Den 29. mai førte ei ulykke ved et kraftverk nær den nordlige Sibir-byen Norilsk til et enormt utslipp som tømte 23 000 tonn diesel ut i omgivelsene, der det meste har rent ned i elva Ambarnaya. Dette er en av de største miljøkatastrofene som noensinne har funnet sted i Arktis, og blir sammenlignet med utslippet fra Exxon Valdez i 1989, da anslagsvis 39 000 tonn drivstoff flommet ut i vannet utenfor kysten av Alaska.
Norilsk Nickel, selskapet som eier anlegget, opplyste at ulykka sannsynligvis skjedde fordi tiningen av permafrost fikk en oljetank til å kollapse. Ifølge Norilsk hvilte tanken på 30 år gamle søyler. Et område på 350 kvadratkilometer er forurenset. Elva Ambarnaya er nå brunrød.
Spesielle lenser kunne begrense litt av utslippet. Alexei Knizhnikov fra World Wildlife Fund Russia advarte imidlertid: «Dette betyr ikke at giftige elementer ikke har kommet inn i vannet i innsjøen [Pyasino]. Dessverre er de mest giftige elementene i diesel, som er aromatiske forbindelser som benzol, toluen, etylbenzen, xylen, som vil bli massivt blandet med vann. Disse er det umulig å samle ved bruk av oljelenser.»
Miljøverngrupper har bemerket at det er vanskelig å rydde opp utslippet på grunn av omfanget og elvas geografi, som er lokalisert i et avsidesliggende og sumpete område. Ifølge Oleg Mitvoi, den tidligere nestlederen for Russlands miljøetat Rosprirodnadzor, har det «aldri vært en tilsvarende ulykke i den arktiske sonen». Han sa at oppryddingen kan ta fra fem til ti år, og koste opptil $ 1,5 milliarder [NOK 14 milliarder].
Den kriminelt treige responsen fra både selskapet Norilsk Nickel og de regionale myndighetene har forsterket omfanget av katastrofen.
Enda katastrofen skjedde den 29. mai traff de regionale myndighetene ingen tiltak før to dager senere, den 31. mai, da bilder av utslippet hadde spredd seg på sosialmedier. Myndighetene hevdet at de ikke var klar over hendelsen før olje rant ut på en motorvei, som fikk en bil til å ta fyr.
Sergeij Verkhovets fra Greenpeace Russland sa at to dager under en slik katastrofe er «veldig lang tid». Han uttalte også at selskapet hadde vært hensynsløst i deres utnyttelse av naturressurser under forhold der tiningen av permafrost – et resultat av global oppvarming – dramatisk har forvandlet det økologiske landskapet.
Verkhovets advarte om at virkningen av oljeutslippet vil merkes i «mange år fremover», og ytterligere forurense de allerede skadede vannsystemene i regionen. Urfolkbefolkningen, som er avhengig av disse elvene for deres livsgrunnlag, vil bli særlig hardt rammet.
«Vi snakker om død fisk, fugler med forurenset fjærdrakt og forgiftede dyr», sa han. Myndighetene har forsikret befolkningen om at oljen ikke har forurenset grunnvannet, men om dette er tilfelle eller ikke er langt fra sikkert. Ca. 175 000 mennesker bebor den nærliggende byen Norilsk.
I en iscenesatt fjernsynstale den 3. juni skjelte den russiske presidenten Vladimir Putin ut selskapet og erklærte en føderal nødssituasjon. En føderal etterforskning ble igangsatt, og statlig fjernsyn gjorde et poeng av å vise formannen ved kraftverket der han i håndjern ble ført vekk for fengsling. Han blir gjort til syndebukk for katastrofen, og blir siktet for brudd på miljøvernreglene. Han kan stå overfor inntil fem års fengsel.
Faktisk er det imidlertid landets regjering og Norilsk Nickel som har hovedansvaret.
Norilsk Nickel er en av verdens største produsenter av nikkel, platina og kopper, og et av de mest innflytelsesrike og verdifulle selskap i Russland. Dette statseide multi-milliarder-selskapet har vært i sentrum for intense kamper mellom russiske oligarker siden Sovjetunionen ble ødelagt og kapitalismen gjenopprettet. Det ledes nå av Vladimir Potanin, som er god for over $ 25 milliarder [NOK 233 milliarder], og er tett med president Vladimir Putin. I en uttalelse på fredag hevdet Potanin at selskapet skulle betale for opprydingen etter katastrofen.
Miljøvernforskrifter i Russland er notorisk elendige, og systematiske brudd fra selskaper blir rutinemessig oversett av statsmyndighetene. For fire år siden resulterte ei ulykke ved et annet av Norilsk Nickels anlegg i regionen til et oljeutslipp som gjorde ei annen elv rød, og forvandlet et område dobbelt så stort som Rhode Island til en «død sone». Selskapet ble bøtelagt med mindre en $ 1 000, som var tydelige signaler om at det ikke hadde noe å frykte i tilfelle fremtidige katastrofer.
Katastrofen i Ambarnaya-elva er symptomatisk for farene forbundet med stormaktenes og selskapenes «nye kiving om Arktis». Raskt stigende temperaturer har gjort utnyttelsen av råstoffressurser i regionen mye farligere fra et miljøvernmessig synspunkt, men også mer forlokkende for storselskapene.
Samtidig har Arktis, som er av stor økonomisk og geostrategisk betydning for Russland, blitt en sentral arena for den amerikanske imperialismens pådriv for å få omringet Russland. Dette øker ytterligere faren for katastrofale militære og miljømessige tragedier.
Som del av konfrontasjonen med USA lanserte Russland på sensommeren i fjor et flytende atomkraftverk i Barentshavet. Skipet har blitt kalt et «atomart Titanic» og et «flytende Tsjernobyl» av miljøverngrupper som advarer om de potensielt katastrofale konsekvensene av ei ulykke ombord. Bare noen få måneder før sjøsettingen av det flytende atomkraftverket ble 14 høytstående russiske marineoffiserer drept i en brann ombord i en russisk atomubåt i Barentshavet. En medarbeider av kommandøren for Russlands marine advarte senere illevarslende: «Med deres liv reddet de kollegenes liv, de reddet farkosten og forhindret en planetarisk katastrofe.»
Forfatteren anbefaler også:
Russisk marineoffiser: Brann ombord på atomubåt kunne ha ført til «planetær katastrofe»
[13 juli 2019]
Multiple studier viser at global oppvarming smelter isbreer raskere
[28. juni 2019]