Da krisesamtaler mellom tyske, franske, ukrainske og russiske embetsrepresentanter startet i Paris i på onsdag, avleverte USAs utenriksminister Antony Blinken en uttalelse der han avviste russiske forlangender om sikkerhetsgarantier fra NATO over Ukraina.

NATO-alliansen blåser i glørne for en krigskrise, utplasserer tusenvis av tropper til Øst-Europa og forlanger at ytrehøyreregimet i Ukraina skal bevæpnes for å bekjempe en invasjon den hevder Russland forbereder. Alliansen har sendt store mengder missiler og andre våpen til Ukraina, og den forbereder seg på å sette opp missilbaser i Ukraina, med bare få minutters flytid til Moskva. Kreml utstedte derfor en skriftlig anmodning om garantier for at Ukraina ikke ville bli tillatt opptak i NATO-alliansen, og på den måten tjene som et startpunkt for angrep på Russland.

Blinken avfeide dette uten videre. «Det er ingen endring. Det vil ikke bli noen endring», sa han om USA-NATOs planer om å tillate Ukraina og andre tidligere sovjetrepublikker, som Georgia, bli med i NATO. «Vi gjør det klart at det er kjerneprinsipper som vi er forpliktet til å opprettholde og forsvare, inkludert Ukrainas suverenitet og territorielle integritet, og staters rett til å velge deres egne sikkerhetsordninger og allianser,» fortsatte han.

Blinken la til at denne politiske linja hadde blitt bestemt direkte av president Joe Biden, som, sa han, var «intimt involvert» i utformingen av USAs respons på Moskvas forespørsel. «Vi har gjennomgått den med ham gjentatte ganger de siste ukene, på samme tidspunkt da vi mottok, som dere vet, kommentarer, innspill, ideer fra allierte og partnere.»

Bare dager etter at amerikanske embetsfunksjonærer bekjentgjorde planer om å sende opptil 50 000 soldater til Russlands og Ukrainas grenser, så godt som nesten innrømmet Blinken at Washington ikke forhandler, men sender et ultimatum støttet med trusler om krig.

Etter offentlig å ha avvist Russlands hovedkrav, innrømmet Blinken at Bidens brev «ikke er et formelt forhandlingsdokument. … Det er ikke eksplisitte forslag. Det legger ut områdene og noen ideer om hvordan vi kan, sammen, dersom de er seriøse, fremme kollektiv sikkerhet.» Han la til at Washington ikke ville publisere sitt dokument, for å tillate «konfidensielle samtaler» og han forlangte at Russland heller ikke skulle publiserte det. «Vi håper og forventer at Russland vil ha samme syn, og vil ta vårt forslag på alvor.»

Blinkens bemerkninger ble i det store og hele gjentatt av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, som tok opp Ukraina, Georgia og Moldova, og insisterte på «hver nasjons rett til å velge deres egne sikkerhetsordninger». Han la til: «Vi forblir fullt forpliktet til vår grunnleggingstraktat, og vårt kollektive forsvarsløfte nedfelt i Artikkel 5.»

Under dekke av påkallinger om nasjonal suverenitet forfølger imperialistmaktene en høyst hensynsløs, provoserende strategi. Disse bemerkningene betyr at dersom Ukraina tilslutter seg NATO og dersom høyreekstreme, antirussiske ukrainske militser som Azov-bataljonen skulle provosere fram krig med Russland, da kan Ukraina påberope seg Artikkel 5 i NATO-traktaten, for å hevde at alle NATO-maktene også er juridisk forpliktet til å gå til krig med Russland. Faktisk var slike risikoer for verdenskrig uten tvil en avgjørende faktor i Russlands anmodning om garantier for at stater som Ukraina ikke slutter seg til NATO.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov talte i går, onsdag, til den russiske Dumaen, og ga stemme til det sjokket og den frykten som sprer seg i russiske styringskretser. «Hele systemet er i en feber,» innrømmet Lavrov, selv om han insisterte på at Moskva med all sannsynlighet ville respektere amerikanske forespørsler om ikke å publisere Bidens dokument. Lavrov klargjorde imidlertid de forferdelige økonomiske og militære implikasjonene av NATO-kampanjen mot Russland.

«Man trenger bare se de stadig mer provoserende militære manøvrene langs våre grenser, deres trekking av Ukraina inn i NATOs omkrets, deres bevæpning av landet med dødelige våpen, og deres oppfordring til direkte provokasjoner mot Den russiske føderasjonen,» sa Lavrov. «I denne sammenhengen er kravene som rettes til oss, om å stoppe militærøvelser på egen jord, som vi har en udiskutabel rett til, spesielt kyniske.»

I forventning av at Washington kan strupe Russlands tilgang til det globale SWIFT-finanssystemet for transaksjoner i amerikanske dollar – slik de tidligere gjorde med Iran – sa Lavrov: «Vi arbeider for å redusere vår avhengighet av dollaren, og amerikanerne hjelper oss aktivt, ettersom de gjør praktisk talt alt hva de kan for å undergrave tilliten til denne valutaen, og gjøre den risikabel for internasjonale transaksjoner, ikke bare for Russland, men for alle land.» Lavrov sa at Russland tar sikte på «en overgang til å klarere betalinger i nasjonale valutaer», og dermed omgå den amerikanske dollaren.

Der Lavrov pekte på Russlands allianser med Kina og latinamerikanske land som Venezuela, Nicaragua og Cuba, konkluderte han: «Vesten prøver, så å si, å straffe dissidenter som har en uavhengig politikk – hovedsakelig vårt land og Kina – med alle slags upassende virkemidler som sanksjoner, mediedemonisering, etterretningsprovokasjoner, og mer.»

Den kinesiske regjeringen kritiserte også forsøket på å rekruttere Ukraina til NATO, gjennom Zhao Lijian, talsmann for Kinas utenriksdepartementet. «Som verdens største militærallianse, bør NATO forlate den utdaterte kalde krigens mentalitet og ideologiske skjevhet, og gjøre ting som bidrar til å opprettholde fred og stabilitet,» sa Zhao. Han oppfordret alle land til «fullstendig å vurdere hverandres legitime sikkerhetshensyn».

Den uforlignelige krigskrisen som har brutt ut i Øst-Europa er sluttproduktet av 30 år med imperialistkrig og intriger, siden den stalinistiske oppløsningen av Sovjetunionen i 1991. Framveksten av uavhengige nasjon-stater over det tidligere Sovjetunionens territorium, og over hele Øst-Europa, mange av dem med betydelige minoriteter av russisk avstamming, eller som har russisk som deres første språk, åpnet regionen opp for NATO. Der NATO absorberte de østeuropeiske statene oppildnet de nådeløst høyreorienterte, antirussiske tendenser i de tidligere sovjetrepublikkene.

Dette har plassert Russland og landets postsovjetiske kapitalistregime i en uløselig dilemma. President Vladimir Putin understreket i forrige måned hans bekymring for at de antirussiske truslene fra det ukrainske regimet, som i 2014 ble brakt til makten i et NATO-støttet, høyreekstremt putsch, kan være et «første skritt i retning genocid».

Man trenger ikke støtte Putins bankerotte russiske nasjonalisme for å erkjenne at denne faren er reell. Ikke bare det ukrainske regimet, men det georgiske regimet som satte i gang et USA-støttet angrep på russiske fredsbevarende styrker og utløste en kort krig i 2008, så vel som de baltiske republikkene, har alle prorussiske etniske minoriteter og er konstant på randen av åpen konflikt med Moskva. NATO-maktene reagerer imidlertid ved å arbeide for å piske opp etniske konflikter rundt, så vel som innen Russland, og truer med å sprenge landet fra hverandre, og redusere det til status av en semikoloni.

Covid-19-pandemien har enormt intensivert imperialistisk krigsplanlegging. I alle NATO-land vokser sosialt raseri over politikken for masseinfeksjon, som har ført til millioner av unødvendige dødsfall. Med streiker og protester som tiltar over hele Nord-Amerika og Europa, er styringsklassene i NATO-maktene desperate etter å få avledet utad de interne klassespenningene, og oppildner hensynsløst til en krig med Russland, en atomvåpenmakt.

De europeiske maktene har falt på linje med USA/NATOs krigspådriv. Danmark har lovet å sende en fregatt til Østersjøen og fire F-16-jagerfly til Litauen, mens Spania sender krigsskip til Svartehavet. Frankrike sender tropper til Romania, og også Tyskland vil bidra til å utruste den ukrainske hæren. Tysklands sosialdemokratiske forsvarsminister Christine Lambrecht hyllet hennes forsendelse av 5 000 stridshjelmer til Ukraina som «et veldig tydelig signal. Vi står ved deres side.»

Berlin kommer i økende grad med aggressive uttalelser. Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock støttet Blinken og Stoltenberg, og hevdet: «Vårt sterkeste våpen er og forblir vår enhet», mens SPD-partiformann Lars Klingbeil truet: «I det øyeblikket han [Putin] angriper Ukrainas territorielle integritet, i det øyeblikket han krysser grensa ikke bare politisk men også geografisk, da er det et klart, entydig svar. Alle alternativer ligger på bordet.»

Samtidig som det er bitre rivaliseringer og motstridende økonomiske og kommersielle interesser – Tyskland ønsker billig russisk gass via Nordstream 2-rørledningen, som USA forsøker å forpurre – støtter NATOs imperialistmakter politikken for å omringe Russland og få redusert landet til status av en semikoloni, for å avlede utad voksende sosial harme over deres håndtering av pandemien.

Det å avverge den voksende faren for verdenskrig fordrer å bygge en antikrigbevegelse i den internasjonale arbeiderklassen, i opposisjon mot imperialisme, en bevegelse som avviser politikken for masseinfisering av Covid-19, og som er utvetydig uavhengig av alle av kapitalistklassens partier og organisasjoner, og er basert på en internasjonal sosialistisk strategi.