddet for 2021 var på 12,2 prosent av BNP, men at dette i år ville bli redusert til 9,9 prosent, i 2023 til 6,8 prosent og i 2025 ned til null. Disse tallene viser regjeringens enestående brutale sosiale angrep på landets offentlig sektor og folkemassene.

Sentralbanksjef Nandalal Weerasinghe talte til et Colombo-seminar i forrige uke der han berømmet presidenten og finansdepartementets statssekretær. Han sa interimsbudsjettet var «framsynt», og la til: «For å komme ut av denne krisa, må vi gå gjennom denne smertefulle prosessen.» Denne «smertefulle prosessen» vil de rike selvfølgelig ikke bli belastet med, da det bare er arbeiderne og de fattige som blir tvunget til å betale for den srilankiske kapitalismens dype krise.

«Vår ambisjon er å etablere et solid økonomisk fundament innen år 2026,» erklærte Wickremesinghe. Hans utsikt til å få satt økonomien på et «solid økonomisk fundament» og få dempet krisa innen 2026, er en rein fantasi.

Sri Lankas økonomiske kollaps er det skarpeste uttrykket for den globale kapitalistkrisa, igangsatt av Covid-19-pandemien og intensivert i år av USA-NATOs stedfortrederkrig i Ukraina, og som nå rammer økonomier i de store imperialistsentre såvel som i tilbakestående land.

Wickremesinghe fortalte parlamentet at det økonomiske miraklet han foreslo bare ville inntreffe «dersom vi arbeider sammen som en enhet, og med felles konsensus». Han oppfordret parlamentsmedlemmene om å tilslutte seg en all-partiregjering, fordi «denne uforlignelige situasjonen er vårt felles ansvar».

De ruinerende betingelsene millioner av srilankere står overfor ble ikke skapt av arbeiderklassen eller de fattige sliterne i byene og på landsbygda, men er ene og aleine Sri Lankas styringselites og dets kapitalistpartiers direkte ansvar.

Fullt og helt inneforstått med at folkemassene vil motsette seg de planlagte sosiale angrepene er Wickremesinghes appell for en all-partiregjering bestrebelser for å mobilisere hele Colombos politiske etablissement til en felles front for å undertrykke masseopposisjonen.

Når de parlamentariske opposisjonspartiene så langt ikke har akseptert invitasjonen om å delta i all-partiregjeringen foreslått av den bredt foraktede Wickremesinghe, er det ikke fordi de er uenige i IMFs forlangender, men fordi de frykter at han ikke skal være i stand til å undertrykke massemotstanden.

Wickremesinghe fortsetter å mobilisere statens repressive styrker i bestrebelser for å intimidere de pågående massekampene.

Onsdag i uka som var slapp regjeringen politiet løs for å arrestere 28 personer som deltok i en studentdemonstrasjon kalt av studentforbundet Inter-University Student Federation. Studentene forlangte løslatelse av tre studentledere som ble arrestert av politiet uka før, under antiterrorlovene. De tre aktivistene ble arrestert under en studentprotest mot regjeringens undertrykkelse, angrep på landets kostnadsfrie utdanning, og mot forverrede levekår.

Protesterende student i Colombo, 30. august 2022 [Foto: WSWS]

IMFs forhandlingsteam i Colombo hadde sist uke et møte med Sajith Premadasa, leder for opposisjonspartiet Samagi Jana Balavegaya (SJB), og hans allierte. Premadasa er på ingen måte uenig i IMFs plan for sparepolitikk og innstramminger, og forlangte helt fra begynnelsen av fjoråret at den tidligere Rajapakse-regjeringen måtte søke IMF-bistand. SJB driver nå en kampanje for nyvalg i håp om å komme til makten, for selv å implementere IMF-programmet.

Etter Wickremesinghes budsjett-tale i parlamentet erklærte parlamentarikeren professor Harini Amarasuriya, representant for valgalliansen National People’s Power (NPP) ledet av partiet Janatha Vimukthi Peramuna (JVP), at den økonomiske krisa bare kunne løses av en «stabil regjering».

I likhet med SJB forlanger JVP/NPP et generalvalg, og en ny kapitalistregjering for å få pålagt IMFs innstrammingstiltak. Andre parlamentariske opposisjonspartier, deriblant Sri Lanka Freedom Party (SLFP) og Tamil National Alliance (TNA), er grunnleggende sett samstemte, og insisterer på at den eneste løsningen er sparepolitikk og drastiske innstramminger.

Hovedstøttene for Wickremesinghe-regimet og srilankisk kapitalisme er fagforeningene, som i løpet av de fire foregående månedene avledet millioner av arbeideres masseopposisjon i april og mai til én-dags generalstreiker, og hele veien støttet den parlamentariske opposisjonen politisk. De støtter oppfordringene fra SJB og JVP for en ny midlertidig kapitalistregjering, og motsetter seg enhver uavhengig mobilisering av arbeiderklassen mot Wickremesinghe-regimet.

Petroleum Corporation-arbeidere i protestmarsj i Colombo, 22. august 2022 [Foto: WSWS]

Arbeiderklassemotstand er imidlertid under utvikling. Arbeidere i SOE-sektorer som petroleum, ingeniørselskaper, regjeringspressen og helsesektoren begynte i forrige uke å gå til arbeidslivsaksjoner. Fiskere avholdt protester i opposisjon til drivstoffprisøkningene, samtidig som studenter holdt gjentatte demonstrasjoner der de trosset brutale polititiltak.

For å forsvare sosiale og demokratiske rettigheter må arbeiderklassen ta saken over i egne hender. Socialist Equality Party (SEP) oppfordrer arbeidere til å danne aksjonskomitéer, uavhengige av fagforeningene og alle kapitalistpartiene, på alle arbeidsplasser, på plantasjene og i arbeiderklassens nabolag. Arbeiderne må også samle støtten fra de fattige sliterne på landsbygda, som står overfor tilsvarende angrep. De rurale massene må også bygge deres aksjonskommitéer for å ta opp kampen.

For å kontre regjeringens innstrammingstiltak forlangt av IMF og få slutt på de sosiale angrepene, oppfordrer SEP (Sri Lanka) arbeiderne til å ta kontroll over produksjonen og distribusjonen av alt av livets essensielle nødvendigheter. Dette kan gjøres ved å avvise all utenlandsgjeld og nasjonalisere bankene, storselskapene og plantasjene, under arbeidernes demokratiske kontroll. Det må sikres full sysselsetting for alle, med lønninger hevet i takt med levekostnadene, og alle fasiliteter og subsidier må snarest besørges småbønder og de fattige på landsbygda.

Regjeringens manøvrer for å danne en all-partiregjering, og opposisjonspartienes oppfordring til et generalvalg, er utformet for å fange massene i blindgate-rammeverket av den borgerlige parlamentarismen. Mot disse reaksjonære grepene har SEP satt i gang en kampanje for en Demokratisk og Sosialistisk Kongress av Arbeidere og Landsbygdmassene, til forsvar for alle sosiale og demokratiske rettigheter.

Denne kongressen, som vil bli basert på demokratisk valgte delegater fra aksjonskomitéer, må utvikle kampen for en sosialistisk politikk for å imøtekomme massenes presserende behov, og føre fram kampen for en arbeidernes og bøndenes regjering, i allianse med den internasjonale arbeiderklassen.

Loading