Der Washington lider en fiasko i krigen med Russland i Ukraina, truer amerikanske embetsrepresentanter Kina med alvorlige konsekvenser dersom Russland beseirer det NATO-støttede ukrainske regimet.
USAs viseutenriksminister Kurt Campbell la skylden på kinesisk og nordkoreansk handel med Russland for russiske seire der han onsdag talte i den nasjonale komitéen for USA-Kina-relasjoner. Strategisk stabilitet i Europa, sa Campbell, er «vårt viktigste oppdrag, historisk sett». Campbell advarte for at russiske territorielle vinninger i Ukraina kunne «endre maktbalansen i Europa på måter som, ærlig talt, er uakseptable».
«Vi har fortalt Kina direkte, dersom dette fortsetter, vil det ha en innvirkning på USA-Kina-relasjonen. Vi vil ikke sitte stille og si at alt er bra,» fortsatte Campbell. «Vi vil se dette ikke bare som et russisk unikt sett av aktiviteter, men et sammensatt sett av aktiviteter støttet av Kina, men også Nord-Korea. Dette er antitetisk til våre interesser.»
Offisielle kinesiske representanter ble alarmert av den russiske hærens innledende tilbakeslag etter invasjonen av Ukraina i 2022, sa Campbell, og gjenoppbygde ei «hel rekke kapasiteter» i Russland. «Initielt var det en defensiv bestrebelse. De ønsket ikke å se et regimeskifte» i Russland, sa Campbell. Han hevdet imidlertid: «Russland har nesten fullstendig omstilt [forsvarsindustrien], og de utgjør nå en betydelig trussel framover mot Ukraina [og] for den omkringliggende regionen.»
Det kinesiske utenriksdepartementets talskvinne Mao Ning avviste umiddelbart Campbells bemerkninger. «Kina og Russland har rett til å delta i normalt samarbeid, økonomisk og handelsmessig,» sa Mao, og la til: «Denne typen samarbeid burde ikke forhindres eller begrenses, og Kina aksepterer heller ikke kritikk eller press.»
Dagen før hadde Russlands utenriksminister Sergei Lavrov reist til Beijing for vennskapelige samtaler med hans kinesiske motstykke, Wang Yi, og Kinas president Xi Jinping. Der lovet Wang: «Beijing og Moskva vil fortsette å styrke strategisk samarbeid på verdensscenen og besørge hverandre sterk støtte.»
Lavrov takket for hans del Beijing for å ha applaudert det nylige gjenvalget av Russlands president Vladimir Putin. «Valgresultatene bekreftet det russiske folkets dype tillit til vår leder og den pågående innenriks- og utenrikspolitikken,» sa Lavrov. «Dette gjelder ikke minst kursen for å styrke strategisk samhandling og partnerskap med PRC [Folkerepublikken Kina].»
USAs trusler mot Kina understreker at krigen med Russland i Ukraina er del av en krig for verdensdominans som NATO-imperialistmaktene eskalerer ut av kontroll. Offisielle amerikanske representanter har allerede fordømt russisk import av artillerigranater fra Nord-Korea og gravemaskiner, halvledere og kulelagre fra Kina. Der disse truslene er ineffektive – ettersom ukrainske tropper fortsetter å lide nederlag, og Moskva og Beijing fortsetter å love tettere samarbeid – finner amerikanske embetsrepresentanter ingen annen respons enn å true en eskalering.
Ukraina-krigen høyner de militære spenningene i Asia. Campbell oppfordret i forrige uke for å inkludere Japan i AUKUS-alliansen, mellom Australia, Storbritannia og USA, da det kunne bli nøkkelen til å vinne en krig med Kina over Taiwan. Kinas topplovgiver Zhao Leji innleder i dag et tre-dager-langt besøk til Nord-Korea, rapporterte Kinas Global Times, for «dypere og tettere strategisk kommunikasjon» om «dyptgående endringer i den internasjonale situasjonen».
Ved kjernen av disse militære spenningene er amerikanske trusler om økonomisk krig mot Kina – med bruk av den amerikanske dollarens dominerende verdensrolle til å kvele Kina med sanksjoner som de Washington brukte, etter at USA skrotet den iranske nukleæravtalen fra 2015, for å stenge Iran ute fra amerikanske dollartransaksjoner. Den globalt ruinerende innvirkningen av å isolere Kina – en økonomi på $ 17,5 billioner, som er den største eller nest-største handelspartneren for de fleste av verdens største økonomier – ville til og med stille innvirkningen av amerikanske sanksjoner mot Iran i skyggen.
USAs finansminister Janet Yellen truet Kina direkte under en pressekonferanse i Beijing 8. april. Hun sa: «President Biden og jeg er fast bestemt på å gjøre alt vi kan for å stoppe strømmen av materialer som støtter Russlands forsvarsindustrielle base, og bistår landet til å føre krig mot Ukraina. Vi fortsetter å være bekymret over hvilken rolle alle selskaper, inkludert de i Kina, spiller i Russlands militære anskaffelser.»
«Jeg understreket at selskaper, inkludert de i Kina, ikke må besørge materiell støtte for Russlands krig, og at de vil møte betydelige konsekvenser dersom de gjør det,» sa Yellen, og la til: «Enhver bank som tilrettelegger for betydelige transaksjoner som kanaliserer militært materiell eller varer med dobbel anvendelse til Russlands forsvarsindustrielle base utsetter seg selv for risikoen for amerikanske sanksjoner.»
Nyhetsbyrået Bloomberg rapporterte om Yellens bemerkninger: «Amerikas ultimate våpen mot finansinstitusjoner er finansdepartementets evne til å avskjære deres tilgang til amerikanske dollar, en eksistensiell trussel for enhver bank som opererer internasjonalt.» Etter å ha brukt dette våpenet mot Iran, truet Trump-administrasjonen Kina med det i 2020, under Beijings tilslag mot uavhengighetsprotester i Hong Kong.
Blokkering av kinesisk tilgang til amerikanske dollar ville, i det minste for en initiell periode, stenge Kina ute fra mye av verdenshandelen. Den amerikanske dollaren spiller fortsatt en dominerende rolle i verdens finanser, nå totalt ute av proporsjon med USAs reelle økonomiske tyngde, etter tiår med amerikansk industriell nedgang. Hele 88 prosent av verdenshandelen og 60 prosent av alle bankinnskudd er denominert i amerikanske dollar, selv om USA i 2022 bare sto for 15 prosent av den globale økonomiske produksjonen og 8 prosent av de globale eksportene.
Av frykt for slike amerikanske sanksjoner prøver mange land allerede delvis å unngå dollaren. Kina har satt opp bytteavtaler for å omgå dollaren, og handler med kinesiske yuan direkte for lokale valutaer i land som inkluderer Russland, Kasakhstan, Brasil, Argentina, Tyrkia, Pakistan, Saudi-Arabia, Thailand og Laos. Disse bytteavtalene er per dag verdt 20 milliarder yuan (US $ 2,76 milliarder) med Russland, 190 milliarder yuan totalt for Brasil, 130 milliarder yuan i Argentina og 23 milliarder yuan i Tyrkia.
Amerikanske sanksjoner målrettet mot Kina ville også bety katastrofe for milliarder av arbeidende mennesker rundt om i verden, som er avhengige av å kjøpe billige kinesiske forbruksvarer.
Det er nå selvinnlysende at krigen i Ukraina involverer mer enn bare hvem som avfyrte det første skuddet i februar 2022. Over 30 år siden det stalinistiske byråkratiet oppløste Sovjetunionen er kapitalismen igjen i ei fatal krise. Ved dens kjerne ligger de samme fundamentale motsetningene som, forklart av de store marxistene, lå til grunn for det 20. århundes verdenskriger: mellom verdensøkonomien og nasjon-stat-systemet, og sosialt organisert produksjon og privat tilegnelse av profitt.
Washington og deres NATO-imperialistallierte har lansert en global konflikt for å konsolidere deres plass i maktbalansen og i verdens finanser. Erklæringene fra Frankrikes president Emmanuel Macron i vinter om at Frankrike kunne sende bakketropper til Ukraina for å slåss mot Russland, understreker faren for at denne framvoksende tredje verdenskrigen vil føre til direkte væpnet konflikt mellom makter bestykket med atomvåpen.
Moskva og Beijing har, til tross for russiske seire i Ukraina og Kinas enorme vekst etter 45 år med integrering inn i verdensøkonomien, ikke noe perspektiv for å stoppe imperialistkrigen. Regimene som oppsto fra de stalinistiske byråkratienes restaurering av kapitalismen i Kina og oppløsingen av Sovjetunionen i 1989 til 1991 er organisk ute av stand til å appellere til arbeiderklassens opposisjon mot krig. I stedet viser amerikanske embetsrepresentanters bemerkninger at imperialismen reagerer på disse regimenes suksesser på det ene eller det andre feltet ganske enkelt ved ytterligere å eskalere provokasjonene mot dem.
Den eneste kraften som kan stoppe krigen er arbeiderklassen, mobilisert i en internasjonal antikrig-bevegelse mot kapitalisme og for sosialisme.