Titusenvis av amerikanske manusforfattere og skuespillere konfronterer de gigantiske underholdningsselskapene, i en streik med global og historisk betydning. Det er for øyeblikket ingen forhandlinger mellom partene, og ingen umiddelbar slutt i sikte. Figurer på begge sider av konflikten snakker om muligheten for at streiken vil kunne vare i flere måneder, selv om Biden-administrasjonen og mektige deler av etablissementet med alle de midler de har til rådighet vil forsøke å få undertrykt den.
Kort før utløpet av kontrakter for hundretusenvis av UPS- og bilarbeidere i USA er det en overhengende mulighet for vesentlige nedstenginger av kritisk viktige bransjer.
WSWS argumenterte ved begynnelsen av 2023 for at «den lange perioden med påtvungen stagnasjon gjennom mekanismen med fagforeningsapparatet, møter masseopposisjon. I land etter land er det en fornyelse av arbeiderklassens militante holdninger. Som Trotskij en gang skrev, ‹Historiens lover er mektigere enn det byråkratiske apparatet.›» Dette blir nå bekreftet i stadig mer eksplosive utbrudd av sosial kamp, som vil bringe inn breiere og breiere deler av arbeiderklassen.
Den nåværende streiken til amerikanske skuespillere, som er medlemmer av Screen Actors Guild–American Federation of Television and Radio Artists (SAG-AFTRA), kom først og fremst helt spesielt i stand på grunn av et semi-opprør fra tusenvis av utøvere mot faren for at deres fagforeningsledere igjen skulle selge dem ut.
Prosessene som finner sted i underholdnings- og medieindustrien ligner dem som finner sted i mange andre bransjer – økt tilfeldighet for arbeidsmuligheter, tap av anstendig betalte jobber, utsletting av gevinster oppnådd over tiår. Selskapene snakker om «nye realiteter», «nye forretningsmodeller» og «nye teknologier» som arbeiderne må betale for, igjen og igjen.
Film-, fjernsyns- og mediegigantene forsøker å redusere deres arbeidsstyrker til en «gig»-status, tilgjengelige ved behov og bortsett for det, i all hovedsak behandlet som forbruksvarer.
Betingelsene for manusforfatterne og skuespillerne har i årevis blitt stadig dårligere, takket være samtykke fra deres fagforeninger Writers Guild of America (WGA) og SAG-AFTRA. I kontrakt etter kontrakt har fagforeningene gitt etter i konfrontasjonen med selskapene, og overgitt deres medlemmers inntekter og interesser.
Manusforfatterne ofret en hel del i 100-dagers streiken i 2007/2008, der WGA til slutt forsikret deres medlemmer at det var oppnådd en «historisk» avtale, som skulle beskytte manusforfatterne mot trusselen streaming innebar. Sannheten er at selskapene fikk regelrett grønt lys, og nå er fagforeningen tvunget til å innrømme at manusforfattere har vært ofre for overgangen til streaming.
Konglomeratene opereres av milliardærer, som har til hensikt å påtvinge hundretusenvis av arbeidere i film- og fjernsynsindustrien fattigdomslønninger og prekære arbeidsvilkår, for å styrke og øke deres profitter. Milliardene som håves inn av medlemsselskapene i Alliance of Motion Picture and Television Producers (AMPTP), og av deres direktører, er velkjente og stadig mer beryktede.
Selskapene fortsetter å lyve og hevde, i møte med utbredt raseri og nesten enstemmige avstemmingsresultater for streik fra både WGA- og SAG-AFTRA-medlemskapet, at deres tilbud er sjenerøse og at deres ansatte aldri har hatt det så bra. Hvorfor er de da beredt til å streike i uker eller måneder i strekk? Selskapene fortsetter å lyve og hevde, i møte med utbredt raseri og nesten enstemmige streikeavstemminger fra både WGA- og SAG-AFTRA-medlemskapet, at tilbudene deres er sjenerøse og at de ansatte aldri har hatt det så bra. Hvorfor er de da beredt til å streike i uker eller måneder i strekk?
SAG-AFTRA ba om en generell lønnsøkning på 11 prosent det første året, 4 prosent for år to, og 4 prosent i år tre, av en treårskontrakt. Dette dekker kanskje økningen i levekostnadene i løpet av kontraktsperioden, men det vil imidlertid ikke oppveie det skuespillerne har tapt det siste tiåret, og mer. Som respons foreslo AMPTP økninger på 5 prosent det første året, 4 prosent for år to og 3,5 prosent i år tre, som etterlater skuespillerne dårligere på slutten av kontrakten enn der de står nå, gitt den nåværende inflasjonsraten.
Selskapene fornærmende respons, at deres tilbud «er historiske uansett hvordan de måles. Sist gang fagforeningen sikret en generell lønnsøkning på 5 % for noe enkelt år var i 1988.»
AMPTP har tilbudt manusforfatterne enda mindre, økninger på 4 prosent i minimumsratene det første året, etterfulgt av 3 prosent og så 2 prosent.
Ifølge Writers Guild jobber manusforfattere i økende grad for «guild-minimum», de laveste ratene som kan betales et WGA-medlem. En rundspørring utført av fagforeningen indikerer at en manusforfatters lønn har falt med 14 prosent de fem siste årene, og at manusforfatter-produsenter nå tjener 23 prosent mindre enn for et tiår siden. Anekdotisk hevder mange manusforfattere at deres inntekter er halverte.
Fagforeningen hevder: «I sesongen 2013/2014 var 33 % av alle manusforfattere for fjernsynsserier betalt minimumratene; nå jobber minst halvparten for minimum.» Mens det i 2013/2014 bare var 2 prosent av showrunners (personen med kreativ autoritet og ledelsesansvar for et fjernsynsprogram) som ble betalt minimumsraten, hadde andelen i 2021/2022 steget til 24 prosent.
Ifølge Los Angeles Times klatret i mellomtiden «Hollywoods topplederes gjennomsnittslønning i 2021 til $ 28 millioner, opp 53 % fra 2018 (og rundt 108 ganger den gjennomsnittlig manusforfatterens lønn).» «Gjennomsnittlig manusforfatter» er i seg selv en dypt misvisende formulering da en relativt håndfull individer tilknyttet massive prosjekter tjener mesteparten av de kollektive manusforfatternes lønnsutbetalinger.
Når det gjelder residuals*, avviser AMPTP blankt fagforeningens beskjedne forslag om at «Rollebestetninger får del av inntektene som genereres når deres forestillinger vises på streamingplattformer», og hevder at dette er «en veisperring for å oppnå en avtale». * residuals er økonomiske kompensasjoner i tilfelle repriser, syndikering, DVD-utgivelser, og annen distribusjon av verk de har deltatt i produksjonen av.
Selskapene håper å kunne sulte manusforfatterne og skuespillerne tilbake til arbeid, med bistand fra WGA, SAG-AFTRA og resten av fagforeningslederskapene. Det å kunne motstå selskapenes overgrep vil kreve arbeiderklassens samordnede masseoffensiv, en strategi som er bannlyst og anatema for de godt betalte, pro-korporative embetsfunksjonærene i underholdningsindustriens fagforeninger, medregnet teaterarbeidernes fagforening IATSE, så vel som Teamsters, UAW og resten av [sentralorganisasjonen] AFL-CIO.
Nye kampvirkemidler er nødvendige. Arbeidere vil i tiltakende grad gå over til å danne grunnplankomitéer, organiserte på en internasjonal skala, som frigjør arbeiderklassens genuine makt, og med det motarbeider, med WSWS-uttalelsens formulering fra tidligere i år «det byråkratiske [fagforenings-] apparatet, som i nært samarbeid med selskapene og regjeringen har arbeidet i et desperat forsøk for å få begrenset og lagt lokk på det sosiale raseriet.»
Britiske skuespillere uttrykte fredag solidaritet med deres streikende amerikanske kolleger på stevner avholdt på Leicester Square i London og i Manchesters Media City. Succession-stjerna Brian Cox sa til London-publikummet: «Vi er ved den tynne enden av en virkelig forferdelig kile.» Han sa tingenes tilstand er verre i USA på grunn av mangelen på en nasjonal helsetjeneste der. «Det som er viktig for SAG-skuespillerne er tilgangen til helsetjenester, og det trenger de. Det er derfor de trenger deres residuals.»
Cox refererte til en skuespillerkollega, som nylig hadde kontaktet ham. «Han spiller en anstendig rolle i et fjernsynsprogram, og han er på en kontrakt for det de kaller å være en støttekunstner,» sa Cox til forsamlingen. «Det forferdelige var at han ble fortalt, rett ut og klare ordelag, at de ville beholde hans image og gjøre hva fa** de ville med det. Det er en fullstendig uakseptabel posisjon, og en posisjon som vi må slåss imot.»
Også til stede var skuespillerne David Oyelowo, Hayley Atwell, Simon Pegg, Imelda Staunton og Jim Carter.
WSWS snakket fredag med streikende WGA- og SAG-AFTRA-medlemmer og deres støttespillere, der rundt 300 av dem deltok foran Netflix’ hovedkvarter i New York. Flertallet var skuespillere, men det var også et betydelig antall manusforfattere til stede. En WSWS-reporter kommenterte: «Streikevakta var livlig og vakte mye oppmerksomhet i de trange, overfylte gatene på Nedre Manhattan. Nærliggende Union Square har vært åsted for arbeiderdemonstrasjoner i godt over et århundre. Mange sjåfører tutet og fotgjengere applauderte de streikende. Et enormt jubelrop steg opp fra de streikende demonstrantene da en forbikjørende UPS-sjåfør tutet med hornet.»
«Streikevakta hadde en energi som var forskjellig fra mange andre nylige streiker i New York-området. Ikke bare det at de samlede arbeiderne krysset mange yrkesgrenser, med skuespillernes og manusforfatternes fellesstreik, men det var også mange medlemmer av teaterarbeidernes fagforening IATSE, kulissemalere og annet støttepersonell som sluttet seg til streikevakta fordi også de nå går på tomgang på grunn av streiken. Offentlige skolelærere fra det største skoledistriktet i landet, rett ut fra deres fagforeningsbyråkratis nylige kontraktssvik, ble også med, og til og med skoleungdommer kom for å vise deres støtte.
«To videregående elever, vordende manusforfattere, fortalte WSWS at de hadde kommet fordi de trodde på likestilling, at milliardærer ikke skulle ha alt for dem selv. En av dem sa: ‹Jo flere som streiker, jo sterkere er muligheten for endring.› Generelt var stemningen blant de streikende WSWS snakket med en av forargelse, og den reflekterte dyp opposisjon mot oligarkiet som kontrollerer film- og fjernsynsindustrien.»
«Noen av de streikende i protestmarsjen fortalte WSWS at de samme konglomeratene som eier underholdningsindustrien også har deres klør inn i nesten alle andre aspekter av økonomien. Nesten hver eneste streikende tar opp muligheten for en UPS-streik ved slutten av måneden. Noen snakker om hotellstreiken i Los Angeles, mens andre snakker om trusselen om fascisme i ‹vårt angivelige demokrati›, eller om Bidens rolle i undertrykkingen av jernbanearbeidernes streik i fjor. Andre igjen kobler deres kamp til den avskyelige behandlingen av asylsøkere i New York City, som byens borgermester/byrådsleder Demokraten Eric Adams er ansvarlig for.»
Read more
- Midt under bitter konflikt med skuespillere og manusforfattere rapporterer Netflix bruttoinntekter på $ 8,2 milliarder for andre kvartal
- Film and television strikers in Los Angeles call for mass action: “I think we need a general strike in this country”
- Skuespillere og manusforfattere stopper film- og fjernsynsproduksjon i USA, med voksende innvirkning i Canada og Storbritannia
- Writers and actors in Los Angeles speak to the WSWS: “I think we’re seeing capitalism at its worst in a lot of ways”
- SAG-AFTRA-streiken og den globale klassekampens vei