WikiLeaks’ sjefredaktør Kristinn Hrafnsson har advart for at Julian Assange kan bli utlevert til USA innen uker. Han fortalte journalisten Glenn Greenwald at Assange «snart ikke har mer tid igjen» og at de juridiske mulighetene i London for å utfordre hans illegale utlevering er i ferd med å bli oppbrukt – «der vil han aldri få en rettferdig rettergang.»

Hrafnssons presserende advarsler kom under et intervju i Brasil, publisert mandag på Rumble. Han fortalte Greenwald: «Julians sak nærmer seg slutten av alle muligheter for å få en rettferdig løsning gjennom domsstolbehandlinger. Han slåss i London mot utlevering. Innen uker kan han bli utlevert.»

Assange er siktet i henhold til den amerikanske spionasjeloven, Espionage Act (1917), for WikiLeaks’ publikasjoner som avslører amerikansk imperialismes krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan, og den amerikanske regjeringens og dens etterretningsbyråers antidemokratiske konspirasjoner over hele verden. Skulle han bli funnet skyldig risikerer den 51-år-gamle journalisten og trebarnsfaren 175 år i et amerikansk føderalt fengsel. Han har allerede tilbrakt mer enn et tiår i forvaring i Storbritannia, derav tre år uten siktelse i maksimalsikkerhetsfengselet Belmarsh Prison.

Hrafnsson ble utnevnt til WikiLeaks-redaktør i 2018 etter at Assanges kommunikasjoner med omverdenen ble kuttet under påtrykk fra den amerikanske regjeringen, et forspill til hans pågripelse i den ecuadorianske ambassaden i april 2019. Hrafnsson er selv en prisvinnende journalist og arbeidet sammen med Assange for å verifisere WikiLeaks’ mest berømte utgivelse, videoen Collateral Murder, og han reiste tidlig i 2010 til Irak for å intervjue slektninger av de sivile som ble drept av målrettede luftangrep lansert fra amerikanske AH-64 Apache-helikoptre.

Hrafnsson sa i Brasil i forrige uke at de juridiske kanalene for Assange til å anke hans utlevering raskt stenger. Daværende britisk innenriksminister Priti Patel godkjente i juni Assanges utlevering etter at Storbritannias Høyesterett, High Court, omgjorde en tidligere rettsavgjørelse som sperret for utlevering av medisinske grunner. High Court aksepterte den amerikanske regjeringens verdiløse forsikringer om at Assange ikke ville møte undertrykkende behandling, og ignorerte overveldende bevis for at CIA planla å kidnappe og drepe Assange.

Storbritannias domstoler har iverksatt en juridisk vendetta mot Assange, og godkjente forespørselen om utlevering i strid med hans grunnleggende juridiske og demokratiske rettigheter som utgiver og journalist. De to høyeste britiske rettsinstansene, High Court og Supreme Court, har avsagt kjennelser som har som måletting å framskynde hans utsendelse til hans ville-være attentatsmenn. High Court avslo i mars Assanges søknad om å anke High Court’s tidligere kjennelse for Supreme Court. Hans advokater har siden anket innenriksministerens utleveringsordre.

Hrafnsson sa: «Vi er nå inne i en venteperiode på at ankedomstolen i London, High Court, skal gi oss svaret på om de vil høre en anke fra Julian, for å presse tilbake mot utleveringen. Dersom de bestemmer seg for ikke å høre anken – hvilket i seg selv ville være skandaløst – så er det Supreme Court, som raskt kan beslutte for ikke å høre saken, du vet, ‘ikke av betydning for offentligheten’... Under et verste-tilfelle-scenario kan han være på et fly til USA innen uker.»

«Etter min oppfatning, og jeg har vært tilstede under alle saksbehandlingene i London, alle utleveringsprosessene i London har avslørt bare én ting, og det er det faktum at dette bare ikke kommer til å vinnes i en domstol. Det er ingen rettferdighet å få i rettssalene i London. Det er åpenbart, og jeg trenger ikke nevne USA, det er en av de essensielle delene av forsvaret i kampen mot utleveringen, at han aldri vil kunne få en rettferdig rettergang der. Så vi går nå tom for tid. Vi må presse dette på et annet nivå, og derfor bestemte jeg at vi måtte dra på en turné for å bygge opp politisk støtte, fordi den eneste måten å bekjempe en politisk forfølgelse på er gjennom politiske virkemidler.»

Hrafnsson og WikiLeaks-ambassadør Joseph Farrell er for tiden på en turné i Latin-Amerika, som ble innledet med et privat én-time-langt møte i Colombia med president Gustavo Petro og utenriksminister Alvaro Duran, i presidentpalasset i Bogotá den 21. november.

I Brasil hadde de den 29. november et privat møte med den nyvalgte presidenten Lula da Silva, etterfulgt av en tale i Brasils parlament. I Rio De Janeiro holdt de et offentlig møte i den brasilianske presseforeningen, etterfulgt av en mottakelse hjemme hos den kjente musiker-komponisten Caetano Veloso. De har siden privat møtt Argentinas visepresident Cristina Kirchner, og hatt et møte med president Alberto Fernández i presidentpalasset Casa Rosada. Neste besøk under turnéen er til Chile, og så til Mexico.

Hrafnsson fortalte Greenwald: «Vårt mål er å få politiske ledere til å anvende press, om du vil kalle det det, eller bare oppfordre Biden-administrasjonen til å revurdere, til å stå bak hans egne idealer, idealene de forkynner over hele verden om pressefrihet, og ikke legge dette presset på Den amerikanske konstitusjonens første endringtillegg [The first amendment], og også til deres traktatforpliktelser, og i utgangspunktet droppe anklagen mot Julian. Dét er den eneste utveien.»

Det er en enorm støtte for Assange og WikiLeaks i Latin-Amerika. Regionens arbeidere og de undertrykte massene har lidd under brutale amerikansk-støttede militærdiktaturer som har krevd titusenvis av liv, i Chile, Argentina, Brasil, Bolivia, Nicaragua, El Salvador, Panama og Guatemala. Men støtteerklæringene fra Latin-Amerikas borgerlige politikere er politisk verdiløse. Lula, Kirchner og kompani har vist deres lojalitet til imperialismen, og håndhevet Det internasjonale pengefondets innstramminger og statsundertrykking av arbeiderklassen.

Appeller til Biden, som utpekte Assange til en «hi-tech terrorist,» er enda mer bankerotte. Selv etter at USAs tidligere president Donald Trump i forrige uke oppfordret til «terminering» av Konstitusjonen, forble Biden taus. Ikke engang Trumps fascistkuppforsøk i januar 2021 kunne vekke ham til å forsvare Konstitusjonen, enn si dens første endringstillegg, som garanterer ytringsfrihet, presse- og forsamlingsfrihet. Biden hadde i forrige uke tilsyn med vannskillet av en lovgivning som pålegger en Hvite Hus-meklet arbeidskontrakt og forbød titusenvis av amerikanske jernbanearbeidere å streike.

Forfølgelsen av Assange er spydspissen i et massivt angrep på demokratiske rettigheter, rettet mot å ødelegge ytringsfriheten, bannlyse gravende journalistikk, intimidere og terrorisere kritikere, forhindre avsløring av regjeringsforbrytelser og undertrykke folkelig massemotstand mot sosial ulikhet og krig. Den britiske regjeringens planer om å forby streik, inkludert truslene om å mobilisere militæret, viser at Assanges skjebne er uløselig knyttet til arbeiderklassens.

NATOs eskalerende krig mot Russland blir ledsaget av autoritære tiltak. Den britiske regjeringens «nødssituasjonsfullmakter» blir kombinert med fordømmelser av streikende som «Putins nikkedukker» – som ord-for-ord er gjentakelser av Pentagons narrativ mot Assange og WikiLeaks.

Assanges skjebne må ikke overlates i hendene på politiske krefter som Lula, Biden og andre fiender av arbeiderklassen. Det vokser et mektig massestøttegrunnlag for Assanges forsvar – og for kampen for å vinne hans frihet – blant millioner av arbeidere og ungdommer som trer inn i den globale kampen mot kapitalistinnstramminger, statsundertrykking og krig.