Titusenvis av sykepleiere startet torsdag to dager med streik. Det er den første massestreiken av sykepleiere i Storbritannia på over 100 år, og den første noensinne i det offentlige helsevesenet, National Health Service (NHS).

Sykepleierne la ned arbeidet i 12 timer, fra kl. 08:00 til 20:00, på 76 sykehus og helsesentre på tvers av NHS i England, Wales og Nord-Irland. Den andre streiken finner sted kommende tirsdag, 20. desember. Sykepleiere og deres supportere strømmet i mange deler av landet til streikevaktene. Streikevakta ved Royal Victoria Infirmary i Newcastle hadde oppmøte fra mer enn 100 personer.

Medlemmene av sykepleierforbundet Royal College of Nursing (RCN) krever lønnsøkning på nesten 20 prosent – inflasjonen, basert på gjeldende RPI-mål [Retail Price Index] (14,2 prosent), pluss 5 prosent. Regjeringen tildelte én million NHS-ansatte i henhold til dens Agenda for Change-kontrakter, allment £ 1 400 tilbakedatert fra april – for helsetjenestearbeidere sett under ett i gjennomsnitt bare 4 prosent. Sykepleiere i Storbritannia betales mindre enn i de fleste EU-land, så vel som i USA og Australia.

Sykepleiernes streik er den mest politisk betydningsfulle av streikebølga som startet i sommer og går på tvers av offentlig og privat sektor.

Streiken ble provosert fram av Conservative-regjeringen, som vil se sykepleiernes nederlag for å videreføre deres planer om å ødelegge store deler av NHS og skrelle av de mest lønnsomme elementene til den private sektoren – som vil frata millioner av arbeidere livreddende tjenester bygget opp over 70 år. Deres planer for å knuse NHS-arbeiderne, tallmessig den største av arbeiderklassens seksjoner, og som har massiv folkelig støtte, innebærer mobiliseringen av hundrevis av soldater for å operere ambulansetjenester.

År med systematisk underfinansiering, der det trengs £ 400 milliarder bare for å kompensere for det siste tiårets nedskjæringer, har etterlatt et NHS med kroniske ressursmangler og vesentlig underbemannet. Regjeringens «la det rase»-Covid-politikk, ansvarlig for mer enn 212 000 menneskers død, resulterte også i mer enn 1 500 helsetjeneste- og sosialarbeideres bortgang.

• Hundrevis dør fortsatt ukentlig av Covid, der antallet infeksjoner i uka fram til 21. november igjen steg til over én million. Dette truer denne vinteren, sammen med økningen av antall tilfeller av influensa og RSV-infeksjoner, med en «trippel-demi,» samtidig med en markant økning i antall barnedødsfall forårsaket av Strep A-bakterier

• NHS-ventelistene har økt fra rundt 5 millioner ved starten av pandemien, til over 7,2 millioner i dag.

• Ifølge en studie utført av Guardian har antallet ledige NHS-stillinger, bare i England, «steget til et nytt rekordnivå, med over 133 000 heltidsekvivalente poster (FTE) ubesatt.»

Streiken ble besluttet etter at Conservative-regjeringens helseminister Steve Barclay sågar nektet å diskutere lønnskravet med RCN-leder Pat Cullen under mandagens samtaler [engelsk tekst]. Cullen tryglet og sa streikene ikke trengte å finne sted, etter å ha signalisert at RCN ville akseptere en lønnsavtale under inflasjonen. Regjeringen avviste i går til og med oppfordringer om at NHS’ lønnsvurderingsorgan skulle oppdatere sin anbefaling for sykepleierne, gitt inflasjonsraten som har steget siden februar.

Arbeidere på tvers av offentlig og privat sektor er allerede engasjert i målbevisste kamper mot regjeringen og arbeidsgiverne, i pågående landsdekkende nasjonale streiker på jernbanene, i postvesenet og på universitetene. Ytterligere hundretusener stemmer for tiden om å autorisere streikeaksjoner. Den massive folkelige støtte til sykepleierne betyr at deres aksjon har potensial til å stilmulere og forene de mange ulike arbeiderkampene, som hver for seg blir isolerte av et fagforeningsbyråkrati som gjør alt i deres makt for å få slutt på streikebølga.

Arbeiderne står i disse kampene ikke bare opp mot Toryene, men alle av kapitaliststatens institusjoner. I parlamentet konfronterer de like bitre fiender som Tory-regjeringen på opposisjonens benkerader. Labour-partileder sir Keir Starmer, som gjentatte ganger har fordømt streiker og har forbudt hans representanter på første benkerad [dvs. skyggeregjeringen] fra å oppsøke streikevakter, angrep denne uka sykepleiernes lønnskrav som «uoverkommelig,» samtidig som Wes Streeting, Starmers skyggehelseminister, uttalte i pro-Tory avisa Sunday Telegraph at Labour ved makten ville slåss mot det han beskrev som en «something-for-nothing»-kultur i NHS [engelsk tekst] – dvs. «noe-for-ingenting».

Da Streeting dagen etter talte i parlamentet, der han erkjente tilbudet framsatt av RCN og Unison om å «kalle av streiker denne uka» dersom regjeringen var «villig til å forhandle seriøst med dem om lønninger,» stilte han spørsmålet: «Hva i all verden er det de [regjeringen] spiller for noe?»

Fagforeningsbyråkratiet er desperat etter å forsikre at arbeidere blir drevet inn i blindgata for støtte til Starmers «stolt av å være pro-business»-parti. Den Labour-støttende avisa Mirror var denne uka vertskap for et møte med syv fagforeningsledere involvert i arbeidslivstvister, deriblant Cullen. Avisa rapporterte: «Toppmøtet ... oppfordret Labour-partileder sir Keir Starmer til å være ‘mer høylytt’ angående streikene.»

Dette er et gjennomskuelig bedrageri. Labour, beskrevet av Starmer som «NATO-partiet,» er enig med Toryene i Storbritannias vesentlige rolle i krigen mot Russland i Ukraina, og i planene om å konfrontere Kina, som betyr at styringseliten ikke lenger tolererer anvendelsen av hundrevis av milliarder pund på offentlige helsetjenester, utdanning, boliger og velferdsrettigheter. For bare få måneder siden uttalte tankesmia Royal United Services Institute (RUSI), om et Tory-løfte om å bruke ytterligere £ 150 milliarder på militæret over de åtte neste årene, at det ville markere «slutten på fredsutbyttet».

RUSI beklaget at «Storbritannia siden midten av 1950-tallet har vært i stand til å finansiere en økende andelen av nasjonalinntekten på NHS og statspensjoner, men bare gjennom nedskjæring av BNP-andelen brukt på forsvaret.» Dette er ikke lenger mulig.

Den samme agendaen for å plyndre offentlige utlegg gjennomføres i alle store kapitalistland, som besørger næring til en eskalering av klassekampen.

NHS-arbeidernes inntreden i ei stigende streikebølge fordrer adopteringen av et sosialistisk perspektiv, basert på kampen for å garantere gratis helsehjelp av høy kvalitet for alle, og en slutt på den akselererende privatiseringen. Dette kan bare gjennomføres ved å mobilisere en enhetlig bevegelse av de millioner av arbeidere over hele Storbritannia og internasjonalt, som nå trer inn i kamp mot stadig dypere innstramminger, og gjennom utviklingen av en massebevegelse mot krig og militarisme.

Socialist Equality Party (SEP) distribuerte denne uka uttalelsen «For en generalstreik for å støtte sykepleieres kamp for å forsvare NHS mot Storbritannias Tory-regjeringen: Bygg grunnplankomitéer!» til sykepleiere og jernbane- og postarbeidere på streikevakter. Der står det: «Grunnplankomitéer, demokratisk valgt, må etableres på hver eneste arbeidsplass, for å forene den voksende bølga av kamper, basert på kravet om en generalstreik for å få ned Toryene. Denne kampen må føres som del av en global offensiv av arbeiderklassen, gjennom byggingen av Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Workers’ Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC).»