Et terrorangrep fredag kveld lokal tid i en populær konserthall i Moskva, Crocus City Hall, førte til at minst 60 døde og 145 ble såret. Russiske myndigheter erklærte at antallet døde godt kan stige. Blant de skadde er flere barn. Den afghansk-baserte fundamentalistiske islamistgruppa ISIS-K har påtatt seg ansvaret for det som er det største terroristangrepet i Russland på to tiår.

Angrepet involverte ei gruppe på minst fire væpnede menn som begynte å skyte mot folkemengden på rundt 6 000 personer kort tid før begynnelsen av en konsert av den populære rockegruppa «Piknik», kl. 20:00 lokal tid. Videoopptak av angrepet har sirkulert breit på sosialmedier og overlevende fra angrepet har beskrevet grusomme scener til media. Ei kvinne som heter Eva sa til Gazeta.Ru: «Først så vi noe som så ut som fyrverkeri, og så begynte lyden av skudd, folk ropte om å løpe. Folk var selvfølgelig i panikk. Folk i Crocus bygde barrikader og prøvde å knuse vinduene.»

Russlands hemmelige tjeneste FSB og Russlands nasjonalgarde stormet bygningen, men rapporter indikerer at redningsaksjonen tok godt over en time. Ifølge russiske medier hjalp sjåfører som passerte bygningen folk med å evakuere åstedet.

I tillegg til maskingeværild gikk flere eksplosive innretninger av, satte teateret i brann og førte til at taket kollapset. Russiske medier rapporterer at brannen breiet seg ut til et område på nesten 13 000 kvadratmeter.

Når dette ble skrevet, pågikk brannslokkingsaksjoner og russiske myndigheter lette fortsatt etter gjerningsmennene. Det ble innført skjerpede sikkerhetstiltak på metrostasjoner i hele hovedstaden så vel som på flyplassene i Moskva-området, og alle store offentlige arrangementer i hovedstaden denne helga ble avlyst. Russlands president Vladimir Putin har enda ikke utgitt noen uttalelse.

Terrorangrepet fant sted der spenningene mellom NATO og Russland, som er involvert i en stedfortrederkrig i Ukraina, nådde feberhøyde. Dager før angrepet ble Vladimir Putin bekreftet som vinneren i forrige helgs presidentvalg. Forut for valgene kunngjorde Frankrikes president Emmanuel Macron at NATO vurderte å utplassere tropper til Ukraina, midt i ei alvorlig krise for den NATO-støttede ukrainske hæren. I dagene fram til valget ble minst 5 sivile drept i ei rekke missilangrep i grenseregionen Belgorod som tvang skoler og kjøpesentre til å stenge. Under selve valget lanserte russiske nynazistmilitser, støttet av Ukraina og NATO, inntrenginger på russisk territorium. Det var det første angrepet på russisk territorium som involverte stridsvogner siden nazistenes nederlag for Den røde armé i den andre verdenskrigen.

I løpet av de to siste årene av krigen har terroristangrep, hovedsakelig rettet mot Kremls prominente supportere i krigen, droneangrep mot Moskva så vel som russiske oljeraffinerier og havner, blitt en sentral del av NATOs og Ukrainas krigsstrategi. Timer før angrepet fant sted brukte Kremls pressetalsmann Dmitrij Peskov for første gang begrepet «krig», i motsetning til den offisielle betegnelsen «spesiell militæroperasjon», for å beskrive Russlands konflikt med NATO i Ukraina. Peskov uttalte: «Ja, det startet som en spesiell militæroperasjon. Men så snart denne gjengen utviklet seg og det kollektive vesten begynte å delta i konflikten på Ukrainas side, ble det for oss en krig.»

Volodymyr Zelenskyj og flere av hans rådgivere var raskt ute med å avvise utbredte spekulasjoner om at Ukraina sto bak terroristangrepene, og John Kirby, koordinator for strategisk kommunikasjon for Det nasjonle sikkerhetsrådet, erklærte at USA mente Ukraina ikke var involvert i angrepet.

Den amerikanske ambassaden i Moskva hadde 7. mars utstedt et sikkerhetsvarsel, og oppfordret amerikanere til å unngå overfylte steder i den russiske hovedstaden de neste 48 timene, med tanke på terroristers «overhengende» planer om å målrette store forsamlinger, deriblant konserter. Flere vestlige ambassader gjentok advarslene. Putin fordømte tirsdag disse advarslene som «provoserende uttalelser» og «utpressing» med sikte på å «destabilisere» landet.

John Kirby ble fredag spurt om den amerikanske ambassadens advarsel den 7. mars, der han uttalte: «Jeg tror ikke den var relatert til dette spesifikke angrepet.»

Kort tid deretter tok ISIS-K (Islamsk stat-Khorasan), den Afghanistan-baserte gruppa av den islamistiske terroristorganisasjonen Islamsk stat (ISIS), på sosialmedier på seg ansvaret for angrepet. Offisielle amerikanske representanter bekreftet påstanden, og fortalte New York Times at de i mars hadde samlet etterretning om et forestående angrep. Ifølge Times, som rutinemessig fungerer som et talerør for de amerikanske etterretningstjenestene, hadde amerikanske tjenestemenn «privat fortalt russiske tjenestemenn om etterretningen som pekte mot et forestående angrep».

Når dette skrives, har ikke russiske myndigheter kommentert påstandene fra verken USA eller ISIS-K. Den russiske hemmelige tjenesten, FSB, hevdet i februar at den hadde brutt opp ei ISIS-celle i Kaluga, en by sørvest for Moskva, og drept to ISIS-medlemmer fra Sentral-Asia. FSB rapporterte i begynnelsen av mars at de hadde «likvidert» ei annen ISIS-celle i Kaluga-regionen, som var sammensatt av militante islamister fra Afghanistan.

Fredagens angrep var det dødeligste angrepet i Russland siden islamistiske fundamentalisters beleiring av en skole i Beslan i 2004, som drepte minst 334 personer, rundt halvparten av dem barn, og det dødeligste i den russiske hovedstaden siden beleiringen av et teater i Moskva i 2002, som resulterte i flere enn 170 døde.

Disse beleiringene var del av en serie islamistiske terroristangrep som rystet Russland, spesielt på 2000-tallet. Det har også vært flere islamistiske terroristangrep det siste tiåret, men praktisk talt alle av dem fant sted i det overveiende muslimske Nord-Kaukasus.

Den bølga av terroristangrep fant sted i konteksten av to brutale kriger som Kreml førte mot Tsjetsjenia og en islamistisk separatistbevegelse i årene fra 1994 til 2009, for å forhindre at den overveiende muslimske nordkaukasiske republikken skulle bryte ut av Den russiske føderasjonen. Det er anslått at opptil en tiendedel av den tsjetsjenske befolkningen ble drept i disse krigene.

Tsjetsjenske separatiststyrker nøt spesielt på 1990-tallet støtte fra amerikansk imperialisme, som lenge har forsøkt å underbygge separatistiske, etniske og religiøse spenninger i det multinasjonale landet, for å få til destabilisering og oppløsing av Russland. Landet er hjemsted for rundt 14 millioner muslimer (rundt ti prosent av befolkningen.)

Islamistiske separatister fra Nord-Kaukasus er kjent for å ha utviklet tette bånd til al-Qaida, ISIS så vel som til Taliban som har styrt Afghanistan siden de amerikanske troppenes tilbaketrekking i 2021. Andre tsjetsjenske radikale islamister har sluttet seg til USA-støttede islamistiske militser som har kjempet mot den Russland-støttede Assad-regjeringen i borgerkrigen i Syria.

De tette båndene mellom tsjetsjenske islamistiske separatister og ulike islamistiske fundamentalistgrupper i hele Sentral-Asia og Midtøsten, mange som har forbindelser til USA, har i mange år vært en sentral bekymring for Kreml.

Wall Street Journal rapporterte i 2021 at USAs etterretningsagenter og kontraopprør-elitetropper, trent av CIA og Pentagon under den 20-år-lange amerikanske okkupasjonen av Afghanistan, tilsluttet seg Den islamske staten-Khorasan (ISIS-K), gruppa som nå påtar seg ansvaret for angrepet i Moskva. Som WSWS den gangen forklarte hadde CIA «intime forbindelser til framveksten av ISIS». CIA hadde også trent Osama bin Laden og andre framtidige al-Qaida-ledere som del av den USA-finansierte mujahedin-geriljakrigen i Afghanistan mot Sovjetunionen på 1980-tallet.

Uansett de umiddelbart skyldige i fredagens terroristangrep er det klart at det fant sted i en kontekst av imperialistmaktenes ekspanderende og eskalerende krig mot Russland. Denne konflikten strekker seg allerede langt utenfor Ukraina, til Midtøsten og andre deler av verden. Den har destabilisert hele den tidligere Sovjetunionen, store deler av Sentral-Asia og Øst-Europa, og kreftene som er sluppet løs av denne voksende globale konflikten involverer ikke bare russiske og ukrainske nynazister, men også islamistiske militser som har blitt avlet fram av flere tiår med amerikanske plyndringskriger i Midtøsten.