Storbritannia er igjen på kanten av å stasjonere amerikanske atomvåpen på britisk grunn, på den strategiske flyvåpenbasen RAF (Royal Air Force) Lakenheath, på den britiske østkysten.

Kongressen i Washington mottok i mars en forespørsel om en budsjettpost for 2024-budsjettet, fra USAF (US Air Force), på $ 50 millioner (£ 39,5 millioner) for et «surety domitory» [en ‹sikker forvaring›] på basen RAF Lakenheath. Som ei rekke rapporter bekrefter brukes begrepet «surety» i amerikansk militærspråk for å referere til atomvåpen. At planene har blitt satt på hurtig-sporet ble bemerket i avisa Telegraph, som uttalte: «Fjorårets [Kongress-] budsjett refererte til et NATO-prosjekt for å bygge ‹sikre lokaliseringer og fasiliteter› for å lagre ‹spesielle våpen› i ei rekke vestlige land, deriblant Storbritannia, men hadde ingen referanse til selve basen.»

De nye dokumentene bekrefter at Lakenheath er satt til en utvidelse for flere millioner dollar, og nevner at en sovesal med 144 køyer er nødvendig. Gitt «tilstrømmingen av flyvere på grunn av ankomsten av det potensielle Surety-oppdraget og innkvarteringen av de to F-35-skvadronene, er det en betydelig mangel av uledsagede boliger tilgjengelige for E4-er og under, ved Royal Air Force Lakenheath».

RAF Lakenheath er i det alt vesentlige en amerikansk militærbase, og har vært det i flere tiår. Selv om den eies av Storbritannias forsvarsdepartement, opereres den av det amerikanske flyvåpenet, med den britiske regjeringen som hvert år tilbyr millioner av pund til driften.

Fasilitetene ble først gjort tilgjengelig for amerikanske fly og våpensystemer i 1948, og den ble deretter én av tre lokaliseringer i Storbritannia hvor det ble lagret amerikanske atombomber. Fram til 2008 var minst 110 amerikanske atombomber oppbevart på Lakenheath, og fjerningen av dem – forklart på bakgrunn av at faren for atomkrig hadde avtatt – betydde at Storbritannia for første gang siden 1954 ikke offisielt lagret amerikanske atomvåpen på britisk grunn.

RAF Lakenheath, som også flybasen RAF Greenham Common før den, var lokalisering for langtrukne protester. Etter en kontinuerlig protest ved basen Greenham Common, fra 1982 strakk seg nesten et tiår – og under sammenbruddet og oppløsingen av staliniststatene i Øst-Europa og av Sovjetunionen – fjernet USA fra 1989 til 1991 sine Pershing-kryssermissiler fra basen.

Hans Kristensen, fra Federation of American Scientists (FAS), som var den første som avslørte informasjonen som viste at USA trakk tilbake sine atomvåpen fra Lakenheath, skrev i en kommentar i november i fjor: «US Air Force pleide å lagre nukleære gravitasjonsbomber på basen Lakenheath, som på 1990-tallet var utstyrt med 33 underjordiske lagerhvelv. Innen begynnelsen av 2000-tallet var det totalt 110 B61-gravitasjonsbomber oppbevart i hvelvene, for levering av F-15E-fly fra 48th Fighter Wing.»

Han la til: «Etter at atomvåpen for nesten to tiår siden ble trukket tilbake, ble de [33] tomme  lagringshvelvene holdt i en caretaker-status. Jagerbombeflyene av typen F-15E opprettholdt deres evne til å føre atomvåpen, men på et lavere operativt nivå. De siste årene har det vært rykter om nuklære øvelser på basen.»

Kristensen skrev at RAF Lakenheath nå forberedes for å bli den første US Air Force-basen i Europa utstyrt med kampfly av den atombombe-kompatible typen F-35A Lightning. «De første av denne femtegenerasjons jagerbombere ankom i desember 2021. Totalt 24 stykk F-35A skal danne 495th Fighter Squadron av 48th Fighter Wing stasjonert på basen.»

Telegraph rapporterte: «Stealth-jetjagerne er designet for å utføre taktisk nukleær bombing og er i stand til å utføre luft-til-luft oppdrag og etterretningsinnsamling.»

Kristensen nedtonet muligheten for at USA ville utplassere «ytterligere amerikanske atombomber til Europa», men bemerket: «FAS estimerer det for tiden er rundt 100 atombomber utplassert på seks flybaser i fem europeiske land [Belgia, Tyskland, Italia, Nederland, og Tyrkia].» Han antydet videre: «Oppgraderingen av RAF Lakenheath kan potensielt være for øke fleksibiliteten for den eksisterende nukleære utplasseringen innen Europa.»

Planer for nok en gang å lagre atomvåpen på Storbritannias østkyst er en eskalering av USA-NATOs pådriver for krig mot Russland, og bekrefter Storbritannias status som en ledende deltaker. Påfølgende Conservative-regjeringer har i løpet av de fem siste årene også framskyndet planer for å øke Storbritannias eget arsenal av atomvåpen.

Daværende statsminister Boris Johnson ga i 2021, som del av hans strategigjennomgang, integrated defence review, og en økning av militærbudsjettet på £ 24 milliarder, tillatelse til å heve taket på antall lagrede nukleære stridshoder av typen Trident, med mer enn 40 prosent – den første økningen av antallet på flere tiår.

Selv om Storbritannia ikke besitter de tusenvis av stridshoder som USA og Russland har – strategigjennomgangem økte antallet fra 180 til 260 – er dette våpen med en enorm destruktiv sprengkraft. En Guardian-rapport bemerket at hvert stridshode «Storbritannia har i sin besittelse anslås å ha en eksplosiv kraft på 100 kilotonn. Atombomba som ble sluppet over Hiroshima på slutten av den andre verdenskrigen var på rundt 15 kilotonn.»

Den britiske styringseliten skjuler planer om et nukleært Armageddon for befolkningen. Om økningen av antallet stridshoder sier en forskningsbriefing fra House of Commons Library, fra mai i år: «Regjeringen har ikke besørget noen tidsramme for å gjennomføre det, og den publiserer ikke lenger åpenhetsinformasjon, så det nøyaktige antallet for det nåværende våpenlageret er uklart.»

Maria Zakharova, talsperson for det russiske utenriksdepartementet, responderte på planene om stasjonering av amerikanske atomvåpen på Lakenheath-basen ved å kalle det en «eskalering». Hun la til: «I konteksten av USAs og Natos overgang til en åpent konfronterende kurs for å påføre Russland et ‹strategisk nederlag› tvinger denne praksisen og dens utvikling oss til å treffe kompenserende mottiltak, designet for pålitelig å beskytte sikkerhetsinteressen til vårt land og våre allierte.»

Dette er bare den siste av mange uttalelser fra Putin-regimet der den britiske regjeringen advares om konsekvensene av dens hensynsløse handlinger – noen av dem som har ført til militære stand-offs.

HMS Defender, et Royal Navy-slagskip, spilte en kritisk rolle i NATOs provokasjoner mot Moskva forut for Russlands invasjon av Ukraina.

Et russisk patruljeskip avfyrte i juni 2021 et varselskudd mot Defender i Svartehavet, i farvann Russland gjør hevd på utenfor Krim-kysten, der landet har en kritisk viktig marinebase.

I september 2022 fant det sted en hendelse som nærmet seg å utløse NATOs Artikkel 5, som krever at alliansens medlemsland kommer til unnsetning for ethvert annet medlemsland under angrep, etter at Russland nesten skjøt ned et britisk spionfly nært Ukraina.

Storbritannia sendte i mai i år Ukraina kryssermissiler av typen Storm Shadow [engelsk tekst], de mest langtrekkende våpnene Kiev så langt har mottatt, som igjen bekreftet Storbritannias rolle som provokatør i NATO-krigen mot Russland.

Disse og flere andre handlinger utgjør en ikke-erklært krig mellom Storbritannia og Russland, som fortsetter uten det aller minste hensyn til befolkningens synspunkter, men med fullstendig enighet innen Parlamentet. Som World Socialist Web Site skrev i mai: «Der Storbritannia blir slept til randen av krig med Russland, har det ikke vært noen folkelig diskusjon om konsekvensene, først og fremst takket være samstemmigheten mellom Tories og Labour Party. Partileder sir Keir Starmer leder halvparten av ett forent krigsparti, som sitter på benkene på begge sider i Underhuset.»

Konsekvensene av dette vil kunne bli katastrofale. Den russiske generalen Andrej Gurulyov, en representant i Russlands Duma (det føderale parlamentet), ytret seg i august 2022 om et nukleært angrep på Storbritannia: «La oss gjøre det superenkelt. To skip, 50 oppskytinger av [hypersoniske] Zircon-cruise-missiler – og det er ikke en eneste kraftstasjon igjen i Storbritannia. Femti Zirkoner til og hele havneinfrastrukturen er borte. Nok én – og vi kan glemme De britiske øyer.»