Perspective

Hva har amerikanere å være takknemlige for denne Thanksgiving?

Der familier i dag samles for å feire høsttakkefesten, Thanksgiving, står det amerikanske samfunnet overfor en dyp sosial, økonomisk og politisk krise. I kontrast til de uunngåelige klisjéer og prekener som vil bli ytret av Biden og andre politikere, er USA i en framskreden tilstand av forfall.

Det kanskje mest giftige uttrykket for krisa er fenomenet masseskyting, en nesten daglig foreteelse i USA. Thanksgiving 2022 finner sted midt i ei bølge av morderisk vold.

Walmart natt-sjef Andre Bing, 31, gikk tirsdag kveld inn på Chesapeake, Virginia supersenter og drepte minst seks mennesker før han tok sitt eget liv.

Blomster og ballonger plassert i nærheten av åstedet for en masseskyting i et Walmart-kjøpesenter, onsdag 23. november 2022, i Chesapeake, Virginia. En Walmart-sjef åpnet ild mot hans arbeidskolleger i pauserommet i Virginia-butikken og drepte flere mennesker, i landets andre høyprofilerte masseskyting på fire dager, uttalte politi og vitner onsdag. [Foto: AP Photo / Alex Brandon] [AP Photo/Alex Brandon]

To dager tidligere, søndag 20. november, «henrettet» Chen Wu, 45, tre menn og ei kvinne, alle kinesiske immigranter i arbeid og bosatt på en marihuana-dyrkingsgård i det landlige området Kingfisher County, Oklahoma, ifølge politiet. En femte person som ble skutt er fortsatt i en livskritisk tilstand.

22-år-gamle Anderson Lee Aldrich åpnet ild med ei halvautomatisk rifle av AR-15-typen, på en homofil nattklubb i Colorado Springs, Colorado, sist lørdag, der han i løpet av minutter drepte fem og såret flere titalls andre.

Disse skytingene fant sted i byer og på landsbygda, i delstater styrt både av Demokrater og Republikanere, og resulterte i minst 22 omkomne og over 35 alvorlige skadde.

Selv om hver masseskyting har sine egne spesielle omstendigheter, er ikke utbredelsen av slike handlinger fundamentalt forankret i mordernes individuelle psykologi. Disse tragediene er i siste instans uttrykk for den dype sosiale krisa som eksisterer i USA.

Hva er det sosiale livets virkelighet i Amerika?

USA er det mest ulike vesentlige kapitalistlandet på planeten. Skyhøy inflasjon har ført til en årlig stigning av matvareprisene på 10 prosent, som bidrar til økt underernæring og sult.

Ifølge byforskningsstiftelsen Robert Wood Johnson Foundation and Urban Institute rapporterte i 2022 én av fem voksne i USA om matusikkerhet, det dobbelte av tallet rapportert i 2020 av Det hvite hus, som var én av 10.

Forbundet for amerikanske gårdsbruk, American Farm Bureau Federation, rapporterte denne uka at det vil koste den gjennomsnittlige amerikanske husholdningen 20 prosent mer enn det gjorde i fjor å påkoste en familie på 10 et tradisjonelt Thanksgiving-måltid.

Selv om arbeidere har råd til et måltid i dag, vil mange ikke ha råd til tak over hodet i morgen. Den føderale husleierapporten Zumper National Rent Report, utgitt tirsdag, fant at allerede skyhøye leiepriser har fortsatt å øke i mange storbyer, som har ført til flere utkastelser.

I Chicago er gjennomsnittshusleia for en ettromsleilighet $ 1 870 [NOK 18 774], en økning på 23 prosent sammenlignet med i fjor. Radiostasjonen WBEZ Chicago rapporterte at «utkastelsesrater i Cook County har jevnt og trutt klatret tilbake til de høyeste nivåene siden pandemien startet.»

I Chesapeake, Virginia, åstedet for tirsdagens massakre, er gjennomsnittsprisen på en ett-roms leilighet $1 480 [NOK 14 858], en svimlende år-til-år stigning på 41 prosent.

For noen blir den daglige kampen for å overleve for mye å bære. Fra desember 2020 til desember 2021 registrerte den føderale folkehelseetaten CDC, Centers for Disease Control and Prevention, over 107 000 overdosedødsfall, over fem ganger så mange dødsfall som etaten registrerte i 1999.

Mens amerikanere har blitt fortalt at pandemien er over og at det er på tide å «komme seg videre», vil den enkle handlingen av å samles rundt middagsbordet i år føre til sykdom og død for tusener. En overskrift i Kaiser Health News den 23. november advarer: «Eksperter bekymrer seg for at Thanksgiving kan anspore til ei bølge av influensa, RSV, Covid.»

Denne såkalte «trippel-demien» overvelder allerede overarbeidede og underbemannede sykehus over hele landet.

Nesten tre år med profittdrevet pandemipolitikk har etterlatt i underkant av 1,1 millioner amerikanere døde av Covid-19, og i prosessen påført den kollektive psyken til millioner av arbeidere og deres familier dype traumer. Hundrevis dør fortsatt hver dag unødvendig.

Men pandemiprofitørene fortsetter å meske seg. Siden starten av pandemien i mars 2020 har 728 milliardærer i USA sett deres formuer øke med 50 prosent, eller samlet sett med $ 1,5 billioner [NOK 15,06 billioner; dvs. 15 060 milliarder]. Disse 728 individene kontrollerer til sammen $ 4,48 billioner [NOK 44,98 billioner].

Selv om det visstnok ikke er penger til å stoppe utkastelser eller utvide sosiale tjenester, sørger begge partier i Washington for at militærbudsjetter på billioner av dollar og ukentlige tilførsler til det ukrainske militæret glir gjennom Kongressen.

Krigens kostnader, inkludert inflasjonen den besørger, blir lempet over på arbeiderklassens rygg gjennom økte priser på drivstoff, boliger og matvarer.

De politiske representantene for big business promoterer i mellomtiden de mest tilbakestående og reaksjonære ideologiene i et forsøk på å desorientere og splitte arbeiderklassen: Hat mot innvandrere, rasisme, antisemittisme, den stammepolitiske identitetspolitikken, irrasjonalisme, antivitenskaplige holdninger og militarisme.

Men arbeidere aksepterer ikke passivt disse angrepene på deres levestandarder og selve deres liv.

Historiens største arbeiderstreik av hovedfagstudenter er for tiden på gang, som involverer 48 000 akademiske arbeidere i California. Og etter tre år uten kontrakt, dusinvis av utsettelser, intervensjoner fra Det hvite hus, og fagforeningsbyråkratienes forlengelser og pålagte nye avstemminger, er 115 000 jernbanearbeidere beredt til å streike allerede fra 9. desember.

Thanksgiving ble etablert som en nasjonal høytid midt under Borgerkrigen, som en feiring og markering av den umåtelig frigjørende og progressive impulsen besørget av det historikere med rette har kalt «Den andre amerikanske revolusjon».

Proklamasjonen undertegnet av «Den store frigjøreren» president Abraham Lincoln, den 3. oktober 1863, satte den siste torsdagen i november til side som en «takksigelsens dag». Med henvisning til «signalseire over fienden» noen måneder etter triumfene ved Gettysburg og Vicksburg, hyllet uttalelsen «Den allmektige» for å utvide «vår frie befolkning ved emansipasjon og immigrasjon».

Proklamasjonen erklærte at forsynet hadde «kronet våre arbeideres arbeid i alle av industriens avdelinger med rikelige belønninger».

Den snakket om «borgerkrigens store prøvelse, som vi har blitt brakt inn i ved vår tilslutning som en nasjon til frihetens og menneskehetens sak». Den konkluderte med et håp om at avskaffelsen av slaveriet ville «innrømme oss rimelige forhåpninger om en endelig og lykkelig befrielse fra alle våre farer og lidelser».

Dette årets Thanksgiving, midt i den største krisa siden Borgerkrigen, er den «ukueligge konflikten» ikke mellom Nord- og Sør-statene, eller mellom «fritt» arbeid og slavearbeid, men mellom arbeiderklassen og kapitalistklassen – ikke bare i USA, men på en global skala.

«Frihetens og menneskelighetens sak» vil ikke, og kan ikke, føres fram innenfor kapitalismens rammeverk. Bare arbeiderklassens uavhengige intervensjon, i revolusjonær opposisjon til alle kapitalistpartier og det profittsystemet de representerer, kan løses det mylderet av problemer som menneskeheten står overfor.

Dette vil finne sted gjennom eksproprieringen av selskapsoligarkiet og omorganiseringen av produksjonen og det globale samfunnet basert på sosiale behov, ikke privat vinning. Menneskehetens framtid kan bare garanteres gjennom sosialistisk revolusjon.

Loading