Luiz Inácio Lula da Silva, Brasils nyinnsatte president fra Arbeiderpartiet, Partido dos Trabalhadores (PT), skulle lørdag ha hans andre møte med kommandoen for landets væpnede styrker siden fascistangrepet den 8. januar på hovedstaden Brasilias regjeringsbygninger.

I et intervju med Globonews onsdag i forrige uke sa Lula det sentrale temaet for dette møtet ville være «å diskutere styrkingen av forsvarsindustrien i dette landet».

Der han forklarte agendaen for diskusjonen, sa han: «Jeg ba hver av våpengreinene presentere meg vanskelighetene de erfarer hva angår funksjonell struktur … slik at vi kan få en prosess for å gjenoppbygge den produktive kapasiteten. Ikke minst bruken av militær teknologi for å lage en sterkere, mer moderne forsvarsindustri.»

PT-presidenten sa hans mål inkluderte å «dynamisere de militære patentene vi allerede har, dynamisere utviklingen av atomubåten og dynamisere andre ting som Brasil trenger for å være et respektert land. Våre væpnede styrker må være godt beredt.»

Lula inviterte Josué Gomes, president for industriforbundet i delstaten São Paulo, Federação das Indústrias do Estado de São Paulo (FIESP), til å delta i hans møte med militærkommandoen for «effektivt å få satt disse målene ut i livet». Han skrøyt av at FIESP – den samme big business-lobbyen som for syv år siden førte en offentlig kampanje for å få riksrettstiltalt daværende PT-president Dilma Rousseff – har et «prosjekt for forsvarsindustrien».

Den nye PT-regjeringen promoterer denne militaristiske kampanjen i møte med det Lula selv for mindre enn to uker siden karakteriserte som faren for et militærkupp hans administrasjon konfronterer.

Under en pressekonferanse torsdag den 12. januar erklærte Lula at dersom han hadde gått med på å forordne en Garanti for Lov og Orden-operasjon, Garantia da Lei e da Ordem (GLO), som det ble foreslått av hans forsvarsminister og av hærsjefen, «da ville kuppet ha funnet sted.» Lula sa det ville ha betydd hans abdikasjon fra makten «slik at en general kunne ta over regjeringen».

I forrige onsdags intervju i Globonews snakket Lula igjen om bakgrunnen for 8. januar-hendelsene. Han erkjente i all hovedsak å ha konfrontert en sabotasjehandling fra militærets toppledere.

Presidenten hevdet å ha forlatt den brasilianske hovedstaden to dager før stormingen av regjeringskontorene «med den informasjonen at det bare var 150 mennesker i leiren [til Bolsonaros fascistsupportere ved hærens hovedkvarter] og at de ikke kom til å tillate flere busser inn dit. ... Og etter at det skjedde, så ser dere at på sosiale medier ble dette oppfordret til i mer enn ei uke!»

«Her har vi hærens etterretning, vi har etterretning fra presidentembetets sikkerhetsstyrker, Gabinete de Segurança Institucional (GSI), vi har marinens etterretning, vi har flyvåpenets etterretning,» sa Lula. «Sannheten er at ingenting av denne etterretningen tjente til å advare republikkens president om at dette kunne skje.»

Intervjueren, Natuza Nery, spurte presidenten hvorfor han da ikke inntok en «mer energisk holdning relatert militæret, forsvarsdepartementet selv, GSI,» eller til og med den «umiddelbare endringen av [militær-] kommandoen som nettopp hadde overtatt». Lula svarte: «Vi kan ikke ha ei heksejakt.» Han la til: «Min sorg er at det var uaktsomhet.»

Lula presenterte i intervjuet også for første gang en vurdering av den mulige rollen spilt den 8. januar av hans forgjenger Jair Bolsonaro, der han uttalte at tausheten opprettholdt av den fascistiske eks-presidenten ga ham det inntrykk at «han hadde mye å gjøre med det som fant sted.» Lula konkluderte: «Muligens håpet Bolsonaro å returnere til Brasil i glansen av et kupp. Derfor kunne jeg ikke tillate en GLO.»

Siden angrepet i Brasilia har etterforskningen av Bolsonaro og hans allierte blitt intensivert. Anderson Torres, Bolsonaros justisminister – som siden slutten av presidentperioden hadde fungert som sikkerhetsminister i Det føderale distriktet [dvs. Brasilia], utnevnt av guvernør Ibaneis Rocha – ble forleden lørdag arrestert, beskyldt for å ha samarbeidet med pro-kupp-demonstrasjonene.

Det føderale politiet hadde to dager tidligere i Torres’ bolig beslaglagt utkastet til et dekret som skulle tillate Bolsonaros regjering å etablere en forsvarstilstand (en enda strammere militærintervensjon enn en GLO) overfor Den øverste valgdomstolen, Tribunal Superior Eleitoral (TSE). Dokumentet ble raskt benevnt «kupputkastet». Disse bevisene indikerer at i løpet av de to månedene mellom valgresultatene og Lulas innvielse, som Bolsonaro tilbrakte bortgjemt fra det offentlige liv, var den tidligere fascistiske presidenten beredt for et mulig coup d’état basert på militærets omvelting av valgsystemet.

Det faktum at de væpnede styrkene i mellomtiden har utgitt deres rapport om valgene, der de feilaktig hevder å ha identifisert en «relevant risiko for prosessens sikkerhet» viser deres direkte involvering i Bolsonaros diktatoriske komplott.

Disse etterforskningenes utvidelse er fra starten av begrenset av Lulas trassige insistering på å blidgjøre og komme seg nærmere militæret og de høyreekstreme politiske kreftene som dominerer den brasilianske staten.

Disse bestrebelsene blir ønsket velkommen av det brasilianske borgerskapet. Den høyreorienterte avisa Estado de São Paulo, som fungerer som talerør for en del av de væpnede styrkene, berømmet Lula for hans forsoning med pro-kupp-militæret. I avisas hovedartikkel sist fredag, ble det erkjent at i Lulas to første embetsperioder (fra 2003 til 2010) «opplevde militærets tre væpnede greiner det mest spektakulære renoveringsprogrammet på flere tiår».

Estado la imidlertid til, i dag «har kommandantene også andre, mer subjektive forlangender». Disse inkluderer garantien for de væpnede styrkenes politisk autonomi, og for regjeringens ikke-innblanding i militærskolenes læreplaner, som hyller 1964-militærkuppet og det to-tiår-lange brutale diktaturet det påla Brasil.

Med henvisning til den politiske betydningen av lørdagens møte mellom Lula og militæret, beskrev Estado det som «en pakt for sameksistens».

PTs respons på de voldelige fascisttruslene som har oppstått i løpet av partiets første uker i embetet er av en reint reaksjonær karakter. Samtidig som partiet bestreber seg for å balansere ved makten ved å utnytte militærets styrke – som bare kan besørge næring til potensialet for et framtidig kupp – anvender Lula-regjeringen disse truslene til å erklære at enhver krenkelse av kapitalistiske profittinteresser er en umulighet.

Fernando Haddad, økonomiminister og en av PTs hovedledere, deltok forrige uke på World Economic Forum i Davos. På sidelinja av arrangementet sa Haddad til Financial Times at det nylige angrepet i Brasilia demonstrerte at «motstanden mot Lula vil bestå av ekstremister» og følgelig at «hastigheten på implementeringen av vårt program må vurderes veldig nøye ... for å unngå å bli mål for falske nyheter og opptøyer.»

Haddad kunngjorde med andre ord til de tilstedeværende milliardærene i Davos at de ikke har noe å frykte fra PT-regjeringen i Brasil. For å klargjøre den praktiske betydningen av hans ord erklærte økonomiministeren: «Det er ikke lett å heve beskatningen for rike mennesker, fordi mange kongressmedlemmer har formue og inntekt. . . Vi må først begynne med å endre folks tankegang.»

PT-valgkampens viktigste sosiale løft ved siden av å beskatte de rikeste, var å ville heve Brasils minstelønn. Haddad kunngjorde forleden uke at selv den skarve økningen på 18 real (NOK 34,27) for den månedlige minstelønna – for tiden på 1 302 reais (NOK 2 479) – ikke kan oppnås i år.

Under betingelser med skyhøy inflasjon, eksploderende sosial ulikhet og utbredt sult i Brasil, orienterer den angivelige «venstreorienterte» PT-regjeringen seg, allerede i dens første uker i embetet, for å øke militærutgiftene og fryse de sosiale utgiftene. For å imøtekomme fascistkrefter og militæret, baner PT-pro-kapitalistregjeringen veien for en eksplosjon av arbeiderklasseraseri.

Under disse betingelsene har fagforeningene og pseudo-venstre-partiene fornyet deres støtte til denne regjeringens antiarbeiderklasseprogram. Lula mottok onsdag i forrige uke også representanter for de forskjellige brasilianske fagforbundene. Der fagforbundsfunksjonærene «uttrykte deres solidaritet med regjeringen,» lovet Lula å etablere nye måter å finansiere fagforeningene på.

En spesielt kriminell rolle ble spilt av pseudo-venstre-fagforeningsforbundet Central Sindical e Popular Conlutas (CSP-Conlutas), kontrollert av morenoistene i Partido Socialista dos Trabalhadores Unificado (PSTU). Bare to dager før Lulas møte med militærkommandoen forlangte PSTU-funksjonærene massive føderale investeringer i forsvarsindustrien, der de falskt presenterte forslaget som et virkemiddel til forsvar av arbeidernes arbeidsplasser.

Den militaristiske vendingen til PT og pseudo-venstre i Brasil er intimt knyttet til pådriveren for en imperialistisk tredje verdenskrig.

Lula ble spurt under onsdagens intervju om likhetene mellom den høyreekstreme bevegelsen promotert av Bolsonaro i Brasil og den til Donald Trump, hans allierte og politiske mentor, i USA. PT-presidenten innrømmet fenomenets globale karakter og hevdet at «en høyreekstrem gruppering blir født overalt».

Som en reaksjon på denne globale politiske trusselen sa Lula: «Jeg har allerede snakket med franskmenn, spaniere, tyskere. Vi må forene de progressive og demokratiske menneskene i verden for å holde et møte, slik at vi kan etablere en konfronterende handling for å forhindre gjenkomsten av nazisme eller fascisme.»

Han pekte spesielt på møtene hans planlagt for i de kommende ukene med USAs president Joe Biden og Tysklands kansler Olaf Scholz, som nøkkelarenaer for å utarbeide en «antifascistisk» politisk strategi.

Alle landene nevnt av Lula er NATO-medlemmer, engasjert i å eskalere proxy-krigen mot Russland, der de i Ukraina åpent anvender fasciststyrker som Azov-bataljonen. Spesielt Biden og Scholz, lederne av amerikansk og tysk imperialisme, er ansvarlige for denne kriminelle krigen, som har utløst den største militære konfrontasjonen siden den andre verdenskrig.

Den militaristiske kampanjen, fordypingen av kapitalistangrep og tildekkingen av de utviklende fascistkreftene i den brasilianske staten, i fellesskap promotert av PT og partiets pseudo-venstre-satellitter, fordrer en direkte respons fra den brasilianske arbeiderklassen.

Hovedoppgaven for øyeblikket er å bygge en politisk massebevegelse som reiser arbeiderklassens uavhengige interesser, og forener den globalt mot kapitalisme og imperialisme, i kampen for omorganiseringen av samfunnet etter sosialistiske retningslinjer. Dette krever en kamp for å bygge det politiske lederskapet for denne revolusjonære prosessen: Seksjoner av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale i Brasil og rundt om i verden.