World Socialist Web Site-reportere snakket med sykepleiere på streikevakter rundt om i Storbritannia, under torsdagens landsdekkende streik. De distribuerte kopier av uttalelsen «For en generalstreik for å støtte sykepleieres kamp for å forsvare NHS mot Storbritannias Tory-regjering: Bygg grunnplankomitéer!»
Liverpool
Sue, en spesialsykepleier med 34 års ansiennitet, er i arbeid ved Hulton Urgent Care. Hun deltok i streiken ved Alder Hey Chidren’s Hospital.
«Min trust [lokale helsevesenadministrasjon] ble ikke tillatt å streike [fordi den ikke nådde grensa i avstemmingen om autorisering av streikeaksjon], men mange av mine kolleger dro til andre adminstrasjonsområder for å delta. Dette er min fridag, så jeg kom til et annet administrasjonsområde for å være med på deres streikevakt, noen dro til Whiston, noen dro til Royal Liverpool Hospital. Vi stemte 46 prosent for streik, men man måtte ha 50 prosent.»
«All happy-klappingen under Covid er forlengst over. Sykepleiere utpresses nå moralsk, men vi har fortsatt familier å brødfø. Vi stilte alle opp for å ivareta pasienter under Covid. Vi jobbet så hardt under pandemien; jeg mistet kolleger på grunn av Covid. Alt vi får å høre på jobb nå er: “Det er ikke noe slikt som Covid.’»
«Du kan se hvordan NHS har blitt privatisert, reinholdere, portører, sikkerhet, alt blir drevet av private selskaper. PPE-kontraktene [for personlig verneutstyr] gikk til parlamentsmedlemmers venner, som tjente seg millioner.»
Ashley, en sykepleier med seks års ansiennitet, fortalte våre reportere hvorfor hun streiket: «Det handler om pasientsikkerhet,» sa hun. «Vi har fått nyutdannede sykepleiere som kommer inn i yrket og som blir utbrent, og de innser at de kan gå til en annen jobb for omtrent tilsvarende lønn og ha langt mindre stress og ansvar. Så inntil de begynner å betale sykepleiere anstendig vil vi fortsette å se sykepleiere forlate yrket. 85 prosent av vaktene er underbemanne, som besørger mer stress og belastning for nyansatte.»
«Hadde jeg ikke hatt stipendet [som regjeringen nå har avsluttet] hadde jeg ikke hatt råd til utdanningen, så det har utelukket flere godt voksne som meg, med litt livserfaring, fra yrket.»
«Regjeringen er ikke mottakelig for samtaler. Inntil vi får et generalvalg vil ingenting endre seg.»
Andrea, medlem av fagforbundet Unite, i arbeid som praktikant ved kirurgiavdelingen på Alder Hey, forklarte: «Noen av mine kolleger fikk ikke deres stemmeseddel (for mandatet for streik) i tide. Det måtte være et valg med papirstemmesedler, for at de skulle streike. Jeg tror de som stemte på nettet i den rådgivende avstemmingen, de trodde faktisk dét var avstemmingen om å gå til streik. Jeg tror ikke valgresultatet [fra hennes avdeling] på 40 prosent for streik, var de stemmeberettigedes sanne representasjon for å streike»
Peter, en pensjonert brannmann, tilsluttet seg sykepleiernes streikevakt. Han sa: «I 1977 deltok jeg i den første streiken fra brannkorpset noensinne. Vi fikk fantastisk støtte fra allmennheten, og fra andre fagorganiserte. Så jeg har støttet arbeidernes kamper siden den gangen. Sykepleierne er på ingen måte aleine.»
«Du vil ikke få en generalstreik under [Labour-lederen] Starmer. Den dagen han er på streikevakta er den dagen han får min stemme.»
«Dersom millioner av fagforeningsfolk kom ut, da kommer også brannfolka ut, og hvis alle kom ut, hva kunne de [regjeringen] da gjøre?»
«TUC [Trades Union Congress; det sentrale fagforbundet] ville i 1977 ikke støtte streiken vår, vi måtte dra og drive lobby for dem.»
En gruppe unge sykepleiere, med tre år bak seg i yrket, snakket med WSWS ved Liverpools psykiatrihelseenhet Broadgreen Hospital. «Vi vil bare ha flere ansatte og mer rettferdig lønn,» sa en av dem. «vil besørge den omsorgen vi ønsker å gi, og som våre pasienter fortjener.»
En annen sa: «Jeg vil gjerne vite hvilke oppofrelser [statsminister] Rishi Sunak gjør! De slår ikke oss!»
«Vi har bemanningsmangler ansatte og ingen sengeposter, og vi får pasienter opp til 70 år,» la en annen sykepleier til, og fortsatte: «De ble kvitt de to avdelingene for demenspasienter ved sykehuset Mossley Hill. Det er rett og slett ikke nok senger for folk som trenger dem.»
Bath
Carlene ved sykehuset Royal United Hospital Bath er sykepleier med 10 år ansiennitet. «For meg og mange av mine kolleger handler streiken om våre arbeidsbetingelser. Raten sykepleier til pasient er veldig høy. Jeg pleide å jobbe på akuttmottaket der relasjonen var ment å være fire til én, og jeg passet rutinemessig på, kanskje 12 pasienter, som var i kø i korridoren.»
«Én gang måtte jeg passe på trettito pasienter i min korridor, og jeg var aleine om å passe pasienter som nettopp hadde kommet inn til sykehuset med ambulanser. Jeg måtte forlate, da jeg var bekymret for min praksis, og jeg følte bare ikke at jeg var i stand til å besørge det jeg ønsket å gjøre for mine pasienter.»
«Nå mere jeg at nok er nok. Det var ille allerede før Covid, men nå er det bare så mye verre. Det at vi gjør det for våre pasienter, det er det viktigste jeg vil at folk skal forstå [om streiken].»
«I all hovedsak, jeg mener vi må beskytte NHS. Da helsevesenet ble etablert var det der for alle, og det gratis på tjenestestedet, og det ville være synd om det skulle bli privatisert, og det er det vi også slåss for. Jeg har ikke gått over til privat sektor, fordi jeg tror på NHS og jeg elsker det.»
«NHS koster mye fra statsbudsjettet, men jeg mener folks helse er viktig, og dersom man vil ha et sunt samfunn, da må man punge ut og sørge for menneskene som har behov for helsetjenester. Det finnes penger som kan anvendes til den offentlig sektoren.»
Ben, som er lærer, støttet sykepleiere på streikevakta ved Royal United Hospital. Han sa: «Jeg er her fordi jeg mener at sykepleiere har vært undervurderte og underbetalte siden 2010 – det har vært 12 år med underbetaling. De hjalp oss å komme gjennom Covid, de ble kalt helter og de blir ikke belønnet for det.»
«Folk må bli klar over privatiseringen som allerede har skjedd, jeg har for eksempel behov for å få ørene mine spylt, og det var i sin tid gratis på NHS. Nå må jeg betale £ 60 for det, og sette opp en avtale.»
London
En sykepleier fra sykehuset Great Ormond Street Hospital, med 15 års ansiennitet, forklarte at hun var i streik for «Sikkerhetsnivåer på avdelingen og ei rettferdig lønn – i 10 år har vi ikke hatt noe – all den klappingen betaler ikke regningene våre. Og som en person som anvender NHS vil jeg gjerne se et bedre tjenestetilbud.»
Hun sa streiker finner sted fordi «Det har kommet til en frontal konfrontasjon. Det er bare for mye. Under pandemiårene jobbet vi sokkene av oss. Jeg måtte jobbe meg gjennom pandemien, med to barn, og samtidig ivareta en 98-år-gammel bestefar.»
Spurt om regjeringens svar, sa hun: «De lever ikke under disse betingelsene. De har deres andre hus, de har £ 80 000 i året; det er lett for dem å sitte i deres bokser.»
«De vil at det skal gå privat, og det er det vi ikke kan tillate.»
En annen sykepleier sa til våre reportere: «Vi streiker hovedsakelig for pasientsikkerheten, lønninger er et relatert aspekt. Vi er kronisk underbemannet, avdelingene er utrygge. Noen ganger får man ikke en skikkelig pause, fordi man ikke føler at det er trygt å gjøre det, fordi det ikke er tilstrekkelig bemanning.»
«Det er en masseeksodus av sykepleiere; mange forlater yrket, og noen går over til privat sektor fordi lønninger og betingelser er bedre der. Dette er aldri noen lett jobb, men når man er underbemannet da gjør det det langt, langt vanskeligere. Antallet sykepleiere som er fravværende på grunn av stress er enormt.»
«Jeg liker ikke å være en person som krangler, men hver eneste dag føler jeg at jeg må slåss for mine pasiente, bare for en grunnleggende og trygg omsorg. Det bare ødelegger min sjelefred, og det er derfor folk ender opp med å forlate.»
Da de snakket om pandemiens innvirkninger sa de: «Vi kjenner massevis av folk som har vært fraværende og er langtidssykmeldte.»
Bradford
Mjafadui er sykepleier ved klinikken Bradford Royal Infirmary. Han sa: «Jeg mener det er en god sak, det at vi går ut og prøver å få vår stemme hørt. Det burde vært sunn fornuft at når inflasjonen går så høyt, da må lønningene revurderes.»
«Om ikke folk lytter, da må man gjøre noe. Regjeringen tar på seg de arbeidende menneskene, og den byr oss ingen anerkjennelse.»