Den 30. juni, avrundingen av andre kvartal, må vitterlig gå inn finanshistorien som en av de mest besynderlige dagene.
Med den amerikanske økonomien i grepet av den dypeste resesjonen siden Den store depresjonen, etter å ha opplevd en enda raskere sammentrekning enn for 1930-tallets krise, registrerte Wall Street sitt beste kvartal på mer enn 20 år.
S&P 500-indeksen endte opp med 20 prosent, det beste resultatet siden de tre siste månedene av 1998. Dow-indeksen var opp 18 prosent, den største stigningen siden 1987. Den teknologitunge Nasdaq-indeksen så en enda større opptur og økte med 31 prosent for kvartalet, og 12 prosent siden starten av året.
Vendingen kom etter at finansmarkedene traff et lavpunkt ved midten av mars, da de faktisk frøs til, til-og-med for trygg og sikker regjeringsgjeld [statsobligasjoner]. Den amerikanske sentralbanken Fed intervenerte dermed og kunngjorde ei rekke tiltak for å bli ryggdekningen for Wall Street og hele finanssystemet.
Ifølge beregninger utført av den politiske økonomen Robert Brenner var markedskapitaliseringen den 23. mars på $ 21,8 billioner [NOK 206,44 billioner], og per den 4. juni hadde den økt til $ 28,9 billioner [NOK 273,67 billioner].
I løpet av mindre enn tre måneder hadde Feds tiltak i alle hjørner av finansmarkedene – sentralbankens reduksjon av styringsrenta til null og oppkjøp av gjeld over hele linja, til-og-med søppelobligasjoner – plassert $ 7,1 billioner [NOK 67,23 billioner; dvs. 67 230 milliarder] i hendene på aksjeinvestorer og spekulanter.
Fra den 18. mars til den 4. juni økte amerikanske milliardærers formuer med $ 565 milliarder og nådde totalt $ 3,5 billioner [NOK 33,14 billioner] – en økning på 19 prosent. Eieren av Amazon, Jeff Bezos, økte sin formue med $ 34,6 milliarder, opp 19 prosent, mens Facebook-sjef Mark Zuckerberg tjente seg ytterligere $ 25 milliarder.
I løpet av samme periode mistet titalls millioner amerikanske arbeidere deres jobber, og en stor del av en generasjon studenter og unge arbeidere så deres fremtidige utdannings- og sysselsettingsmuligheter utslettet. Millioner av mennesker står nå overfor økonomisk ruin, når den svært begrensede regjeringsbistanden de har fått blir kuttet, planlagt for slutten av denne måneden.
Samtidig fortsetter Covid-19-pandemien å svi si løype gjennom byer, småbyer og landlige regioner i USA, resultatet av det morderiske tilbake-til-arbeid pådrivet initiert av Trump-administrasjonen og diktert av Wall Street, på det grunnlag at ingenting må forhindre utvinningen av merverdi.
Den amerikanske økonomien er nå karakterisert av ran og plyndring, med oppturen på Wall Street som ekvivalent med krigsprofittering.
Fed-styreleder Jerome Powell gjorde det klart i sitt vitnesbyrd til Kongressen på tirsdag at pengestrømmen til finansmarkedene skulle fortsette. Han malte et dystert bilde av den amerikanske økonomien, og bemerket at nedgangen for andre kvartal sannsynligvis vil komme inn som den verste registrert, og han advarte for at utsiktene er «ekstremt usikre».
Men han beroliget Wall Street med at flommen av penger – Fed har de siste tre månedene utvidet sitt balanseregnskap med $ 3 billioner – ville fortsette «i det minste i nåværende tempo», og mer ville bli besørget dersom det skulle anses nødvendig. «Vi vil følge nøye med på utviklingen, og er forberedt på å justere våre planer,» sa han.
Tall sluppet sist helg er avslørende. De viser hvordan Fed-intervensjonen i markedet for selskapsobligasjoner, både gjennom børsnoterte fond (ETF) og direkte oppkjøp av selskapsobligasjoner, støttet av penger besørget av den amerikanske statskassa [US Treasury] og giret en ti-gang av sentralbanken, er til fordel for noen av de største amerikanske selskapene.
Blant de selskapsobligasjoner som er handlet direkte er Microsoft, Visa og Home Depot. Indirekte kjøp, via ETF-er, inkluderer obligasjoner utstedt av Apple og Goldman Sachs.
Fed har lagt ut $ 430 millioner på individuelle obligasjonsinnkjøp – programmet er bare i sin begynnelse, og mye mer skal komme – og $ 6,8 milliarder på ETF-er.
Oppkjøp av selskapsgjeld i det sekundære obligasjonsmarkedet kommer ikke direkte til fordel for selskapene som utstedte gjelden, men heller for obligasjonshandlerne og spekulantene som kjøpte den for å oppnå en kapitalgevinst. De store selskapene drar imidlertid indirekte en fordel, fordi Feds oppkjøp betyr at de kan ta på seg gjeld til ei lavere rente enn det som ellers ville vært tilfelle.
Så sterk er kontrasten mellom hva Fed faktisk gjør og sentralbankens uendelige påstander om at handlingene utelukkende er designet for å styrke den amerikanske økonomien og sikre allmennheten, at det har fått noen øyenbryn til å heves, selv i finanskretser.
Som en finansdirektør tvitret, var det «stadig mer vanskelig å forstå hvilken offentlig interesse Fed betjener» ved å kjøpe obligasjoner utstedt av Apple, Microsoft og Oracle. Siden gjelden fra produsenter av luksusbiler også er inkludert på Feds liste, spurte han: «Bør Fed virkelig gjøre det lettere for deg å få leaset din neste Porsche?»
Aaron Klein fra Brookings Institution sa: «Hvorfor er løsningen å kjøpe gjeld fra Apple, Microsoft og Comcast? Eller eBay eller Google? Er problemet i Amerika at eierne av Apple-aksjen trenger mer hjelp? Er problemet at investorer i Google-gjeld sannsynligvis vil lide katastrofale og uventede tap som følge av Covid-nedstengingen?»
Men Feds intervensjoner inn i finansmarkedene har mange forsvarere, fremfor alt de som har hatt størst fordel. Ifølge Goldman Sachs ville markedskapitalen ha gått «i spinn» om ikke Fed hadde steppet inn til aksjon for å stabilisere markedene for selskapsgjeld.
Med andre ord, Feds tiltak var nødvendige for å muliggjøre en fortsettelse av spekulasjonen og plyndringen som hadde spilt en vesentlig rolle for å skape forholdene for markedskrasjet i 2008, og de massive innsprøytningene av penger som la tilrette for videreføringen av denne kriminelle praksisen. Disse tiltakene satte opp finansmarkedene for en potensielt enda større katastrofe enn i 2008, da pandemien rammet.
Ettersom Wall Street, via Feds intervensjoner, fortsetter å suge opp penger i en akselererende hastighet, forverres tilstanden for den underliggende amerikanske og globale økonomien.
Banken for internasjonale oppgjør (BIS) sa i sin årsrapport utgitt på mandag at «fremtidige økonomiske historikere vil kunne vurdere Covid-19-pandemien som det 21. århundres avgjørende øyeblikk.»
Rapporten sa at mange økonomier hadde krympet med en årlig rate på mellom 25 og 40 prosent i løpet av et enkelt kvartal, der arbeidsledigheten steg til tosifrede tall i løpet av et par måneder.
Som en bemerkning til markedets begeistringer sa rapporten at aksjekurser og selskapsobligasjoner hadde «koblet seg fra den svakere realøkonomien», men at de underliggende økonomiske skjørhetene, produkt av den raske økningen av selskapsgjeld av dårligere kvalitet før viruset slo til, forble der.
BIS-rapporten sa at nåværende situasjonen var mer å vurdere som en våpenhvile enn et fredsoppgjør, og at det som først syntes å være et likviditetsproblem «omformes til en trussel for solvensen». Den advarte om at «ei bølge av nedgraderinger har startet, i parallell med bekymringer for at tap kan føre til omfattende mislighold.»
Den rapporterte at næringslivets tilstand hadde «forverret seg betydelig det siste tiåret» ettersom næringsvirksomheter hadde benyttet seg av svært lave renter for å påta seg mer gjeld, der anslagsvis 50 prosent av selskapene hadde kontanter og kontantekvivalenter tilsvarende mindre enn to måneder av 2019-omsetningen.
I en kommentar som ble publisert på onsdag pekte Sydney Morning Heralds næringslivspaltisist Stephen Bartholomeusz på den farefulle tilstanden for store deler av den amerikanske økonomien. «Andelen zombie-selskaper i USA – børsnoterte selskaper som bare overlever fordi ultralave renter og fortsatt tilgang til veldig billig gjeld holder dem over vann, og gjør at de kan dekke deres rentekostnader – er nå estimert til å være nær 20 prosent,» skrev han.
Dette betyr at den økonomiske krisen utløst av pandemien, men som hadde underliggende årsaker i den indre forråtnelsen og forfallet av kapitalistøkonomien, bare har begynt å utspille seg og truer med å få ødeleggende sosiale konsekvenser.
Men uansett hva utviklingsforløp blir er én ting allerede klart etablert. Fed, sammen med andre av statens armer, vil arbeide for å få lagt byrden av denne krisen på arbeiderklassen, der nå alt gjøres for å beskytte profitteringen og plyndring til det Wall Street-finansoligarkiet staten representerer.
Forfatteren anbefaler også:
Ytterligere detaljer fremkommer om bredden av finanskrisen i midten av mars
[23. mai 2020]
Covid-19-pandemien og veksten av økonomisk nasjonalisme
[22. april 2020]
Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien
• Dow Jones til 25 000 der antallet pandemidødsofre når 100 000
(28. mai 2020)
• Den globale pandemien og den globale krigen mot immigranter og flyktninger
• Amerikansk pandemi-tilsløring ansvarlig for tituseners død