NATOs krig mot Russland kan når som helst tippe over i en direkte skytekrig mellom atomvåpenmakter. NATOs Artikkel 5, som forplikter medlemslandene til gjensidig forsvar, har de siste månedene gjentatte ganger vært nært ved å bli utløst som følge av imperialistprovokasjoner.

Det har nå blitt avslørt at en av disse hendelsene involverte det som ville ha vært et luft-til-luft missilangrep fra et russisk jetfly mot et britisk Royal Air Force-fly. At angrepet ikke fant sted skal ha vært grunnet en teknisk feil.

Et russisk jagerfly avfyrte 29. september 2022 et missil mot et britisk spionfly av typen RC-135 som var engasjert i å støvsuge kommunikasjon i Svartehavsregionen. Ifølge den britiske regjeringens bagatelliserende beretning [engelsk tekst] ssom ble besørget påfølgende måned, var hendelsen utenfor den russiske kysten en «potensielt farlig involvering» og resultat av en «teknisk feil» fra det russiske Su-27-jagerflyets side.

Hendelsen var faktisk langt mer alvorlig enn hva den britiske forsvarsminister Ben Wallace ville ha Parlamentet til å tro. Amerikanske militærdokumenter lekket tidligere denne måneden beskrev hendelsen som en «nesten-nedskyting».

Ytterligere informasjon ble publisert i New York Times 13. april. En artikkel med tittelen «Feilkommunikasjon førte nesten til at russisk jet skøyt ned britisk spionfly, sier amerikanske forsvarrepresentanter» refererte til det lekkede dokumentet og «offisielle amerikanske forsvarsrepresentanter» som uttaltet seg «på betingelse av anonymitet for å diskutere sensitive anliggender».

Kildene sa de russiske pilotene «ikke var innen synsrekkevidde av den britiske patruljen», som Times bemerker ofte er bemannet med et mannskap på 30, «men var utstyrt med missiler som var i stand til å treffe flyet».

Artikkelen forklarer: «Ifølge to amerikanske forsvarsrepresentanter hadde den russiske piloten feiltolket hva en radaroperatør på bakken fortalte ham og trodde han hadde tillatelse til å skyte. Piloten, som hadde låst siktene på det britiske flyet, avfyrte missilet, men det ble ikke skikkelig skutt ut.»

Ifølge reporterne kalte «én av forsvarsfunksjonærene som ble orientert om begivenheten den som virkelig, virkelig skummel».

Den svært nære nedskytingen av spionflyet fant sted da spenningene mellom stormaktene var ved kokepunktet – bare 72-timer-etter undervannssprengingen av Nord Stream-gassrørledningene i Østersjøen den 26. september 2022, som er majoritetseid av det russiske Gazprom. Russland sa seinere de hadde bevis for at Storbritannia var «involvert i sabotasje, en terroraksjon mot vital energiinfrastruktur».

Storbritannia har allerede levert offensivt militærutstyr for milliarder av pund til Ukraina, inkludert Challenger-stridsvogner, og har opplært og trent tusenvis av ukrainske tropper. De konservatives regjering i London har erklært seg villig til å trappe opp sin militærstøtte i forkant av en forventet ukrainsk våroffensiv.

Slike handlinger utføres under betingelser der hele regionen er full av tropper og ødeleggende kraftige våpensystemer satt i høy beredskap. Forsvarsminister Wallace kom i oktober i fjor, som respons på spionflyhendelsen, med den alarmerende kunngjøringen, knapt nevnt i media, at alle videre spionoppdrag utført i lufta ville eskorteres av et RAF Typhoon jagerfly.

Med sin hensynsløse aggresjon flørter britisk imperialisme med atomkrig bak befolkningens rygg.

Men dette er ikke nok for de mest frådende krigshisserne i Storbritannias styringskretser, representert i parlamentet av vesentlige seksjoner av Tory-regjeringen og av opposisjonspartiet Labour. Seks måneder etter hendelsen blir spionflyets nesten-nedskyting av disse kreftene anvendt for å forlange at regjeringen inntar ei hardere linje mot Russland.

Tobias Ellwood, tidligere veteran fra hæren og nå De konservatives styreleder av Underhusets forsvarskomité, ble tirsdag sist uke innvilget et presserende viktig spørsmål om september-episoden over Svartehavet av parlamentpresidenten (Speaker), tidligere Labour-MP, sir Lindsay Hoyle. Ellwood brukte anledningen til å beskylde Wallace for å skjule en russisk «krigshandling».

Ellwood spurte, der han rettet sine kommentarer til James Heappey, minister for de væpnede styrker: «Hvis et russisk Su-27-jetfly bevisst forsøkte å avfyre et missil mot en RAF-Rivet Joint over Svartehavet i september i fjor, da var det en krigshandling, og detaljene må absolutt offentliggjøres, ikke gjemmes vekk i etterretningsmapper.»

Ingenting av dette var basert på noen oppfatning om at offentligheten burde ha et reelt bilde av farene ved en global brannstorm. Ellwood agiterte heller både for en eskalering av krigen og for enda mer rigorøse bestrebelser for å skjule sannheten om hva som faktisk skjer.

Han uttalte relatert den heroiske Daniel Ellsberg, lekkeren av Pentagon Papers, som i 1971 avslørte en systematisk amerikansk regjeringskampanje for å bedra den amerikanske offentligheten om USAs involvering i Vietnamkrigen: «Vi må absolutt unngå en ny Daniel Ellsberg-situasjon.»

Ellwood «søkte forsikringer – slike som ministeren gir oss i dag – om resultatet av omfanget av topphemmelig informasjon som nå er i offentligheten, og fra endringene som måtte vurderes for vesentlig å begrense sjansene for at en slik hendelse gjentas».

Han forlangte, med støtte fra Labour-MP-er, at Wallace skulle gjøre en fullstendig redegjørelse for nesten-nedskytingen av spionflyet, for å skape en plattform for å argumentere for en opptrapping av militærutlegg og aggresjon mot Russland – som han konsekvent har gjort gjennom hele konflikten, og lenge før.

Ellwood sa i januar til Sky News: «Hæren er i en elendig forfatning ... Det er opp til finansdepartementet og Number 10 å innse at verden er i endring. Vi er nå i krig i Europa. Vi må over på krigsfot.»

Da statsminister Rishi Sunak forrige måned godkjente ytterligere ￡ 5 milliarder i militærutlegg, og med det brakte det til 2,25 prosent av landets brutto nasjonalprodukt (BNP), slo Ellwood straks tilbake at Wallace i utgangspunktet hadde forlangt det dobbelte av beløpet «bare for å holde seg på jevnt nivå» etter årevis med kutt av militærutleggene.

Han sa at økningen var «bare røyk og speil». Han fortsatte: «Jeg ønsker velkommen investeringen i den kjernefysiske avskrekkingen, og etterfyllingen av våpenlagre, men når man tar ut de pengene, da etterlater det departementet med omtrent ￡ 1 milliard i året, som faktisk er et reelt kutt.»

Dette «betyr at våre konvensjonelle styrker forblir uthulet samtidig som truslene kommer over bakketoppen», la han til. Ellwood sa Russland og Kina «vil puste lettet ut over at vi ikke har investert ytterligere». Han søyt over at situasjonen Storbritannia står overfor er «veldig farlig», og hevdet det som er tvingende nødvendig er mer «hard makt».

Ellwood og hans like er de mest nakne representantene for en totalt krigsgal styringsklasse, der De konservative og Labour fungerer – som bekreftet i spørsmålsdebatten om en nødssituasjon – som ett enkelt krigsparti. Labour-MP-er kom med gjentatte intervensjoner til støtte for Ellwood, og for å erklære nødvendigheten av å bevæpne Ukraina til tennene for å gjennomføre en blodig våroffensiv.

John Healey, Labours skygge-forsvarsminister, sa om de siste lekkasjene av etterretningsdokumenter: «For to år siden ble britiske graderte dokumenter om Challenger 2-stridsvogner på samme måte rapportert lekket fra et online forum for videospill, ‘War Thunder’. Hvilke tiltak ble iverksatt etter den lekkasjen?»

Han la til: «Forsvarsministeren er i Washington, er vi fortalt, tilsynelatende for å diskutere denne lekkasjen, men vil han avgi en uttalelse til Parlamentet når han kommer tilbake, for å bekrefte forsikringene han har mottatt om hvordan britisk etterretning blir håndtert?»

Healey konkluderte: «Dette er tiden da Storbritannia burde akselerere militærstøtten til Ukraina, så hvilken vurdering har Regjeringen gjort av denne lekkasjens innvirkning på ukrainske planer for en potensiell offensiv?»