Starmers britiske Labour Party erklærer for atomkrig

Sir Keir Starmer, partileder for det britiske Labour Party, erklærte forrige uke for tredje gang at han i vervet som statsminister ville autorisere avfyring av kjernefysiske missiler.

En samtale mellom Starmer og Harry Horton, politisk korrespondent for ITV News – da Starmer besøkte BAE Systems-verftet der Storbritannias atomvåpenbestykkede ubåter bygges – var skremmende. Horton spurte: «Dersom Storbritannia var under angrep, ville du være beredt til å trykke på den nukleære knappen ... selv om det betyr potensielt å drepe millioner av mennesker?»

Starmer svarte: «Avskrekkingen virker bare hvis det er beredskap til å bruke den – så det er et klart svar på ditt spørsmål.»

Sir Keir Starmer under hans besøk til BAE Systems atomubåtverft i Barrow, 12. april 2024 [Foto: Keir Starmer / flickr / CC BY-NC-ND 2.0] [Photo by Keir Starmer?flickr / CC BY-NC-ND 2.0]

Med Conservative-regjeringen nedsunket i krise og hatet av millioner forventes Labour å vinne generalvalget seinere i år. Starmers uttalelse er et essensielt element i Labours pitch til styringsklassen om at den er til å stole på i embetet, under betingelser der Storbritannia er involvert i store militære konflikter over hele kloden.

Starmers første offentlige bekreftelse på at han ville autorisere nukleærangrep fant bemerkelsesverdig sted den 10. februar 2022. Spurt av BBC om han ville være villig til å bruke atomvåpen, svarte han: «Selvfølgelig». Dette var bare 14 dager før Russlands invasjon av Ukraina. I januar i år, da han var i Estland, svarte Starmer ja på det samme spørsmålet.

Starmer har siden den gang skrytt av at Labour er «NATO-partiet», der han entusiastisk har støttet enhver av britisk imperialismes globale forbrytelser, fra det blodige slaktet i Ukraina, til støtte for Israels genocid i Gaza og framskredne planer for krig mot Iran og Kina.

Labour Party-leder sir Keir Starmer (nederst til høyre) klatrer på ei stridsvogn under hans besøk til britiske væpnede styrker utplassert ved operasjonsbasen Tapa NATO Enhanced Forward Presence, i Estland, 21. desember 2023 [Foto: Keir Starmer / Flickr / CC BY-NC- ND 2.0] [Photo by Keir Starmer/Flickr / CC BY-NC-ND 2.0]

Labour-lederen er en av tre høytstående politiske figurer – inkludert to statsministre – som offentlig har erklært det siste tiåret at de ville iverksette handlinger som betyr slutten på sivilisasjonen.

At de ble spurt om de ville gjøre det var responsen fra Storbritannias styringsklasse på valget av Starmers forgjenger som Labour-leder, Jeremy Corbyn, da han nølte med å love å lansere et angrep med atomvåpen.

Etter å ha vunnet et generalvalg blir en statsminister privat orientert av en ledende militærfigur og deretter bedt om å skrive instruksjoner i et brev til hver av de fire ubåtsjefene bestykket med atomvåpen, basert på scenarioet at Storbritannia har blitt truffet av ei atombombe og statsministeren er død. «Letter of last resort» instruerer kommandantene om hvorvidt og når de skal bruke atomvåpen. Siden Storbritannia oppnådde atomvåpen, etter beslutningen fra Labour-regjeringen til Atlee i 1947, har hver statsminister signert disse brevene.

Den destruktive kraften til Storbritannias arsenal er svimlende. Hver av de fire Trident-ubåtene fører 40 nukleære stridshoder, hver med en eksplosiv kapasitet på 100 kilotonn – minst seks til åtte ganger mer ødeleggende enn den 15 kilotonn bomba som ble sluppet på Hiroshima av USA på slutten av den andre verdenskrig. Hvert stridshode kan utslette opptil en million mennesker.

Storbritannias første kjernefysiske prøvesprenging, Operation Hurricane, i Australia i 1952 [Foto: Crown Copyright] [Photo: Crown Copyright]

Corbyn er et livslangt medlem av Campaign for Nuclear Disarmament og var styreleder for Stop the War Coalition da han i september 2015 inntok lederskapet av Labour på et massivt mandat mot krig og innstramminger.

Innen tre uker etter tiltredelsen ble Corbyn spurt, på Labours årlige konferanse i Brighton, om han ville bruke atomvåpen dersom han ble valgt til statsminister. Han svarte «nei» og uttalte hans motstand mot å fornye det nukleære Trident-programmet.

Dette satte i gang en voldsom kampanje fra blairistene – støttet av Conservative regjeringen, etterretningsagenturer og militæret – som resulterte, i løpet av fem år, i at Corbyn ble fjernet som Labour-partileder og utestengt fra parlamentspartiet.

Selv før hans Brighton-uttalelse sa en senior britisk general i aktiv tjeneste til Sunday Times den 20. september 2017 at dersom Corbyn kom til makten, ville det «effektivt sett bli et mytteri ... Man ville se et vesentlig brudd i konvensjonen med seniorgeneraler som direkte og offentlig utfordret Corbyn over viktige viktige politiske beslutninger som Trident, det å trekke seg ut av NATO og eventuelle planer om å kastrere og krympe størrelsen av de væpnede styrker. Hæren ville bare ikke stå for det.»

Den 18. juli 2016, etter å ha tatt ledelsen i Det konservative partiet fem dager tidligere og undertegnet hennes egne «letters of last resort», ble statsminister Theresa May spurt i Parlamentet av Det skotske nasjonalpartiets George Kerevan: «Er hun [May] personlig beredt til å autorisere et nukleært angrep som kunne drepe 100 000 uskyldige menn, kvinner og barn?»

May svarte «ja» og fordømte «antydningen om at vi kunne ha et kjernefysisk avskrekkingsmiddel, men faktisk ikke være villige til å bruke det, som syntes å komme fra Labours Front Bench

Under valgkampen for generalvalget i juni 2017 var det første spørsmålet som ble stilt av BBC-journalisten Andrew Marr under et avhør av Corbyn, hva han ville skrive i the letters of last resort. «Du må si fyr løs eller ikke fyr». Corbyn tok et vesentlig skritt i hans pågående kapitulasjon for hans blairist-motstandere ved å omgå anliggendet, og sa at hans «strenge instruks» ville være å «følge ordrer når de blir gitt».

På dette tidspunktet hadde Corbyn allerede forlatt alt han bekjente å tro personlig angående medlemskap i NATO og fornyelsen av Trident. Hans valgmanifest for 2017 bekreftet Labours «forpliktelse til NATO» og lovet at Corbyn ville «bruke minst 2% av BNP på forsvar ...»

Et utkast til manifestet datert 11. mai hadde uttalt: «Enhver statsminister burde være ekstremt forsiktig med å beordre bruk av masseødeleggelsesvåpen som ville resultere i vilkårlig drap av millioner av uskyldige sivile.» Dette ble slettet fra det endelige manifestet som ble publisert fem dager seinere.

Valget i 2017 ble knepent vunnet av May. Corbyn forble Labour-leder til han ble beseiret av Toryenes neste partileder Boris Johnson i generalvalget i 2019. Som del av imperialistmaktenes krigspådriver mot Russland, hadde Corbyns Labour-manifest for 2019 antydet at Johnson-regjeringen var i lomma til Russlands president Putin, og angrep Johnson for å nekte å «publisere rapporten om mulig utenlandsk innblanding fra Russland i Storbritannias demokrati».

Jeremy Corbyn (til venstre) og sir Keir Starmer, på et arrangement under generalvalget i 2019, da Corbyn var partileder. [AP Photo/Matt Dunham, File]

Johnson falt fra embetet tre år seinere takket være den morderiske politikken han førte under de innledende stadiene av Covid-19-pandemien og ble kort erstattet av Liz Truss som statsminister. Da Truss ble spurt under et stevne om Tory-lederskapet i august 2022 om hun ville skyte opp nukleære missiler som «ville bety global utslettelse» svarte hun: «Jeg er klar til å gjøre det.»

At alle som er på audition for styringseliten for embetsvervet nå må bekrefte at de er beredt til å drepe millioner og ødelegge planeten, er en klar advarsel. Uansett hvem som er statsminister og hvilket parti de leder, arbeiderklassen i Storbritannia møter, i likhet med arbeidere internasjonalt, et eneste parti for krig. Det er ikke noe mindre onde fordi det ikke er noe fundamentalt å velge mellom dem.

I Storbritannia vil Socialist Equality Party stille kandidater i det kommende generalvalget og avvise enhver stemme for Labour og partiets kandidater og insistere på å bygge et nytt antiimperialistisk og revolusjonært lederskap for å mobilisere en sosialistisk massebevegelse av arbeiderklassen mot krig.

I Tyskland stiller våre kameratene ei rekke kandidater i sommerens Europa-valg som slåss for den samme politiske vendingen, og SEP i USA stiller med Joseph Kishore som sin presidentkandidat mot den vordende Führer Donald Trump og «Genocide Joe» Biden. Alle disse valgkampene tar for seg den essensielle oppgaven å bygge Den fjerde internasjonale, ledet av Den internasjonale komitéen, for å lede verdens arbeiderklasse i omveltingen av kapitalismen.

Loading