Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International publiserte torsdag en rapport som viser at «ukrainske styrker har satt sivile i fare ved å etablere baser og operere våpensystemer i befolkede boligområder, inkludert i skoler og på sykehus».
Amnesty Internationals funn bekrefter en tidligere FN-rapport som også besørget bevis for at den ukrainske hæren har brukt sivile som menneskelige skjold i konflikten. Begge disse nylige rapportene kommer på toppen av omfattende dokumentasjon av krigsforbrytelser begått av den ukrainske hæren og dens paramilitære nyfasciststyrker, spesielt mot russiske krigsfanger.
Amnesty Internationals rapport, skrevet i et forsiktig språk, er en fordømmende avsløring av den kriminelle karakteren av den imperialistiske stedfortrederkrigen i Ukraina, der sivilbefolkningen kun er sjakkbønder for imperialistmaktene og deres lakeier i det ukrainske oligarkiet og militæret.
Som én innbygger i byen Bakhmut sa til Amnesty International: «Vi har ikke noe vi skal ha sagt om hva militæret gjør, men det er vi betaler prisen.»
Rapporten ble sammensatt og utarbeidet av etterforskere som undersøkte russiske angrep i regionene Kharkiv, Donbas og Mykolaiv, fra april til juli. Med Agnès Callamard, Amnesty Internationals generalsekretærs ord: «Vi har dokumentert et mønster der ukrainske styrker setter sivile i fare, og bryter krigens lover når de opererer i befolkede områder.»
Dette mønsteret inkluderer anvendelsen av sykehus som de facto militærbaser – et klart brudd på folkeretten – som Amnesty International har bekreftet fra fem forskjellige lokasjoner. Ifølge rapporten: «I to byer hvilte dusinvis av soldater, opphold seg der og spiste deres måltider på sykehus. I en annen by skjøt soldater fra like ved et sykehus.»
Rapporten fant også at den ukrainske hæren «i byer og landsbyer i Donbas og i Mykolaiv-området rutinemessig satte opp baser på skoler». Selv om dette ikke er totalforbudt av folkeretten, anses militærets bruk av skoler og boligbygninger bare som legitimt når hæren ikke har andre alternativer. Militæret er dessuten forpliktet til å gjøre alt i dets makt for å redusere sivile tap, blant annet gjennom evakueringer og å besørge effektive advarsler om angrep som kan sette sivile i fare.
Etterforskerne fant imidlertid bevis for at ukrainske styrker hadde lansert «angrep innenfra befolkede boligområder, i tillegg til å etablere deres baser i sivile bygninger» som i de fleste av de dokumenterte tilfellene var kilometervis unna de faktiske frontlinjene. Ifølge Amnesty var det «anvendelige alternativer ... som ikke ville sette sivile i fare». Organisasjonen var forøvrig «ikke orientert om» at de væpnede styrkene hadde bedt eller assistert sivile til å evakuere nærliggende bygninger, som utgjør en unnlatelse av å ta alle mulige forholdsregler for å beskytte sivile.
Rapporten bemerket: «Ved 22 av 29 besøkte skoler fant Amnesty International-etterforskerne enten soldater som brukte lokalene, eller de fant bevis for nåværende eller tidligere militær aktivitet – deriblant tilstedeværelsen av militærbekledning, kassert ammunisjon, pakker med hærrasjoner og militære kjøretøy.»
Rapporten fortsetter: «I en by øst for Odessa var Amnesty International vitne til et bredt mønster av at ukrainske soldater anvendte sivile områder for overnatting og som oppmarsjeringsplasser, som inkluderte å plassere pansrede, bevæpnede kjøretøy under trær i reine boligområder, og bruken av to skoler i tettbefolkede boligområder. Russiske angrep nær skolene drepte og skadet flere sivile i perioden fra april til slutten av juni – deriblant et barn og ei eldre kvinne drept i et rakettangrep på deres hjem den 28. juni.»
Den ukrainske regjeringens respons på rapporten har vært ikke mindre enn hysterisk. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj fordømte rapporten i en tale til nasjonen, og hevdet den gjorde «offeret» til «angriperen». Den ukrainske utenriksministeren Dmytro Kuleba uttalte på Twitter at rapporten «forvrenger virkeligheten, trekker falsk moralsk ekvivalens mellom angriperen og offeret, og underbygger Russlands desinformasjonsbestrebelser».
I virkeligheten fordømmer Amnesty International i rapporten Russlands invasjon av Ukraina, men insisterer på at dette «ikke fritar det ukrainske militæret fra å respektere internasjonal humanitær lov». Rapporten understreker også at den ukrainske hærens brudd på folkeretten «på ingen måte berettiger Russlands vilkårlige angrep».
Det må også bemerkes at det overveldende flertallet av organisasjonens rapporter om krigen så langt nesten utelukkende har fokusert på krigsforbrytelser begått av Russland, og at Amnesty International på ingen måte selv er en upartisk observatør. Mest notorisk var organisasjonens gjenopprettelse av statusen som «samvittighetsfange» for den høyreorienterte russiske antiPutin-kritikeren Alexei Navalnyj, en erklært rasist, etter i fjor å ha kommet under intenst politisk press.
Verdt å merke seg er at organisasjonens kontor i Ukraina motsatte seg heftig rapportens publisering. Den ukrainske Amnesty-lederen, Oksana Pokaltsjuk, erklærte: «Vi gjorde alt vi kunne for å forhindre at denne rapporten ble offentlig.»
Det faktum at Amnesty International endte opp med å utgi rapporten til tross for alvorlige interne rivninger og et enormt politisk press, indikerer at den reelle situasjonen på bakken i Ukraina er, om noe, langt mer foruroligende enn til-og-med det denne rapporten antyder. Det må også bemerkes at det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel, som har spilt en prominent rolle i antiRussland krigspropagandaen i Europa, fredag ganske så motvillig innrømmet i en rapport, at magasinets egne journalister hadde gjort tilsvarende funn som Amnesty International, og at det ukrainske militærets opptreden «reiser legitime spørsmål».
Den ukrainske regjeringens hysteriske respons peker på en ekstrem nervøsitet fra det ukrainske oligarkiets og fra imperialistsupporternes side, om rapportens politiske implikasjoner. De refererte vitnesbyrdene fra ukrainske sivile indikerer at det er en betydelig harme over landets militæres opptreden, og en voksende folkelig opposisjon mot krigen i Ukraina selv.
Framfor alt avslører imidlertid rapporten krigens kriminelle karakter, og den avleverer et vesentlig slag mot medias uopphørlige krigspropaganda.
Arbeiderklassen i Europa og USA blir dag ut og dag inn bombardert med nyheter om påståtte russiske krigsforbrytelser, mens paramilitære nyfasciststyrker som Azov-bataljonen blir hyllet av Associated Press og New York Times for deres «tapperhet». Hele strukturen av denne imperialistiske krigspropagandaen har vært basert på løgna at Russlands invasjonen av Ukraina var helt uprovosert og at alt av død og ødeleggelse i denne krigen helt og holdent skal klandres Moskva.
Amnesty International-rapporten levner likevel ingen tvil om at, uansett krigsforbrytelser begått av den russiske hæren – og det er ingen tvil om at slike forbrytelser har blitt begått – ble et betydelig antall av denne krigens sivile ofre, som nå teller mer enn 5 000 døde og over 7 000 sårede, forårsaket av det ukrainske militærets opptreden.
Enhver som leser rapporten må forøvrig stille spørsmålet: Hvorfor opptrer det ukrainske militæret på en slik måte? Dersom det var noen sannhet i påstanden at denne krigen handler om forsvar av den ukrainske befolkningens «demokrati» og «rettigheter», da ville en slik opptreden enten ikke finne sted i det hele tatt, eller umiddelbart bli fordømt av den ukrainske regjeringen og dens generalstab.
Realiteten er den at USA, som bevisst har provosert fram denne krigen etter å ha lagt et halvt dusin samfunn i Midtøsten og Nord-Afrika i grus, og det ukrainske oligarkiet ikke kunne bry seg mindre om de millioner av liv som nå blir ødelagt, og de tusener som drepes i krigen mot Russland.
I et sjeldent sannhetens øyeblikk beskrev den ukrainske forsvarsministeren Oleksii Reznikov nylig sitt land som en «utprøvingsplass» for vestlige våpenprodusenter, som har høstet vesentlige profitter fra de titalls milliarder dollar bevilget for de våpen NATO har pumpet inn i Ukrainas militær.
Det reelle målet for krigen, som bevisst ble provosert fram av NATO, er å blø Russland hvitt. Strategien er å pumpe Ukraina fullt med avanserte missiler og våpen for å framskaffe et militært nederlag med forferdelige tap, i håp om at det vil utløse ei vesentlig innenlandsk krise, som kan tilrettelegge for imperialistmaktenes pågående regimeendringsoperasjon.
Fra Washingtons og de andre imperialistmaktenes ståsted er Ukraina-krigen kun åpningssalven i et nytt stormløp for å stykke opp Russland og Kina, i en ny omfordeling av verden. Med den uopphørlige antiRussland krigspropagandaen og glorifiseringen av den ukrainske hærens angivelig heroiske martyrer, skal verdensopinionen forberedes for en langt større krig som truer en nukleær katastrofe. Amnesty International-rapporten har avlevert et betydelig slag for denne dystre propagandabestrebelsen.