På torsdag kunngjorde Trumps Hvite hus at USA ensidig ville trekke seg fra Open Skies-traktaten, som tillater deltakende stater å gjennomføre begrensede, ubevæpnede rekognoseringsoverflyvninger over territoriene til andre medlemsland for å innsamle data om militære styrker og aktiviteter. Skrotingen av Open Skies høyner sannsynligheten for en vesentlig konflikt mellom USA, Russland og de vesentlige europeiske maktene.

Traktaten, som ble undertegnet i 1992 etter oppløsingen av Sovjetunionen (USSR), har vært i full kraft siden 2002. Den har blitt ratifisert av 34 stater, deriblant nesten alle NATO- og EU-medlemslandene, Russland og de fleste land i det tidligere Sovjetunionen. USAs tilbaketrekning fra Open Skies, som vil tre i kraft innen seks måneder, kommer midt under tiltakende spenning med Russland. I juni skal Washington og landets NATO-allierte arrangere vesentlige krigsspill bare 56 kilometer fra Kaliningrad, en russisk enklave i Europa.

Russiske medier rapporterte at NATO skulle sammenkalle til en ekstraordinær sesjon fredag den 22. mai for å diskutere situasjonen.

Trumps trekk blir universelt ansett som et tegn på at USA også snart vil avslutte 2010 New START-traktaten med Russland, som begrenser antallet utplasserbare nukleærmissiler til 1 550 for hvert av landene. Det er den siste gjenværende traktaten som begrenser arsenalet til verdens to største atomvåpenmakter.

Den amerikanske tilbaketrekkingen fra Open Skies-traktaten betyr at Russland og andre medlemsland ikke lenger kan gjennomføre observasjonsoverflyvninger over USA, som blant annet besørger informasjon om USAs voksende atomvåpenkapasiteter. Washington vil ikke lenger besørge noe forhåndsvarsel til andre stater før landet gjennomfører overvåkningsflyvninger eller begrenser sin virksomhet til direktivene etablert av traktaten.

Det hvite hus argumenterer for at USAs tilbaketrekking er berettiget av Russlands påståtte «brudd» på traktaten. «Russland overholdt ikke traktaten. Så inntil de overholder den vil vi trekke oss ut, men det er en veldig god sjanse for at vi vil inngå en ny avtale, eller gjøre noe for å sette denne avtalen sammen igjen,» sa Trump ved en presseorientering på torsdag.

De påståtte bruddene viser til det faktum at Russland har ekskludert fra traktaten Kaliningrad, et lite stykke russisk territorium som ligger opp mot Polen og Litauen, og de georgiske utbryterrepublikkene Ossetia og Sør-Abkhasia i det sørlige Kaukasus. Moskva tillater ikke Open Skies-overvåking av disse områdene. I 2008 fremprovoserte Georgia en krig med Russland over Ossetia og Sør-Abkhasia, med full støtte fra USA, og førte NATO og Russland til randen av fullskala krig.

Den russiske viseutenriksminister Alexander Grusjko kritiserte skarpt Washingtons tilbaketrekking fra Open Skies. «Vår posisjon er helt klar, og den er ufravikelig: USAs tilbaketrekking fra denne traktaten vil komme som ytterligere et slag mot systemet for militær sikkerhet i Europa, som allerede er svekket av administrasjonens tidligere trekk.»

Maria Zakharova, talsperson for det russiske utenriksdepartementet, indikerte at Russland nå også kan trekke seg fra traktaten, og erklærte på torsdag at det var USA selv som brøt traktaten.

Siden 2002 har USA gjennomført tre ganger så mange rekognoseringsoverflyvninger over Russland som Russland har foretatt over USA. I 2019 gjennomførte Washington 18 overflyvninger av de maksimalt tillatte 21, mens Moskva gjennomførte 7. I 2020 er det forventet at USA vil nå den øvre grensa på 21.

Europa har vært det primære målet for russisk overvåking under Open Skies, der Moskva har anvendt traktatbestemmelsene for å observere forflytninger av NATO-tropper og oppbyggingen av amerikanske militærkapasiteter på kontinentet. Spesielt siden 2014-krisen i Ukraina, da Washington og Brüssel støttet et ytrehøyre, antiRussland-kupp i Kiev, har de vestlige allierte iscenesatt stadig større og mer provoserende militærøvelser i regionen.

Dersom Russland trekker seg fra traktaten vil landet ikke lenger være i stand til å fortsette overflyvningene i Europa. Europeiske underskrivere ville også være juridisk forbudt fra å utføre slike oppdrag over Russland.

Trump-administrasjonen signaliserte først sin intensjon om å trekke seg fra traktaten i november 2019. På det tidspunkt advarte Konstantin Bogdanov fra Det russiske vitenskapsakademiets senter for for internasjonal sikkerhet: «Det er ingenting å erstatte den med. ‘Open Skies’ er en viktig, symbolsk traktat, som har enorm politisk betydning.»

Europas imperialistmakter og NATO-medlemmer har lenge motarbeidet en amerikansk tilbaketrekking fra traktaten. Ukraina, der landets østlige Donbass-region er oppslukt av en konflikt mellom pro-ukrainske og pro-russiske separatister, har også opponert mot skrotingen av Open Skies.

Den 12. mai publiserte tankesmia European Leadership Network et åpent brev, signert av flere høytstående tidligere NATO-generaler, som oppfordret Trump-administrasjonen til fortsatt å overholde Open Skies. Brevet appellerte dessuten til de europeiske maktene om å «gjøre alt for å forbli i traktaten, selv om USA trekker seg». Brevet, med undertegnere som inkluderer tidligere militærsjefer fra Tyskland, Ukraina, Storbritannia, Frankrike og Italia, erklærte at «selv om etterretnings- og tillitsbyggingsfordelene er begrenset for USA selv, er de veldig reelle for USAs allierte i NATO».

Den tyske utenriksminister Heiko Maas kritiserte den amerikanske tilbaketrekkingen fra traktaten og oppfordret den amerikanske regjeringen til å «revurdere». Han sa: «Vi oppfordrer Russland til å gjenoppta de fulle forpliktelsene i henhold til traktaten. For oss er det klart at vi vil fortsette å implementere traktaten, og at vi vil gjøre alt for å opprettholde den.»

De europeiske maktene, som har spilt en sentral rolle i iscenesettelsen av store NATO-øvelser ved Russlands grenser de siste årene, er interessert i å beholde traktaten fordi den gjør det mulig for dem å samle militæretterretning ved hjelp av luftovervåking. USA derimot har mer avanserte satellittfunksjoner enn de europeiske maktene.

Selv om det er helt hensynsløst er den ensidige tilbaketrekkingen fra traktaten del av amerikansk imperialismes systematiske forberedelser til verdenskrig. Siden 2018 har Washington offisielt basert sin militærpolitikk på utsiktene til «stormaktskonflikt», fremfor alt med Russland og Kina.

I 2017 trakk USA seg ut av atomtraktaten med Iran, og forverret spenningene med Tyskland og Frankrike, og satte scenen for en åpen militærkonflikt med Teheran. I fjor sommer skrotet USA INF-traktaten om mellomdistanse atomvåpenmissiler [Intermediate-range Nuclear Forces], et tydelig signal på at de forberedte seg på atomkrig. Og i 2019 stemte Demokrater og Republikanere for et militærbudsjett på $ 750 milliarder – det største i historien – som eksplisitt avviste enhver form for begrensninger i utviklingen av «lav-avkastning»-atomvåpen. Andre imperialistmakter, særlig Tyskland, har også opptrappet sin militære gjenopprusting.

Forfatteren anbefaler også:

Covid-19-pandemien og global imperialistkrig

[11. mai 2020]

Trumps «Svinebukta» i Venezuela

[8. mai 2020]