Streiker bryter ut på tvers av Spania under opptakten til nyvalget utlyst av Sosialistpartiet-Podemos-koalisjonsregjeringen, etter begge partienes valgfiasko i forrige måneds lokal- og regionalvalg. Streikene som trekker inn hundretusenvis av arbeidere, er del av en breiere bevegelse på tvers av Europa og internasjonalt, med arbeidere som reiser lignende krav i alle land, og de blir møtt med polititilslag og juridiske trusler.
PSOE-Podemos-regjeringen er skrekkslagen for at den voksende sosiale opposisjonen skal skjære på tvers av deres planer om å eskalere krigen i Ukraina og i 2024 få pålagt € 24 milliarder i nedskjæringer og skatteøkninger. De håper å kunne overlevere makten til det høyreorienterte Folkepartiet, Partido Popular (PP), og det fascistiske partiet Vox, for at de skal knuse den voksende sosiale opposisjonen hjemme, og eskalere krig i utlandet. Dette finner sted samtidig som fagforeningsbyråkratiene blir avslørt som statsfinansierte pro-selskapsredskaper for å innføre reallønnskutt, midt under et høyt inflasjonsnivå.
33 000 arbeidere fra metall-, marine-, bilprodusent- og luftfartsindustriene i Pontevedra, Galicia, lammet i forrige uke all industriell aktivitet i hele området. Arbeidere blokkerte også hovedveier, og motorveien AP-9, som forbinder Nord-Spania med Portugal, og organiserte protester som samlet tusenvis av mennesker.
Streiken, over lønnsøkninger og bedre arbeidsvilkår, ble igangsatt torsdag 15. juni og fortsatte i to dager i forrige uke. Den dekker rundt 3 700 selskaper som er berørt av provinsens overenskomst for metallindustrien.
Byråkratiene i fagorganisasjonene CIG, CCOO og UGT ble tvunget til å kalle streiken på grunn av voksende raseri på grunnplanet. Arbeiderne har sett deres lønninger synke måned for måned, der 2022 så inflasjonen stige med 8,4 prosent, mens matvareinflasjonen langt overstiger 10 prosent. Fagforeningene forlanger nå 4 prosent lønnsøkninger for 2023, 2024 og 2025, samtidig som metallindustriens bosser foreslår latterlige 0,5 prosent for 2023, og 2 prosent for 2024 og 2024. Dette utgjør store lønnsnedskjæringer.
Fagforeningsbyråkratiene arbeider for å svekke kampen så mye som mulig, for å kunne pålegge en konsesjonskontrakt. De oppfordrer til streikeaksjoner på forskjellige dager, og uten appeller til andre metallarbeideres kamper over hele Spania, eller engang til andre streikende arbeidere i samme region: 500 galisiske brannmenn streiker også for bedre lønninger og arbeidsvilkår.
Bak arbeidernes rygg søker fagforeningene et «kompromiss» med metallindustriens bosser, som uunngåelig vil bety lønnsøkninger godt under inflasjonsnivået.
Den fungerende PSOE-Podemos-regjeringen har respondert hensynsløst, der den har utplassert hundrevis av politi som skyter med gummikuler, og bruker køller mot de streikende, og har etterlatt over et dusin skadd. Politiet stoppet arbeidere fra å demonstrere foran konferansesenteret Ifevi, der det den halvårlige bransjemessa Metal Industry and Technologies International Trade Fair, Mindtech ble avholdt – den ledende messa for den metallurgiske og metallbearbeidende industrien.
CIG-fagforbundet rapporterte om «bloduttredelser, batongslag, gummikuler» og en ung mann som «hadde ei skulder ute av ledd på grunn av ei polititakling», og beskrev opprørspolitiets handling som «særdeles uforholdsmessig». Fagforeningene har kalt for ytterligere streiker den 6. og 7. juli.
Skrekkslagne for at andre metallarbeidere skal tilslutte seg kampen for høyere lønninger og velte de «kollektive avtalenes» reaksjonære fagforenings-selskaps-rammeverk, som er forhandlet fram på provinsnivå, intervenerte fagforeningsbyråkratiene raskt for å stenge ned andre metallarbeideres kamper.
Fagforeningene i Valencia, som tidligere hadde oppfordret til tre dager med streiker denne uka, ble raskt enige om en ny kollektivavtale for provinsens metallindustri, som dekker 85 300 arbeidere. Den inkluderer lønnsøkninger under inflasjonen, på 3 prosent i 2023, 2024 og 2025, og 2,5 prosent i 2026. På øygruppa Balearene gikk fagforeningene etter dager med protester og streiker med på 4 prosent lønnsøkninger for 2023, 2024 og 2025, som gjelder for 42 000 arbeidere.
4 000 butikkmedarbeidere i detaljhandelen streiket forrige onsdag i mer enn 100 butikker for å forlange lønnsøkninger fra den svenske klesbutikk-kjeden H&M. De gjenopptok deres streik på mandag. Dette finner sted der den svært lønnsomme sommersalgssesongen innledes. Nok en gang prøver fagforeningene å få kvalt kampen, og kaller bare to streikedager til, i begynnelsen av juli.
Butikkmedarbeiderne streiker etter at måneder med lønnsdiskusjoner endte i brudd, og etter at streikene tidligere i år hos H&Ms hovedkonkurrent, Inditex, ledet av milliardæren Amancio Ortega, førte til lønnsøkninger på 20 prosent. De streikendes hovedkrav er at H&M dekker opp for de ledige stillingene som skyldes sykefravær eller permisjoner, som fører til overbelastninger i deres arbeid, og at kontraktstimene må utvides utover bare deltid. De fleste arbeiderne har deltidskontrakter.
Fagforeningsbyråkratiene er dypt implisert i forverringen av vilkårene. De aksepterte i 2021 400 arbeideres permitteringer og reduksjon av arbeidstiden for 170 andre, uten noen form for kamp.
I bilindustrien påla fagforeningsforhandlere et utsalg på mer enn 6 000 dekkarbeidere ved Michelin. I forrige uke håndhevet de deres tariffavtale på 900 streikende arbeidere ved Lasarte-Oria, den siste Michelin-fabrikken i Spania som hadde nektet å akseptere avtalen om 5 prosent lønnsøkning i 2023, 3 prosent i 2024 og 2 prosent for de to neste årene. Avtalen er knyttet til selskapets profitter, og garanterer dermed ikke arbeidernes kjøpekraft.
Fagforeningene hadde allerede pålagt den samme avtalen ved andre Michelin-anlegg, i Vitoria, Aranda de Duero, Valladolid og Almería.
I luftfartsindustrien iverksatte den spanske pilotfagforeningen Sindicato Español de Pilotos de Líneas Aéreas (SEPLA) forrige mandag en tredje runde med streiker hos Air Europa, Spanias tredje største flyselskap, etter at den muntlige avtalen som ble oppnådd tidlig i juni, om lønns- og arbeidsvilkår, falt gjennom. Hundrevis av flyreiser har vært kansellert.
PSOE-Podemos-regjeringen har forsøkt å få brutt ned streiken ved å pålegge de streikende strenge minimumskrav til opprettholdte tjenester. Samferdselsdepartementet har forlangt at 90 prosent av flyvningene til øyene (Kanariøyene og Balearene) og 65 prosent av flyvningene innen fastlands-Spania og til Europa skal opprettholdes under streiken.
I stedet for å appellere til de titusenvis av europeiske flybesetningsarbeiderne som har vært involvert i massestreiker i mer enn et år mot disse drakoniske kravene, stengte SEPLA ned streiken til piloter ved Iberias flyselskap Air Nostrum. Air Nostrum-piloter har vært i periodiske streiker siden februar, der de har streiket hver mandag og fredag, hver uke. Dette førte til slutt til en streik på ubestemt tid siden begynnelsen av juni.
SEPLA kalte av streiken fredag i forrige uke, uten noen innrømmelser fra selskapet, og hevdet det var «framskritt» i forhandlingene.
I rettsvesenet fortsatte i forrige uke de tidvise streikeaksjonene og protestene som startet i april. Rundt 45 000 ansatte i embetsverket streiker mot PSOE-Podemos-regjeringen og forlanger lønnsøkninger fra € 350 til € 450 i måneden. Streiken, som følges opp av 80 prosent av de ansatte, har provosert fram suspenderingen av millioner av rettslige handlinger, fra erklæringer til varsler, stevninger, framstillinger, rettssaker, beslagleggelser, utkastelser og rettsprosesser.
Denne streikebølga avslører PSOE-Podemos-regjeringen som en reaksjonær regjering for imperialistkrig og angrep på arbeiderklassen. Den avslører spesielt årsaken til at PSOE og Podemos utlyste nyvalg, selv under betingelser der det er allment forventet at det kan føre til at en koalisjonsregjering av det høyreorienterte Folkepartiet (PP) og det fascistiske partiet Vox kommer til makten. PSOE og Podemos er livredde for den massive arbeiderklassemotstanden mot krig, innstramminger og politi-stat-represjon som bryter ukontrollert ut på deres venstre flanke.
Dette understreker også nødvendigheten for at arbeiderklassen bygger grunnplankomitéer, uavhengig av fagforeningsbyråkratiene. Bare slike organer kan forene arbeidere i Spania og internasjonalt, i kampen mot krig og inflasjon, og mot det falske valget den 23. juli. Det å bygge og opprettholde slike organisasjoner fordrer et politisk brudd med fagforeningsbyråkratiene, og med middelklassens pro-krig-partier, som Sumar og Podemos.