En demonstrasjon organisert av Socialist Equality Party i Sydney i går meldte et kraftfullt krav til den australske regjeringen om at den må avslutte sin kollaborering i forfølgelsen av Julian Assange og treffe umiddelbare tiltak for å sikre friheten til den australske statsborgeren og WikiLeaks-utgiveren.

I ukene under oppløpet til demonstrasjonssamlingen meldte prominente uavhengige journalister, kunstnere og forsvarere av demokratiske rettigheter sine påtegninger av arrangementet. De som meldte sin støtte inkluderte filmskaperen John Pilger, sanger-sangskriveren Roger Waters, borgerrettighetsadvokaten professor Stuart Rees, Pulitzer-prisvinner-journalisten Chris Hedges, sjefredaktør for Disobedient Media Elizabeth Vos, sjefredaktør for Consortium News Joe Lauria, filmskaperen Curtis Levy, Terry Hicks og Christine Assange, Julians mor.

Til stede på protesten var et mangfoldig publikum på rundt 300 personer. De som deltok omfattet personer som har støttet WikiLeaks gjennom det siste tiåret, samt studenter og unge som først nylig var gjort oppmerksomme på Assanges situasjon, sammen med arbeidere, pensjonister og akademikere.

Hundrevis av mennesker rundt om i verden fulgte begivenheten via en Facebook Livestream. Hundrevis flere registrerte sin støtte til arrangementet på Twitter og andre sosialmedier. Ikke én eneste australsk organisasjon fra etablissementsmediene dekket eller rapportert om demonstrasjonen.

I løpet av de kommende dagene vil WSWS publisere fulltekst og videoer av alle talene som ble holdt for demonstrasjonssamlingen, og intervjuer med personer som deltok.

Linda Tenenbaum, en lengeværende leder av Socialist Equality Party, var ordstyrer for protesten. Hun åpnet ved å sende «hilsener av solidaritet og takknemlighet til Julian Assange og til alle kjempere over hele verden, som slåss for demokratiske rettigheter og borgerfriheter, for sosial likhet, fred og rettferdighet.»

Hun fordømte mediesperren om farene som Assange konfronterer og av demonstrasjonen, og erklærte: «Ved å delta på denne demonstrasjonssamlingen har dere allerede tatt en betydelig stilling mot den veggen av politisk knebling og mediesensur, over hele Australia og rundt om i verden, som er reist for å utdype Assanges isolasjon fra sine mange millioner supportere, og for å forhindre ham fra å fortsette sitt livsviktige arbeid.»

James Cogan, SEPs nasjonalsekretær, erklærte at demonstrasjonen, og støtten den hadde fremkalt, gjenspeilte to prosesser.

«For det første reflekterer det den realiteten at arbeiderklassen, etter å ha vært undertrykt i flere tiår, trer frem i en massiv gjenoppblomstring av den internasjonale klassekampen,» forklarte Cogan. «For det andre betyr støtten denne samlingen har vunnet fra en virkelig imponerende gruppe journalister, kunstnere og akademikere, at de beste elementene i samfunnet igjen vender seg til arbeiderklassen.»

Cogan sa at Julian Assange «er en fange i klassekrigen. Forfølgelsen av ham er fremfor alt et angrep på arbeiderklassen.» SEPs nasjonalsekretær videreformidlet en melding han hadde mottatt fra Christine Assange, som skisserte sønnenes forverrede helsetilstand etter nesten syv år med vilkårlig frihetsberøvelse i Ecuadors London-ambassade.

Cogan fordømte den australske regjeringens sentrale rolle i kampanjen mot Assange, som han sa var et resultat av deres støtte til den amerikanske alliansen, og deres egen dreining mot autoritære former for styre.

Han sa: «De eneste omstendighetene som kan tvinge den australske regjeringen til å handle for å få frigjort Julian Assange, er dersom kapitalistklassen i dette landet er mer redd for en massebevegelse av arbeiderklassen som krever Julians frihet, enn de er for enhver forpurring av deres korrupte forbindelser med USA.»

Cogan lovet at SEP ville kjempe for å gjøre forfølgelsen av Assange til et sentralt tema i årets australske føderale valg. Han konkluderte: «Vi sender i dag en klar melding til Julian Assange, og den vil han høre – du er ikke alene, du har ikke blitt forlatt, du har ikke blitt glemt. Du skal bli løslatt.»

Professor Stuart Rees, tidligere leder av Sydney Peace Foundation, og en anerkjent kjemper for sivile friheter, talte som neste.

Rees satte arbeidet til Julian Assange og WikiLeaks inn i en århundre-lang tradisjon av dissidentjournalister, utgivere og varslere, som strekker fra Daniel Defoe og Thomas Paine på 1800-tallet til Daniel Ellsberg, som lekket Pentagon-papirene som dokumenterte de amerikanske krigsforbrytelsene i Vietnam på 1970-tallet, og frem til Chelsea Manning og Edward Snowden.

Rees erklærte at Assange var en «betydelig internasjonal statsborger som har tatt en stilling for sannhet og for spredningen av sannhet.» Han oppfordret alle som deltok på demonstrasjonen «til å fortsette å protestere og fortsette å kreve at Julian Assange blir bragt hjem».

Joe Lauria, sjefredaktør for Consortium News, reiste fra Thailand for å tale ved protesten. Han sa at siden 2006 har WikiLeaks og Julian Assange «sensurert regjeringer, med regjeringenes egne ord, kloret ut av hemmelighold av WikiLeaks’ varsler-kilder. Med andre ord, så har WikiLeaks gjort den jobben USAs grunnlov tilskriver pressen å gjøre.»

Lauria leverte en nådeløs fordømmelse av foretakspressen og deres støtte til angrepene på Assange, og bemerket at mediene i dag «nesten alltid tjener de styrende, og ikke de styrte».

Han sa: «Nå kan de tradisjonelle mediene omgås. WikiLeaks handler med det råmaterialet, som når det avsløres, regjeringene henger seg med. Det er derfor de vil ha Assanges hode. De ønsker hevn, og å stoppe ytterligere lekkasjer som truer deres grep om makten.»

Oscar Grenfell, nasjonalkoordinator for International Youth and Students for Social Equality (IYSSE), SEPs ungdomsfløy, sa at Assange ble forfulgt fordi de styrende eliter «vet hvor mye han og WikiLeaks har gjort for politisk å utdanne en hel generasjon av unge mennesker».

IYSSE-representanten oppfordret alle elever, studenter og unge til å bli med i kampen for Assanges frihet. Han sa at dette er «forkanten av kampen mot regjeringers og foretakselitens forsøk på å undertrykke ytringsfrihet, sensurere kritiske og alternative medier, og forhindre unge mennesker fra å få vite hva som virkelig skjer i verden».

John Pilger, en verdenskjent gravejournalist, var den siste taleren. Han ga en levende beskrivelse av de orwellske betingelsene Assange konfronterer i den ekvadorianske ambassaden, og mintes sitt siste møte med WikiLeaks-grunnleggeren nyttårsaften 2018.

Pilger gjennomgikk omfanget av WikiLeaks eksponeringer av amerikanske krigsforbrytelser, diplomatiske intriger og masseovervåkning. «Dette er ekte journalistikk,» sa han, «journalistikk av det slaget som nå er vurdert som eksotisk: antitesen av Vichy-journalistikk, som taler for folkets fiende og har sitt sobriquet [kallenavn] fra Vichy-regjeringen, som okkuperte Frankrike på vegne av nazistene.»

Pilger gjennomgikk den tidligere Gillard-Labor-regjeringens sentrale rolle i angrepene på Assange, som begynte i 2010. Han pøste forakt over den hyllest som ble koalisjonsparlamentarikeren Julia Bishop til del, da hun i forrige uke bekjentgjorde at hun ikke vil stille i det kommende valget.

Pilger sa at Bishop som utenriksminister hadde avvist oppfordringer til koalisjonsregjeringen om å iverksette tiltak for å forsvare Assange. Han erklærte: «Hevingen til feminist-kjendis av en så politisk primitiv som Bishop forteller oss hvor mye den såkalte identitetspolitikken har undergravd en viktig, objektiv sannhet: at dét som er viktigst, fremfor alt, er ikke ditt kjønn, men den klassen du tjener.»

Pilger advarte: «Forfølgelsen av Julian Assange er erobringen av oss alle: av vår uavhengighet, vår selvrespekt, vårt intellekt, vår medfølelse, vår politikk, vår kultur.» Han meldte sinn oppfordring til alle å: «Organisere. Okkupere. Insistere. Holde ut og fortsette. Lage bråk. Ta direkte aksjon. Være modige og forbli modige. Trosse tankepolitiet ... Dersom Julian kan stå opp mot Big Brother, så kan dere det, så kan vi alle det.»

Tenenbaum avsluttet demonstrasjonen med å kreve maksimal deltakelse i demonstrasjonen som er kalt for ved Victorian State Library i Melbourne på søndag den 10. mars klokka 13:00, og på Solidaritetsvåken organisert av ‘Julian Assange Defense Committee’ den 10. mars, fra klokka 15:00 til 17:00 utenfor Ecuadors London-ambassade, der Julian Assange fortsetter å være under effektiv fengsling.

Forfatteren anbefaler også:

Facebook video av det meste av ‘Free Assange’-demonstrasjonssamlingen den 3. mars 2019 i Sydney

Tekst og video av John Pilgers tale den 3. mars 2019 i Sydney