«Hvordan i all verden skal jeg kunne jeg tilby bevis for noe som det ikke finnes bevis for? Jeg vet ikke hvordan verden har kommet til dette punktet, og til stadighet pøser skitt på en uskyldig forsker,» sa dr. Shi Zhengli i forrige uke til New York Times, om mediaspekulasjon om at viruset som har forårsaket Covid-19-pandemien unnslapp fra hennes laboratorium.
Dr. Shi er direktør for Senter for framvoksende infeksjonsdykdommer ved Intituttet for virologi i Wuhan [Center for Emerging Infectious Diseases ved Wuhan Institute of Virology (WIV)], som ligger i distriktet Jianxia i Wuhan City, som er episenteret for «lab-lekkasje»-påstandene. Hun har viet hennes virke til analyse av SARS-familen av viruser, som utløste en pandemi i 2002, for å kunne beskytte menneskeheten mot en framtidig pandemi. Hennes arbeid med koronaviruser (CoVs) har vært kritisk avgjørende for å forstå disse patogenenes pandemipotensial.
Hennes tiår-lange forskning på flaggermusrelaterte viruser, og hennes arbeid med å bygge opp verdens største database over dem, var faktisk avgjørende for å raskt å få identifisert det nye koronaviruset som i desember 2019 forårsaket uvanlige typer lungebetennelse i Wuhan. Som South China Morning Post bemerket i februar 2020: «Hennes arbeid besørget det vitenskapelige forskningsmiljøets head start for forståelsen av det nye virusets opprinnelse.» Likevel ble hun kastet ut i malstrømmen av konspirasjonsteorier som har hevdet ettertrykkelig at viruset har sin opprinnelse i Wuhan-laboratoriet.
Mer enn ett år inn i pandemien blir disse grunnløse teoriene hardnakket påstått av hele selskapspressen, som del av en internasjonalt koordinert kampanje for å avlede skylden for pandemien fra styringselitenes katastrofale respons mot smitten, og få kastet den på den kinesiske regjeringens og kinesiske forskeres hoder.
Den 29. mai 2021 skrev World Socialist Web Site: «Det er ikke noe faktisk eller vitenskapelig grunnlag for påstanden om at viruset stammer fra et kinesisk laboratorium. Til dags dato er det eneste beviset som er presentert av Det hvite hus, de amerikanske etterretningsbyråene, og mediene som støtter påstanden, at noen ansatte ved Wuhan Institute of Virology ble syke mot slutten av 2020, med symptomer som en rapport fra utenriksdepartementet erkjente var ‘i samsvar med ... vanlige sesongmessige sykdommer.’»
Spørsmålet reist over av dr. Shi plasserer saksanliggendet i sin relevante kontekst. Bevisbyrden har blitt reversert, slik at den beskyldte må demonstrere sin uskyld. Ikke bare det, men som med «masseødeleggelsesvåpen»-bedrageriet som Bush-Cheney-administrasjonen fremmet før den amerikanske invasjonen av Irak i 2003, blir den beskyldte bedt om å bevise et negativ – i 2003, ikke-eksistensen av våpen i Irak, nå i 2021, ikke-eksistensen av et program i Wuhan for å konstruere et dødelig virus.
WSWS har allerede dokumentert opprinnelsene til «lab-lekkasje»-beretningen som en fabrikkering fra den amerikanske ultra-høyresiden, promotert av president Donald Trump, hans nære rådgiver Steve Bannon, og høyreorienterte antiBeijing multi-millionær-«dissidenter». Hensikten har vært å få flyttet den offentlige opinionen og få banet vei for amerikansk aggresjon mot Kina, til-og-med fullskala krig. Dette har medført ei fullskala heksejakt på vitenskap og forskere, som i vesentlig grad avviser og tilbakeviser påstandene om en «lab lekkasje».
En rundspørring utført av Morning Consult denne måneden antyder at nesten halvparten av amerikanerne nå mener at viruset som forårsaker Covid-19 ble lekket fra Wuhan-laboratoriet, hvilket indikerer at det uopphørlige sytet fra media og politikere fra begge partier har oppnådd den ønskede innvirkningen på den offentlige opinion.
Hensikten med denne artikkelserien er å redegjøre for hva eksperter på fagfeltet virologi faktisk sier om saksanliggendet, og hva vitenskapen faktisk viser om påstandene at Wuhan-laboratoriet er kilden til koronavirus. Dette innebærer omfattende referering av vitenskapelige rapporter og kommunikasjoner mellom forskere, der forfatteren på forhånd ber om leserens tålmodighet, beste vilje og lydhørhet, for å kunne følge de intrikate detaljene.
Den mest helhetlige etterforskningen av dette problemet ble presentert av Verdens helseorganisasjon (WHO) i organisasjonens fase én-rapport i februar 2021 om virusets opprinnelse, som ble ledet av 17 internasjonale eksperter. I helt klar tale uttrykte de at en lekkasje fra laboratoriet var «ekstremt usannsynlig».
Professor Dominic Dwyer, en mikrobiolog fra New South Wales, Australia, og en av teammedlemmene, identifiserte en kritisk svakhet i konspirasjonsteorien, og sa til Sydney Morning Herald: “Laboratorie-lekkasjen, for at den skulle være opprinnelsen ... betydde de må ha hatt viruset fra starten av, og vi har ingen bevis for det...»
Faktisk, tilbake i januar 2020, etter å ha fått deres første glimt av den genetiske sekvensen til SARS-CoV-2-viruset, og der de bemerket uvanlige egenskaper i virusets sammenstilling, vurderte den anerkjente evolusjonsvirologen dr. Kristian Andersen, fra Scripps Research Institute i La Jolla, California, og hans kolleger muligheten for at viruset kunne ha blitt konstruert.
Etter en omfattende gjennomgang og analyse konkluderte imidlertid teamet med at viruset hadde oppstått fra naturen. Deres diskusjon fra disse tidlige granskningene besørget bakgrunnen for dr. Anthony Faucis e-poster, som nylig ble offentliggjort og tatt ut av kontekst for politiske formål. Mer om dette seinere.
For å underbygge deres påstand om at kineserne konstruerte SARS-CoV-2-viruset, og ved et uhell eller bevisst frigjorde patogenet, har New York Times, Washington Post og Wall Street Journal i stedet vendt seg til Nicholas Wades skriverier. Hans vitenskapelig-klingende, men svært forvrengte vurdering av fakta om SARS-CoV-2’s opprinnelse, publisert i Bulletin of the Atomic Scientists den 5. mai, har blitt anvendt for å besørge dette farlige politiske bedrageriet et snev av troverdighet.
WSWS har tidligere detaljert Wades bakgrunn som vitenskapsjournalist, ikke en vitenskapsmann, og hans forfektning av ekstremt høyreorienterte synspunkter, deriblant ei bok fra 2014 som argumenterte for genetiske forskjeller i intelligens mellom mennesker av forskjellige hudfarger, som ble allment fordømt av forskere, om enn hyllet i nynazikretser.
Vi vil ta for oss de viktigste anliggendene som Wade reiste i løpet av hans lange artikkel, selv om det må påpekes at han begynner sin avhandling med å innrømme at det ikke er noe direkte bevismateriale som støtter teorien om en laboratorielekkasje. Bare dét burde vært tilstrekkelig grunnlag for redakører til å avvise hans artikkel for publisering, om det ikke var for den politiske agenda den tjente.
«Proximal Origin»-rapporten
Wade angriper dr. Andersen og hans kolleger for deres initielle arbeid, studien med tittelen «The Proximal Origin of SARS-CoV-2», publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Medicine, hvor de forklarte hvorfor bevisene pekte i retning av at viruset oppsto fra naturen. Han gjør lite annet enn å hevde at deres konklusjoner var «anstrengte» og «forvrengte», uten faktisk å tilbakevise det vitenskapelige grunnlaget for deres argumenter.
Han avviser studien som «et brev, med andre ord en ytringskronikk, ikke en vitenskapelig artikkel», selv om det ville være mer riktig å beskrive arbeidet som en interimrapport. Den høytekniske analysen på 2 300 ord er publisert under overskriften «Korrespondanse», men med fem forskere som medforfattere og med 30 fotnotereferanser. (Et velrespektert tidsskrift for moderne fysikk med tittelen Physical Review Letters, formidler hvordan begrepet «Letters» [brev] anvendes for å beskrive vitenskapelige vurderinger).
Andersen-dokumentet utforsker tre alternative teorier for SARS-CoV-2’s opprinnelse, medregnet naturlig seleksjon i en dyrevert, etterfulgt av overføring til mennesker; overføring fra dyr til mennesker etterfulgt av naturlig seleksjon hos mennesker; og opprettelsen i et laboratorium gjennom prosessen kjent som «seleksjon under passasje», dvs. gjentatt passering av viruset gjennom celler i et laboratorium, mens det fortløpende manipuleres for å tilegne seg nye egenskaper.
Forfatterne konkluderer med at det var nødvendig med ytterligere studier for å bestemme hvilken av de to naturlige seleksjonsprosessene som var mer sannsynlig, mens laboratorieopprinnelsen var ekstremt usannsynlig, spesielt fordi viruset hadde egenskaper som krever utvikling under trykk fra et immunsystem – med andre ord måtte det ha vokst til og mutert i en levende organisme. For at et laboratorium kan ha simulert det naturlige miljøet i den grad det kreves for å generere mutasjonene som skapte SARS-CoV-2, observerte en forsker senere at for det trengtes så mange dyr at Intituttet for virologi i Wuhan (WIV) kunne ha åpnet deres egen dyrehave.
Gjennom hele den lange artikkelen kommer Wade med vitenskapelige påstander som avslører hans totale mangel på forståelse av den gjennomførte analysen og dens implikasjoner. Han baserer seg på hans leseres manglende kjennskap til de vitenskapelige detaljene, for å dekke over hans unnvikelser av de reelle saksanliggender, mens han sår tvil om forskernes motiver, der de opprettholder den naturlige opprinnelsen for SARS-CoV-2. Og tilsynelatende henvendte han seg aldri for å få snakket med dr. Shi Zhengli om karakteren av hennes arbeid og hennes studier.
Wade later som om han vurdere to alternative teorier, som han presenterer som initielt like sannsynlige: Den at koronaviruset har en naturlig opprinnelse, og den at det ble utviklet i Wuhan-laboratoriet. Egentlig stokker han imidlertid behendig kortene, og hevder at det eneste beviset på naturlig opprinnelse var i uttalelsene meldt av grupper av forskere ved begynnelsen av pandemien, mens alt det empiriske beviset som ble utviklet siden da, skjærer den andre veien, til fordel for en lab-lekkasje.
Spesielt refererer Wade og andre forfektere av «lab lekkasje»-teorien eksistensen av det som kalles furin-spaltnings-lokaliseringen, et punkt på SARS-CoV-2’s piggprotein der proteinet lettere kan deles for bedre å få invadert menneskelige celler.. De hevder (falskt) at det ikke er funnet noen slik lokalisering hos andre koronavirus som forefinnes i naturen, så det må ha blitt introdusert gjennom genteknikk.
Det er verdt å gjennomgå hvordan dr. Shi og dr. Andersen forsvarer deres arbeid, ved å referere til deres faktiske forklaringer for framveksten av SARS-CoV-2, hvilket Wade aldri gjør. Vi vil også vurdere hvordan andre forskere innen virologi ser på arbeidet til Shi og Andersen, og hva de mener om påstandene om «lab-lekkasje»-teorien.
Dr. Shi Zhengli
Den 3. februar 2020 publiserte dr. Shi Zhengli og hennes kolleger den første omfattende gjennomgangen av det nye CoV [koronaviruset] i tidsskriftet Nature, der de rapporterte om deres første undersøkelse av det, og beskrev den fullstendige genom-sekvensen til det nye CoV, opprinnelig etikettert 2019-nCoV, som seinere kom til å bli kalt SARS-CoV-2.
Deres studie beskrev mottak av prøver fra lungevev fra syv kritisk syke pasienter innlagt på intensivavdelingen ved sykehuset Wuhan Jin Yin-Tan Hospital, hvorav seks av pasientene jobbet på Hunan Sjømat-marked. Ifølge Shi ble prøvene mottatt den 31. desember 2019, og innen den 2. januar 2020 hadde hennes team identifisert det ansvarlige patogenet, et nytt koronavirus. Hun la til at et «uttømmende» søk blant koronavirus i laboratoriets databank ikke viste noen matchende sekvenser.
Bemerkelsesverdig er at flere laboratorier, deriblant ved Kinas folkehelseetat CDC – Senter for sykdomskontroll og forebygging – alle uavhengig av hverandre verifiserte det nye CoV’s genetiske sekvens, i den første uka av januar 2020. En av disse etterforskerne, den berømte virologen dr. Zhang Yongzen, og hans team ved den offentlige helseklinikken Shanghai Public Health Clinic, ble frustrert over forsinkelser fra de kinesiske myndighetenes side, og gikk hen til å publiserte sekvensen den 11. januar 2020, på nettstedet virological.org, og besørget dermed resten av verden den første titt inn i SARS-CoV-2’s genetiske plan [‘blueprint’].
I Shis teams funn var fem av de syv prøvene positive for koronavirusinfeksjon ved første prøvetakning, ved hjelp av PCR-testen (Polymerase Chain Reaction) som nå er tatt i bruk over hele verden. Én prøve ble analysert for dens genomiske sekvenser, og 87,1 prosent av sekvensene samsvarte med de fra tidligere studerte SARS-relaterte koronavirus.
Prøvene bekreftet også at det nye koronaviruset og det opprinnelige SARS-CoV som ble oppdaget i 2002, delte nesten 80 prosent av nukleotid-sekvensene, så vel som 94,4 prosent av aminosyre-sekvensene som lager de nødvendige proteinene for livssyklusen, hvilket tyder på at de to tilhørte den samme arten.
I tillegg fant dr. Shi og hennes kolleger at et flaggermus-koronavirus, kjent som RaTG13, viste en likhet med SARS-CoV-2-koronavirus. Rester av genetisk materiale for RaTG13, men ikke det levende viruset, ble i 2013 funnet i ei hule bebodd av flaggermusarten Rhinolophus affinis i småbyen Tong-guan i Mojiang-fylket i provinsen Yunnan. (Denne kilden redegjør for forkortelsen av virusets benevnelse: Rhinolophus affinis Tong-Guan 2013, ble til RaTG13, akkurat som COrona VIrus Disease 2019 ble til Covid-19.)
De fortsatte å sekvensere hele lengden av viruset RaTG13, og fant at den totale genom-sekvensen matchet SARS-CoV-2, med 96,2 prosent. Flaggermus-koronavirus har imidlertid ikke furin-spaltning-lokaliseringen som SARS-CoV-2-viruset har, hvilket har vært et stridspunkt hos promotorer av lab-lekkasje-teorien. Shi og hennes team konkluderte med at «RaTG13 er den nærmeste slektningen til 2019-nCoV, og de danner en distinkt avstamming fra andre SARS-relaterte CoV-er.»
I erkjennelse av det kritiske behovet for å utvikle diagnostiske tester for å identifisere infiserte pasienter designet de den første unike PCR-baserte påvisningsmetoden for det nye koronaviruset, ved å bruke sekvenser fra piggproteinets reseptorbindende domene (RBD). De advarte også for muligheten for luftbåren smitteoverføring av sykdommen.
Studiens andre essensielle bidrag inkluderte dokumentering av infeksjonens forsvinning etter at pasientene ble friske, etterfulgt av en robust antistoffrespons mot koronavirus i immunforsvaret. De isolerte også viruset ved hjelp av menneskelige cellelinjer fra en av de første pasientene. Det ble utført infeksjonsstudier som demonstrerte at det nye koronaviruset, i likhet med det opprinnelige SARS-CoV-1 fra 2002, anvendte ACE2-reseptorene til vertsceller (akronymet står for angiotensin-konverterende enzym II) for å trenge inn i dem.
I et lengre intervju utført av stabsskribenten Jon Cohen for Science Magazine den 31. juli 2020, tilbød dr. Shi innsikt i hennes første arbeid med SARS-CoV-2-viruset, og bekymringer som ble reist på det tidspunktet for en mulig lab-lekkasje og fordekte gain-of-funksjon eksperimenter (begrepet gain-of-function eksperimenter, en annen hobbyhest for «lab lekkasje»-forfektere, er forsøk på å definere forskjellige måter et virus kan styrke sin smitteevne, for å kunne forutse farlige patogeners framtidige utviklinger).
Dr. Shi erkjente mye som har blitt uavhengig bekreftet, inkludert at ikke alle pasienter kan spores tilbake til Hunan Sjømat-markedet. Selv om rester av SARS-COV-2-viruset ble oppdaget på overflater på markedet, ble det ikke funnet noe levende virus i verken kald mat eller dyr der.
Hun skrev: «Ifølge vårt teams funn og de fra våre internasjonale fagfeller [‘peers’], er det sannsynlig at SARS-CoV-2 stammer fra flaggermus. Det kan ha utviklet seg i én eller flere mellomliggende verter, blitt tilpasset mennesker og har til slutt spredt seg blant mennesker. Det er imidlertid fortsatt uklart hvilke dyr som var mellomverter, og hvordan de smittet over på mennesker.» Den mellomliggende verten gjenstår fortsatt å bli bestemt.
Følgende spørsmål ble stilt av Cohen:
Mange forskere som har analysert SARS-CoV-2’s sekvens har konkludert med at den ikke har signaturene til et laboratorieutviklet virus. Men selv noen av disse forskerne sier at det fortsatt er mulig at SARS-CoV-2 eksisterte i ditt laboratorium, og ved et uhell smittet en laboratoriearbeider. De bemerker at flere laboratorier hadde utilsiktede infeksjoner med viruset som forårsaker SARS. Så hvordan kan du utelukke denne muligheten?
Dr. Shi forklarte:
... forskningen og eksperimentene ved vårt institutt er i samsvar med de internasjonale og nasjonale ledelseskravene til biosikkerhetslaboratorier og eksperimentelle aktiviteter, som blir gjennomført i de regulerte biosikkerhetslaboratoriene. Både fasilitetene og ledelsen av P3- og P4-laboratorier er veldig strenge og rigorøse. Personlig verneutstyr (PPE) må for eksempel brukes av forskerpersonalet. Lufta i laboratoriet kan bare slippes ut etter meget effektiv filtrering. Avløpsvann og fast avfall må steriliseres under høye temperaturer og høyt trykk. Hele prosessen med eksperimentelle aktiviteter blir video-overvåket av ledelsespersonell for biosikkerhet. Hvert år må laboratoriets fasiliteter og utstyr testes av en tredjepartsinstitusjon som er autorisert av regjeringen. Først etter at testen er bestått, kan laboratoriet fortsette å operere. Høynivå-biosikkerhetslaboratorier ved vårt institutt har blitt drevet trygt og stabilt. Til dags dato har ingen patogenlekkasjer eller personinfeksjonsulykker funnet sted.
Som respons på spørsmålet om flaggermusvirus ble dyrket på Wuhan-laboratoriet, svarte hun: «Vi har bare isolert tre stammer av levende SARS-relaterte koronavirus (SARSr-CoV) fra flaggermus, som delte 95 til 96% genom-sekvenslikhet med SARS -CoV, og mindre enn 80% likhet med SARS-CoV-2. Disse resultatene ble publisert i henholdsvis Nature i 2013, Journal of Virology i 2016 og PLoS Pathogens i 2017.»
For å sette dette i riktig kontekst, mennesker og griser overlapper på genetisk nivå med 84 prosent. Flaggermusvirusene som var lagret på Wuhan-laboratoriet var genetisk sett mindre like SARS-CoV-2, enn en gris er et menneske. Likevel blir, i skriftene til Nicholas Wade og andre høyre-orienterte propagandister, transformasjonene av flaggermusviruser lagret på laboratoriet over til viruset som forårsaker Covid-19, portrettert som vel innen rekkevidde for de kinesiske forskernes evner.
Forøvrig, arbeidet med flaggermusvirus ved WIV ble dokumentert og offentliggjort gjennom fagprofesjonelle tidsskrifter som er fagfellevurdert og nøye fulgt av eksperter på området fra hele verden. Det var ekstremt tidkrevende og krevde en enestående team-tilnærming, der flere grupper ved flere laboratorier i mange land delte informasjon om framdriften i deres kollektive arbeid.
Dr. Shi forklarte at arbeidet som ble gjort var relatert til SARS-lignende virus, noe som indikerer at deres bekymringer var for framveksten av SARS-CoV-1 eller tilsvarende viruser. Deres arbeid var ment å skulle forstå hvordan det opprinnelige SARS dukket opp i 2002, og for å takle trusselen det utgjorde som et pandemisk patogen. SARS-CoV-2 har avveket betydelig fra disse SARS-relaterte virusene.
Hun nevnte også at alle studenter og ansatte som jobber ved Wuhan-laboratoriet sendte inn blodprøver ved begynnelsen av utbruddet, og at ingen infeksjoner ble oppdaget. De testet også alle de 2 007 CoV-prøvene de hadde i deres viralprøvebanker. Ingen matchet SARS-COV-2, med RaTG13-gensekvensen som den nærmest.
Avslutningsvis sa dr. Shi: «I løpet av de 20 siste årene har koronavirus forpurret og hatt innvirkninger på menneskeliv og på økonomier. Her vil jeg appellere til det internasjonale samfunnet om å styrke internasjonalt samarbeid for forskning på nye virusers opprinnelse. Jeg håper forskere over hele verden kan stå sammen og jobbe sammen. Formålet med jakten på opprinnelsen til et virus er å forhindre gjentakelse av tilsvarende utbrudd som vil skade menneskers samfunn. På denne måten kan vi reagere mer effektivt når et utbrudd finner sted.»
Fortsettelse følger