WHO-Europa, Verdens helseorganisasjons region Europa, advarte i går rett ut om de katastrofale konsekvensene av europeiske regjeringers politiske tiltak for å lempe på helseprotokoller og retningslinjer for egenisolering, midt under et massivt oppsving av Covid-19, drevet av omikronvarianten.

Dr. Hans Kluge, direktør for WHO-Europa, sa at omikronvarianten «representerer ei ny vest-til-øst-flodbølge» som brer seg over Europa. Han bemerket at den første uka av 2022 så 7 millioner infeksjonstilfeller i de 53 landene i WHOs europeiske region: De britiske øyer, Skandinavia, EU og landene fra den tidligere Sovjetunionen. Han la til: «Per den 10. januar rapporterer 26 land at mer enn 1 prosent av deres befolkninger hver uke pådrar seg Covid-19. … [Omikron] er raskt i ferd med å bli det dominerende viruset i Vest-Europa, og sprer seg nå på Balkan.»

«Med denne utbredelseshastigheten anslår [analyseinstituttet for helsedata] IHME, Institute for Health Metrics and Evaluation, at mer enn 50 prosent av befolkningen i regionen vil bli smittet i løpet av de neste 6 til 8 ukene,» advarte Kluge. Med WHO-Europa-regionen, som omfatter godt over 800 millioner mennesker, betyr dette svimlende 400 millioner infeksjonstilfeller av Covid-19, bare i Europa.

Arbeiderklassen konfronterer en katastrofal helsenødssituasjon, drevet av en uansvarlig styringsklasse som motsetter seg ethvert forsøk på å kontrollere pandemien, som en utålelig restriksjon på profitter. Mer enn 1,6 millioner mennesker i WHO-Europa-regionen har allerede dødd av Covid-19, og millioner lider av Long Covid. Likevel forbereder europeiske regjeringer for en katastrofe, og ei ny bølge av massedød og ødeleggende sykdom, som er den nødvendige konsekvensen av et uforlignelig oppsving av antallet infeksjoner.

Europa har så langt sett rundt 100 millioner bekreftede Covid-19-tilfeller. Nå advarer WHO for at det i løpet av de to neste månedene vil bli fire ganger flere tilfeller enn under hele pandemien hittil.

Disse tallene er så enorme at de nesten trosser enhver forstand. Med fra 10 til 50 prosent av Covid-19-pasienter som ender med å lide av langvarige symptomer, såkalt Long Covid, avhengig av definisjonen som anvendes, betyr dette at titalls eller hundretalls millioner mennesker i Europa vil lide av svekkende langtidssykdom som krever arbeidsintensiv omsorg. Dette ville ryste samfunnet, ettersom et stort antall mennesker ikke vil kunne arbeide på grunn av sykdom, og det vil føre til utbredt alvorlig sykdom og død.

Europeiske regjeringsmyndigheter hevder feilaktig at vaksineringer har «brutt korrelasjonen», med den franske helseminister Olivier Vérans ord, mellom infeksjoner og alvorlig sykdom og død.

Ei så massiv omikronbølge vil faktisk oversvømme sykehus som allerede er strukket til bristepunktet. Nå, selv før de sist infiserte tilfellene ankommer sykehusene, er 23 371 av de 3,4 millioner aktive infeksjonstilfellene innlagt, og i Frankrike, et land med den relativt høye vaksinasjonsraten 74,9 prosent, er 3 969 underlagt livsstøttende behandling. Dersom tilsvarende proporsjoner blir gjeldene for WHOs anslag, ville dette bety nesten 3 millioner pasienter i Europa som trenger sykehusinnleggelse, med 500 000 på livsstøtte, i løpet av de to neste månedene.

Dette alene vil med all sannsynlighet være over europeiske sykehus sine kapasiteter, og vil føre til en økning i antallet dødsfall ettersom pasienter med Covid-19 eller andre sykdommer ikke vil kunne få den nødvendig pleien i de overbelastede fasilitetene. Alle tegn tyder imidlertid på at krisen faktisk ville bli enda mer alvorlig.

Den polske medisinske rådgiveren Andrzej Horban advarte i avisa Rzeczpospolita om en «tsunami av infiserte mennesker». De 12 millioner uvaksinerte polakkene vil «alle bli infisert med den nye varianten,» sa han, og med fra 5 til 10 prosent av dem med behov for sykehusbehandling ville Polen måtte «behandle rundt 1 million mennesker». Han la til at selv om de ikke alle kom inn på en gang, men «i løpet av noen måneder», ville dette håpløst overbelaste sykehusene. «Vi ville sannsynligvis trenge fra 50 til 60 000 Covid-senger. Og jeg snakker ikke engang om hvor vi skulle finne leger og annet nødvendig medisinsk personell.»

På samme måte advarte WHOs Kluge: «Jeg er også dypt bekymret for at når varianten nå forflytter seg østover har vi enda ikke sett dens fulle innvirkning i land der nivåene av vaksinasjonsopptak er lavere, og hvor vi vil se mer alvorlig sykdom hos uvaksinerte.» Han uttrykte også sin bekymring for innvirkningen på helsepersonalet, og oppfordret om «mer støtte til deres mentale helse og velvære».

Dr. Catherine Smallwood, senior beredskapsrepresentant for WHO-Europa, advarte mot lempingen av helsetiltak som nå er på gang. Hun sa: «Vi har enda ikke sett hvordan omikron vil slå ut i en situasjon der det er flere mennesker [uvaksinerte mot] SARS-CoV-2. Og det er derfor vi må holde igjen, være veldig forsiktige og ikke trekke noen konklusjoner om å endre strategien, for dermed å la Covid spre seg.»

WHOs uhyrlige anslag må ikke nødvendigvis oppfylles. En streng nedstengning for å få stoppet virusoverføringen, etterfulgt av vaksineringer og kontaktsporing for å isolere syke og forhindre at viruset sprer seg videre, kan eliminere overføringen av viruset. Men det å få pålagt en slik politisk retningslinje fordrer den uavhengige politiske mobiliseringen av arbeiderklassen mot den fullstendig hensynsløse politikken til Europas kapitalistregjeringer.

Styringsklassen reagerer på den eksplosive spredningen av omikron ved å forskanse seg på si politiske linje for smittespredning, som åpent setter kapitalistiske profittinteresser foran millioner av menneskers liv og helse.

Regjeringer over hele Europa forkorter karanteneperioder for personer som er smittet eller har vært eksponert for viruset. Sist søndag var ei uke siden den franske regjeringen kunngjorde at Covid-19-pasienter skulle maksimalt være isolert i syv dager, og kunne dra tilbake på jobb etter fem dager dersom deres virusmengde unnslapp oppdagelse av de upålitelige antigentestene. Lignende reguleringer har tidligere blitt iverksatt i Storbritannia og Spania.

Danmark har ikke lenger engang et minimum antall karantenedager etter infeksjon. Etter 48 symptomfrie timer kan folk gå tilbake på jobb. Denne antivitenskapelige politikken resulterer i at et stort antall syke og smittsomme mennesker vender tilbake på jobb for å infisere deres kolleger.

Den tyske regjeringen kunngjorde sist fredag at de reduserer karanteneperioden i Tyskland til bare fra 5 til 7 dager (tidligere var det 14). Franziska Giffey (SPD), fungerende byrådsleder i Berlin, sa: «Vi har forpliktet oss til å holde skolene åpne. … Folk trenger godt barnepass, slik at de kan opprettholde deres daglige gjøremål, og det er derfor det er viktig at vi holder skolene åpne.»

Europeiske regjeringsmyndigheter reagerer på omikron ved å droppe selv det siste påskuddet om at de ønsker å forhindre spredning av viruset. Mandag kunngjorde den franske statsministeren Jean Castex en forenkling av skolehelseprotokollene: Dersom det rapporteres om et positivt infeksjonstilfelle i en klasse, så trenger ikke foreldre lenger å hente barn midt på dagen, men først når skoledagen er over. Castex uttalte rett ut at hans regjering vil holde skoler og all ikke-essensiell produksjon gående, uansett hva det koster av liv. Han sa: «Vi stenger ikke skolene, eller landet.»

Den spanske regjeringen har oppfordret til en endring av protokollene for rapportering og selvisolering for å kunne behandle Covid-19 som en influensa. «Det er en nødvendig debatt. Vitenskapen har gitt oss svaret, for å kunne beskytte oss selv,» sa statsminister Pedro Sanchez tirsdag til radiostasjonen Cadena Ser. «Vi må evaluere utviklingen av Covid-19, fra pandemi til en endemisk sykdom.»

Slike uttalelser vitner om en giftig politisk atmosfære som råder innen en styringsklasse som er kaldt likegyldig til millioner av menneskers død. Det er presserende hast med å få mobilisert en voksende motstand i arbeiderklassen internasjonalt, i en bevegelse for å få pålagt en vitenskapelig politisk orientering for å eliminere spredningen av viruset, og få tatt kontrollen over verdensøkonomiens ressursene ut av hendene på et uansvarlig finansaristokrati.