USAs president Joe Biden og Storbritannias statsminister Rishi Sunak førte torsdag samtaler i Det hvite hus, der de ble enige om en «Atlanterhavserklæring» for å styrke landenes økonomiske bånd på områder relatert militær produksjon.

Møtet var det fjerde mellom Biden og Sunak på fire måneder, og fulgte opp møter for å diskutere AUKUS-militæralliansen, årsdagen for Langfredagsavtalen, og G7-toppmøtet i Hiroshima.

Biden og Sunak diskuterte situasjonen i Ukraina etter igangsettingen av den ukrainske motoffensiven mot Russland. Videre ble det diskutert utvikling av tettere økonomiske bånd sentrert om erklæringen som inkluderer forpliktelser om å lette handelsbarrierer, for tettere forsvarsindustritilknytninger, og en avtale om databeskyttelse.

Felleserklæringen, også benevnt «Et rammeverk for et økonomisk partnerskap i det tjueførste århundre mellom USA og Storbritannia» gjør det klart at samarbeidet mellom USA og Storbritannia er basert på å konfrontere Russland og Kina. Den sier: «Vi står overfor nye utfordringer for internasjonal stabilitet fra autoritære stater som Russland og Folkerepublikken Kina (PRC)», og sier: «I løpet av det siste året har vi tatt skritt for å utdype våre uovertrufne forsvars-, sikkerhets- og etterretningsrelasjoner på tvers av alle verdens teatre, der vi samarbeider, og erkjenner sikkerhetens udeleligheten i Euro-Atlanteren og Det indiske hav-Stillehavet og andre regioner.»

NATOs krig mot Russland er sentral for det videre samarbeidet. «Vi har stått skulder ved skulder i vår beslutning om å støtte Ukraina så lenge det tar, i møtet med Russlands illegale, uberettigede og uprovoserte angrepskrig, og å bevare et fritt, uavhengig og suverent Ukraina. Vi er forpliktet til å fortsette å styrke NATOs evne til å avskrekke ytterligere forsøk på å undergrave Alliansens sikkerhet, til støtte for NATOs nye Strategiske konsept.»

Om Storbritannias rolle i å konfrontere Kina, i allianse med USA og Australia, heter det i erklæringen: «Vi har tatt betydelige skritt for å implementere AUKUS, inkludert å kunngjøre våre planer om å støtte Australia med å anskaffe konvensjonelt bevæpnede, nukleærdrevne ubåter. Gjennom vårt dypere engasjement i Det indiske hav-Stillehavet jobber vi tettere enn noen gang før med våre partnere for å støtte en fri og åpen region.»

På deres pressekonferanse, der de ikke anvendte begrepet «spesiell relasjon», kommenterte Biden likevel: «Vi har ikke en nærmere alliert enn Storbritannia. … Statsminister Churchill og president Roosevelt møttes her for litt over 70 år siden, og de hevdet at styrken i Storbritannias og USAs partnerskap var den frie verdens styrke. Jeg mener det fortsatt er sannhet i den påstanden.»

Selvfølgelig forblir Storbritannia en viktig militæralliert for Washington, med New York Times som bemerket i forkant av statsledermøtet: «Storbritannias robuste militærstøtte til den ukrainske hæren har holdt landet som en sentral aktør i den vestlige responsen på Russlands invasjon.» Londons løfte om å øke forsvarsutgiftene over de 2 prosentene av BNP som USA krever av NATO-medlemmene, er avgjørende, ettersom USA insisterer på at de europeiske stormaktene henter fram pengene, og følger Storbritannias ledelse når det gjelder å dele utgiftene til krigen mot Russland.

I hans svar på pressekonferansen sa Sunak at «Storbritannia er stolt av å være, etter USA, den største bidragsyteren til den militære innsatsen i Ukraina. Og jeg synes det er riktig at andre land også går opp og gjør sitt. Vi er heldige som har USAs investering i europeisk sikkerhet, men vi må dele byrden sammen med dere, og det er grunnen til at forsvarsutgifter i Storbritannia har vært – var – over NATOs målsetting på 2 prosent. Det er et stigende utviklingsforløp, og vi vil oppfordre andre land til å følge opp den ledelsen USA og Storbritannia har satt, fordi vår sikkerhet er kollektiv.»

En kritisk rolle spilt av Storbritannia er Washingtons anvendelse av landet som ei motvekt til tysk og fransk dominans over Europa. Dette har imidlertid blitt alvorlig undergravd av Brexit, Storbritannias uttreden av Den europeiske union (EU), stikk i strid med Washingtons uttrykkelige ønsker, og som førte til en betydelig ytterligere kollaps av britisk innflytelse på verdensscenen. I forkant av toppmøtet var Bidens besøk til Irland splittende, da Storbritannias konflikt om handelsavtaler mellom Nord-Irland og Republikken Irland etter Brexit, av USA blir ansett som en trussel mot Langfredagsavtalen og USAs betydelige økonomiske investeringer i sør.

Den «spesielle relasjonens» reelle karakter ble da gjort klinkende klart – med Washington som instruerte London: «Gjør som dere blir fortalt, ellers.»

Sunak fikk bare innvilget 40 minutter til private samtaler med Biden, etterfulgt av en pressekonferanse på rundt 30 minutter. Biden hadde opprinnelig allokert enda mindre tid for privat diskusjon, men Independent rapporterte at pressekonferansen ble forsinket «fordi diskusjoner mellom de to lederne startet seint og fortsatte lenger enn planlagt».

Blant sakene som ble diskutert var Storbritannias forslag om å holde et globalt toppmøte til høsten rundt reguleringsspørsmålene reist av Kunstig intelligens (KI), der Sunak argumenterte for at Storbritannia skulle spille en stor rolle. Men, som New York Times bemerket, «fordi Storbritannia forlot EU i 2020, er ikke landet med i dialogen mellom USA og EU om hvordan man skal håndtere temaet.» Times refererte til Kim Darroch, en tidligere britisk ambassadør til USA, som advarte: «Dersom USA og EU blir enige, da følger resten av verden etter, og Brexit Storbritannia står da i fare for å bli presset ut.»

Dette er ikke det eneste området der landets fratredelse fra EU betyr at Storbritannia presses ut. I forkant av besøket ble Sunak tvunget til å erkjenne at hovedmålet med Brexit-agendaen han støttet – signeringen av en frihandelsavtale med USA – nå i beste fall er et fjernt perspektiv. I stedet er det nå nødvendig å minimere den økonomiske skaden for Storbritannia forårsaket av Bidens Inflasjonsreduksjonslov.

Bare på den militære arenaen og relatert til fundamentale konflikter med Kina og Russland kunne Storbritannia gjøre noen framskritt. Sunak ønsket at en avtale om tilgang til det amerikanske elbilmarkedet skulle sikres, ved å stille opp med Washington i opposisjon til Kinas dominans over den globale produksjonen av sjeldne mineraler. Atlanterhavserklæringen spesifiserer: «Med kongresskonsultasjon har vi til hensikt umiddelbart å starte forhandlinger om en målrettet avtale om sjeldne mineraler som dekker de fem relevante sjeldne mineralene som er viktigst for elektriske kjøretøy – kobolt, grafitt, litium, mangan og nikkel – og som utvinnes eller prosesseres i Storbritannia, skal telle med i innkjøpskravene for reine kjøretøy, som kvalifiserer for loven Inflation Reduction Act’s seksjon 30D om skattefradrag for reine kjøretøy.»

Dette ville være til fordel for britiske firmaer, som under Bidens lov ville kvalifisere for skattefradrag på $ 3 750 per kjøretøy.

Avtalen lover også økte tiltak fra Storbritannia for å stenge Russland ute fra det globale kjernefysiske markedet.

Men Storbritannia er allerede godt i bakleksa når det gjelder å oppnå en slik avtale med USA, selv med sine proklameringer om fiendtlighet mot Kina og Russland, da Biden-administrasjonen prioriterer forhandlinger med Japan, EU og Australia. Det er praktisk talt ingenting konkret i Atlanterhavserklæringen som Sunak kan peke på som en innrømmelse fra Washingtons side. Financial Times refererte til Duncan Edwards, administrerende direktør i British American Business Group, som sa den 4 000-ord-lange erklæringen var «prisverdig», men bare signaliserte «intensjon snarere enn faktisk enighet» om mange av de anliggender som ble reist.