Dette er del én av en todelt serie.
Elbilprodusenten Tesla har raskt blitt en dominerende aktør i bilindustrien, i hvert fall ifølge aksjemarkedene. Til tross for at selskapets aksjekurs nylig glir, under innvirkning av inflasjonsfrykt og Bitcoin-volatilitet, beholder Tesla i skrivende stund en markedsverdi på over $ 559 milliarder, større enn de tre neste tre bilprodusentene til sammen (Toyota, Volkswagen, Daimler). Det første kvartalet av 2021 var Teslas mest innbringende hittil, med et rapportert resultat på $ 438 millioner.
Teslas aksjekurs er bygget på to råtne søyler: Den spekulative manien som griper Wall Street, og den brutale utbyttingen av Teslas arbeidsstyrke.
Til tross for Teslas nylige lønnsomhet produserer selskapet langt færre biler enn konkurrentene. Japan-baserte Toyota, med en markedsverdi på $ 211 milliarder, solgte i 2020 9,5 millioner biler, etterfulgt av Tysklands Volkswagen ($ 148 milliarder, 9,3 millioner biler) og Daimler ($ 94 milliarder, 2,8 millioner biler) og USA-baserte General Motors ($ 80 millioner, 2,5 millioner kjøretøy). Dermed sto Teslas fire største konkurrenter i 2020 tilsammen for mer enn 24 millioner biler, som er mer enn 48 ganger de 500 000 kjøretøyene Tesla solgte.
Teslas svimlende høye verdifastsetting har vært begrunnet av noen finansanalytikere ved at de peker på forventningen om rask vekst av selskapets markedsandel i løpet av det kommende tiåret. Elektrodrevne kjøretøy (EV) blir i økende grad sett på som en arena for å tjene store summer, og de tradisjonelle bilprodusentene har i løpet av det siste året kavet etter, med kunngjøringer om deres planlagte overgang vekk fra biler med forbrenningsmotor i løpet av det neste tiåret, eller to.
General Motors har forsverget at alt bilsalg skal være elektrodrevet innen 2035. Daimler, navngitt etter opphavsmannen som oppfant en av de første bilene, har stoppet all forskning og utvikling av forbrenningsmotorteknologi. Volkswagen, Ford, BMW og andre har alle kunngjort at nye EV-modeller vil bli tilbudt i løpet av det kommende året.
Dette skiftet skyldes delvis teknologiske utviklinger, spesielt kostnadsreduksjoner for produksjonen av litium-ion-batterier, i tillegg til besparelsene som forventes av de langt færre delene som kreves i EV-produksjonen. Elektrodrevne personbiler for lettere tyngder har nådd kostnadsparitet med bensin- og dieselkonkurrenter for en total eierskapskostnad i noen markeder, og forventes å nå paritet på kjøpsprisbasis en gang i løpet av dette tiåret.
Kjøp av elektrodrevne biler blir stadig mer oppmuntret gjennom strengere regulerte utslippsstandarder, og skattetilskudd i EU, Kina og USA. Wall Street-spekulanters forventning om økt statlig støtte til elbiler er en delvis årsak til økningen i aksjeverdiene for produsenter av elektrodrevne biler, som Tesla (og i noe mindre grad, den kinesiske produsenten BYD).
Sett som enkelttiltak er den voksende promoteringen av elbiler utilstrekkelig for å adressere globale klimaendringer. De vesentligste kapitalistregjeringene, ridd av nasjonalistiske splittelser og konflikter, er helt ute av stand til å kunne utvikle den koordinerte internasjonale løsningen som er nødvendig for vesentlig å redusere klimagassutslippene og kunne avverge en miljøkatastrofe.
Til syvende og sist er statsstøtten til EV-produksjonen ikke drevet av altruistiske bekymringer over innvirkningen av klimaendringer og forurensning, men snarere av beslutningene til de konkurrerende kapitalistmaktene om å dominere neste fase av bilindustrien, og få bygget opp under utviklingen av deres egne produksjons-«vinnere».
Teslas kursvekst og Elon Musks formue
Teslas aksjekurs har gjennomgått en svimlende stigning siden utbruddet av koronaviruspandemien, fra et lavnivå på rundt $ 85 per aksje ved markedsbunnen under krasjet i mars 2020, til et toppnivå på $ 880 per aksje i januar i år, før kursen falt mer nylig til rundt $ 560, som likevel er en stigning på 650 prosent. Til sammenligning har børsindeksen Dow Jones Industrial Average siden den 20. mars 2020 steget med 170 prosent, fra 19 173 til 33 819.
Det som har drevet både Teslas aksjekursstigning og det mer «beskjedne» oppsvinget av andre aksjekurser har vært den spekulative manien som griper Wall Street, underbygget av billioner i redningspakke-penger fra loven CARES Act og [sentralbanken] Federal Reserves handlinger for å støtte opp finansmarkedene, medregnet opprettholdelsen av ultralave renter og direkte oppkjøp av selskapsobligasjoner.
Selskapets skyhøye verdifastsetting har i seg selv ført til en tokig flokk av investorer på vill jakt etter den «neste Tesla», som blåser opp aksjekursene til ei rekke EV-start-ups og relaterte selskaper. Mange av disse har enda ikke engang produsert et produkt, men har anvendt mekanismen «spesielle anskaffelsesselskaper» (SPAC) [‘special aquisition companies’], også kjent som «blankosjekkselskaper», for å bli børsnoterte og kunne skaffe tilveie hundrevis av millioner, eller milliarder, i finansiering. Disse virksomhetenes ofte tvilsomme karakter blir stadig vanskeligere å skjule, spesielt etter hvert som de blir målrettet av short-selgere som satser på deres eventuelle kollaps, som i tilfelle Lordstown Motors [engelsk tekst].
Tesla har kunngjort planer om å utvide deres tilbud og produktive kapasitet, med planer om å begynne å produsere deres elektriske Tesla Semi tunge lastebil en gang i år, og har sagt at de vil begynne å produsere deres elektrodrevne pickup Cybertruck på det nye fabrikkanlegget i Austin, Texas, på et uspesifisert tidspunkt i framtiden. Et nytt «Gigafactory» er også under bygging i nærheten av Berlin i Tyskland, og er planlagt å skulle åpne mot slutten av 2021.
Disse forventede økningene i markedsandeler for elektrodrevne kjøretøyer utgjør imidlertid bare delvis Teslas store markedsfastsetting og lønnsomhet.
Tesla selv driver med spekulative finansaktivitet i massiv skala, og selskapet har kjøpt kryptovalutaen Bitcoin for $ 1,5 milliarder, som i det alt vesentlige ikke har noen egenverdi bortsett fra å være en spekulativ eiendel. Disse Bitcoin-beholdningene utgjorde 23 prosent av Teslas Q1 2021-profitter, eller $ 101 millioner. Den 12. mai kunngjorde Tesla-sjef Elon Musk at selskapet ikke lenger ville akseptere Bitcoin som en betalingsmåte, angivelig på grunn av den enorme mengden energi som kreves for den beregningsintensive prosessen i forbindelse med «Bitcoin-mining».
Musk har anvendt sin sosiale medieplattform for å manipulere verdien av kryptovalutaer som Dogecoin, som i seg selv ble opprettet som en vits. I desember 2020 økte verdien av Dogecoin med 20 prosent etter en Twitter-anbefaling fra Musk. Siden har kryptovalutaen stupt med omtrent 25 prosent etter at Musk omtalte det som et «skyv».
Musk, som har 52,5 millioner Twitter-følgere, har gjentatte ganger fått smekk på fingrene av finansregulerende myndigheter, deriblant av US Securities and Exchange Commission (SEC), for hans innlegg på sosialmedier, der han regelmessig og illegalt kommer med villedende påstander og løfter om selskapets økonomi og nåværende og framtidig ytelser. Musk er imidlertid for øyeblikket verdens tredje rikeste mann, med en nettoformue på rundt $ 147 milliarder [NOK 1 223,23 milliarder], som i USA effektivt sett hever ham over loven.
Denne lovløsheten var klart stilt til skue i mai 2020, da Musk fordømte grunnleggende Covid-19-begrensningsprotokoller som «fascistisk», eksempelvis nedstengningen av ikke-essensielle næringsvirksomheter, og han trosset folkehelseordrer og åpnet Teslas fabrikkanlegg i Fremont. Allerede i april 2020 promoterte Musk massemord-politikken med «flokkimmunitet» og forfektet diskrediterte konspirasjonsteorier om at virusets dødelighet var veldig lav. Musk tvitret «FRIGJØR AMERIKA NÅ», som et ekko av Donald Trumps retorikk, kort før han kunngjorde sin morderiske gjenåpningsplan.
Musks gjenåpning ble møtt med helhjertet støtte fra den fascistiske president Trump selv, som tvitret før Tesla gjenåpnet at «California burde la Tesla & @elonmusk åpne anlegget, NÅ.» For ikke å bli overgått i demonstrasjonen av lojalitet til milliardæren, bøyde Californias Demokratiske partis etablissement seg bakover for å la Musk gjenåpne, med guvernøren Gavin Newsom som uttrykte [engelsk tekst] sin «store ærbødighet» for Musk.
Denne kampanjen for å bagatellisere viruset og gjenåpne fabrikken, uansett de faktiske farene hans arbeidere ble stilt overfor, er nært knyttet til Musks umettelige pengejakt. Den 6. mai 2020, bare fem dager før gjenåpningen av Fremont-fabrikkanlegget, møtte Musk en milepæl som var satt av selskapets støttespillere, og mottok 1,69 millioner Tesla-aksjeopsjoner i bytte mot å opprettholde selskapets gjennomsnittlige markedsfastsetting på $ 100,4 milliarder, bare så vidt over det fastsatte målet på $ 100 milliarder for de seks siste månedene. På det tidspunktet var opsjonene verdsatt til anslagsvis $ 730 millioner.
Med andre ord, hadde Musk holdt fabrikken stengt i samsvar med grunnleggende folkehelsepraksis, ville Teslas markedsverdi med stor sannsynlighet ha dippet under merkepunktet $ 100 milliarder, og ville på det tidspunktet ha kostet ham nesten tre fjerdedeler av en milliard dollar, antakelig anslagsvis syv ganger det nå, siden selskapets verdsetting har steget nesten sju ganger.
De lokale helsemyndighetene – Alameda County Department of Public Health – innrømmet i mai 2021 at gjenåpningen bare i 2020 hadde resultert i hundrevis av dokumenterte infeksjonstilfeller ved Teslas Fremont-fabrikkanlegg, men de ga ingen informasjon om alvorlighetsgraden av tilfellene eller noe tall på de som eventuelt døde.
Fortsettelse følger