Et privatfly rapportert med Jevgenij Prigozjin om bord, lederen av leiesoldatgruppa Wagner, i tillegg til seks av gruppas toppsjefer, sammen med tre besetningsmedlemmer, styrtet onsdag 23. august i den russiske regionen Tver. Alle ombord i flyet omkom i krasjet.
Prigozjin ledet for to måneder siden, 24. og 25. juni, et kortvarig kuppforsøk mot Putin og Russlands hærledelse, basert på en appell til pro-NATO-fraksjoner i det russiske oligarkiet. Prigozjins Wagner-tropper hadde tidligere spilt en sentral rolle i krigen i Ukraina, som Putin-regimet startet i februar 2022 etter flere år med imperialistiske provokasjoner, basert på den bankerotte oppfatningen at de gjennom en begrenset militæraksjon kunne tvinge imperialistmaktene til forhandlingsbordet.
Passasjerlista bekjentgjort av Russlands luftfartsmyndigheter inkluderte i tillegg til Prigozjin også Dmitrij Utkin, et tidligere medlem av Russlands militæretterretning (GRU). Utkin antas å ha vært Wagners hovedgrunnlegger og militære toppsjef, og var kjent for å ha nynazistiske synspunkter. En annen ledende Wagner-figur om bord var Valerij Tsjekalov, angivelig ansvarlig for å administrere både Prigozjins personlige sikkerhet og Wagners økonomi, som i stor grad kom fra statlige midler. De fire andre passasjerene var også ledende Wagner-kommandører.
Mens Kreml i skrivende stund ikke offisielt har bekreftet at Prigozjin er død, la Russlands president Vladimir Putin torsdag kveld ut en video der han kondolerte ofrenes familier for krasjet. Den russiske presidenten sa at «dersom» Wagner-lederne virkelig hadde «vært om bord», burde de huskes som «mennesker som har hatt et betydelig bidrag til vår felles sak i kampen mot det nynazistiske regimet i Ukraina».
Han la til at han personlig hadde kjent Prigozjin siden begynnelsen av 1990-tallet og anså ham, til tross for «alvorlige feil», for å ha vært en «talentfull mann, en talentfull forretningsmann» som kunne besørge «nødvendige resultater» hver gang han ble tilskrevet en oppgave «for vår felles sak». Prigozjin, en fascistisk figur og tidligere straffedømt, hadde tidligere vært Putins personlige kokk. I mange år nøt han presidentens personlige beskyttelse mens han bygde Wagner til å bli en betydelig paramilitær styrke, og et forretningsimperium som gjorde Prigozjin til milliardær.
Til tross for tidligere fordømmelser av Prigozjin og hans supportere som «forrædere», møtte Putin bare dager etter opprøret Prigozjin og dusinvis av Wagner-kommandører, og Kreml ga effektivt sett carte blanche til organisasjonen i ukene som fulgte. Wagner-tropper fortsetter å operere i Afrika på vegne av den russiske regjeringen, og sist mandag dukket det opp en rekrutteringsvideo fra Wagner på internett som syntes å vise Prigozjin i et ørkenlandskap i Afrika.
Wagner-tropper ble også forflyttet til Belarus etter at president Alexander Lukasjenko hadde meklet en avtale mellom Putin og Prigozjin under kuppforsøket i juni. I kjølvannet av det mislykkede kuppforsøket og overflyttingen av Wagner-soldater til Belarus har spenningene økt mellom NATO-medlemmet Polen og Belarus, og Polen har de siste ukene betydelig økt sine tropper ved grensa til Belarus.
Til tross for den tilsynelatende reintegreringen av Wagner inn i Kremls utenriks- og militærpolitikk, er det imidlertid mye som tyder på at de interne konfliktene innen staten og styringsklassen har vedvart. Kreml kunngjorde forøvrig på onsdag, bare timer før flystyrten, at general Sergeij Surovikin var fjernet som sjef for det russiske luftvåpenet. Surovikin regnes som opphavsmann for de sterkt minelagte russiske forsvarslinjene i Ukraina, som så langt har klart å stoppe den NATO-støttede motoffensiven. Han var den mest kjente supporteren av Prigozjin i hærkommandoen og hadde ikke vært sett offentlig siden kuppforsøket.
Årsakene til flykrasjet er fortsatt uklare. Kreml etterforsker hendelsen, men har p.t. ikke gitt ut noen forklaring. Amerikanske embetsrepresentanter erklærte torsdag at en foreløpig undersøkelse fra amerikansk etterretning hadde funnet at krasjet sannsynligvis ikke var forårsaket av et bakke-til-luft-missil, som først rapportert, men av ei bombe om bord i flyet.
Volodymyr Zelenskyjs ukrainske regime, som de siste månedene har engasjert seg i flere inntrenginger på russisk territorium og i droneangrep på Moskva, benektet umiddelbart enhver involvering, og antydet at Putin sto bak flystyrten. Også vestlige medier har vært raske til å antyde at flyet ble skutt ned etter ordre fra Vladimir Putin, som «hevn» for kuppforsøket og ei «melding» ment for hans rivaler i det russiske oligarkiet.
Det kan absolutt ikke utelukkes at Putin-regimet, som oppsto etter det stalinistiske byråkratiets ødeleggelse av Sovjetunionen i 1991 og er gjennomsyret av gangsterismens metoder, eller en del av det russiske statsapparatet, sto bak nedtakingen av flyet. Det er imidlertid langt fra den eneste mulige versjonen av begivenhetene.
Det må også bemerkes at de andre sakene som ofte blir referert i nyhetskanaler som New York Times som eksempler på tidligere påståtte forsøk fra Putins side for å eliminere hans politiske motstandere – deriblant mordet av Boris Nemtsov [engelsk tekst], og den påståtte forgiftingen av Sergei Skripal og av den NATO-støttede opposisjonelle Alexei Navalnyj – var ikke bare del av den uopphørlige antiPutin- og antiRussland-kampanjen som førte fram til krigen, men var også svært tvilsomme og ble aldri virkelig oppklart. Spesielt den offisielle medieberetningen om Navalnyjs påståtte Novitsjok-forgifting i 2020 var så nedsunket i motsetninger at det grenset til det latterlige [engelsk tekst].
Hva angår Prigozjin og resten av Wagner-gruppas lederskap er det åpenbart at de ikke manglet fiender verken i eller utenfor Russland, og at mange ulike politiske krefter hadde interesse av å se dem ute av bildet.
Det er bemerkelsesverdig at Washington Post tidlig i sin dekning av flystyrten rettet oppmerksomhet på Pentagon-lekkasjene tidligere i år, som avslørte diskusjoner mellom USA, Ukraina og andre «allierte» om konspirasjoner for å eliminere Prigozjin. Basert på de lekkede dokumentene rapporterte Washington Post i april at amerikanske luftangrep i Syria i februar 2018 hadde drept flere hundre Wagner-krigere. Et annet amerikansk angrep, i Libya, der Wagner også hadde blitt «tatt ut», hadde «ødelagt et Wagner-logistikkfly», ifølge et av de lekkede dokumentene. Post skrev:
I en tid der Wagner-lederen Jevgenij Prigozjin har vært opptatt av Kremls interne kamper om den paramilitære gruppas tiltakende involvering i krigen i Ukraina skildrer amerikanske embetsrepresentanter Wagners ekspanderende globale fotavtrykk som en potensiell sårbarhet.
Ett dokument i samlingen viser nesten et dusin «kinetiske» og andre alternativer som kan forfølges som del av «koordinerte amerikanske og allierte tiltak for forpurring». Dokumentene foreslår å besørge målrettingsinformasjon for å hjelpe ukrainske styrker til å drepe Wagner-kommandører, og refererer andre alliertes villighet til å gå til lignende dødelige tiltak mot Wagner-noder i Afrika.
Uansett hvem og hva som lå bak flykrasjet, bortgangen av mye av Wagner-lederskapet setter scenen for at Putin-regimets krise og konfliktene innen det russiske oligarkiet og statsapparatet forsterkes ytterligere. Samtidig med NATOs stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina har disse konfliktene i seg selv blitt del av krigføringen. Imperialistmaktene har lenge bevisst næret striden innen oligarkiet som del av deres bestrebelser for å få til et regimeskifte i Moskva, i seg selv er et sentralt krigsmål for Washington og Berlin.
Som World Socialist Web Site understreket i sin uttalelse om Prigozjins mislykkede kuppforsøk er regimets krise og konfliktene innen oligarkiet i siste instans forankret i selve klassekarakteren og de historiske opprinnelsene til styringsoligarkiet, med sitt opphav i den stalinistiske reaksjonen mot Oktober-revolusjonen i 1917 og det sovjetiske byråkratiets restaurering av kapitalismen. Uansett deres uenigheter om utenrikspolitikk, alle de stridende fraksjonene innen oligarkiet frykter ingenting mer enn en bevegelse i arbeiderklassen, og de er framfor alt opptatt av å sikre deres eiendeler og på en eller annen måte kunne oppnå en innordning med imperialistmaktene.