Søndagens valg i Sverige kan føre til at et høyreekstremt parti med røtter i nynazistbevegelsen ender med landets nest-største representasjon i Riksdagen, og til og med blir del av regjeringen.

Sverigedemokraterna (SD), som ifølge meningsmålingene har en oppslutning på rundt 20 prosent før valget til Riksdagen, med 349 parlamentariske seter, har de siste årene blitt systematisk integrert inn i offisiell politikk av de etablerte partiene, der Sveriges styringselite har svingt kraftig til høyre.

Socialdemokraterna (SAP), som med statsminister Magdalena Andersson leder den sittende minoritetsregjeringen som er avhengig av støtte fra Miljøpartiet de gröna (MP), det tidligere stalinistiske Vänsterpartiet (V) og Centerpartiet (C), for et flertall i Riksdagen, ligger før valget i underkant av 30 prosent på meningsmålingene. For å holde seg ved makten har Andersson behov for at de fire partiene som i dag tolererer hennes mindretallsregjering til sammen sikrer 175 seter.

Den høyreorienterte opposisjonsblokka, Alliansen, tradisjonelt ledet av det konservative partiet Moderata samlingspartiet, for kort Moderaterna (M), inkluderer Liberalerna (L), Kristdemokraterna (KD) og Sverigedemokraterna (SD). Dersom de nåværende meningsmålingene viser seg å holde stikk vil imidlertid det nasjonalistiske, høyreekstreme partiet Sverigedemokraterna framstå som det største partiet i den høyreorienterte Alliansen, som ville tillate SD å spille en avgjørende rolle enten som det største partiet i regjering eller i opposisjon. De to partiblokkene ligger for tiden jevnt på meningsmålingene, som gjør det vanskelig å forutsi sluttresultatet.

Sverigedemokraterna (SD) oppsto på slutten av 1980-tallet fra bestrebelser for å popularisere nynazistbevegelsen i Sverige. Til tross for SDs pågående anstrengelser for å rette opp partiets offentlige image og forsøk på å ta avstand fra deres fortid, fant en nylig studie fra forskningsgruppa Acta Publica at et overveldende flertall av de 289 høyreekstremistene som stiller i 2022-valget, er på Sverigedemokraternas valglister. Mange av disse SD-ekstremistene er medlemmer av Nordiska motståndsrörelsen (NMR), den skandinaviske nynazistorganisasjonen som slåss for å etablere en totalitær, rasemessig og kulturell «rein» nordisk stat.

Jimmie Åkesson, Sverigedemokraternas partileder siden 2005, har beskrevet Sveriges muslimske minoritet som landets «største utenlandske trussel siden den andre verdenskrig». Han raser mot den «uhellige alliansen av liberalere og marxister ... forente i en felles forakt for nasjonal identitet».

Sverigedemokraterna har i løpet av de 20 siste årene gått fra 1,4 prosent av velgernes stemmer i 2002, til 5,7 prosent (2010), til 12,9 prosent (2014), og så til 17,5 prosent (2018).

Uansett det endelige resultatet av søndagens avstemming reiser det faktum at et erklært høyreekstremt parti i vesentlig grad kan bestemme den framtidige kursen i landets politiske liv, den presserende nødvendigheten for at arbeidere i Sverige og internasjonalt trekker de politiske lærdommene av denne utviklingen.

Styringselitens bevisste promotering av politiske ytrehøyrekrefter er et globalt fenomen, drevet fram av alle lands borgerskaps behov for å intensivere utbyttingen av den arbeidende befolkningen hjemme og tilslutning til militærkonflikter som involverer stormaktene i utlandet. I Sverige har denne prosessen blitt tilrettelagt av Socialdemokraterna og deres «venstre»-allierte, framfor alt Vänsterpartiet og fagforeningene, som de tre siste tiårene har blokkert arbeiderklassen fra å gripe uavhengig inn i landets politiske anliggender.

I det som utgjorde en massiv selvtiltale sa statsminister Andersson på et valgkampmøte tidligere denne uka: «Det er høyreorienterte populistpartier i mange europeiske land, men Sverigedemokraterna har dype røtter blant de svenske nynazistene og andre rasistorganisasjoner i Sverige ... så nylig som i forrige uke inviterte en ansatt ved deres hovedkontor de andre ansatte til å feire nazi-invasjonen av Polen under andre verdenskrig. Jeg mener, det er ikke som andre partier.»

Det er takket være hele det politiske etablissementet, Anderssons parti SAP medregnet, at Sverigedemokraterna har blitt en integrert del av det offisielle politiske liv. Da Socialdemokraternas statsminister Stefan Löfven i 2014 kom til makten, etter åtte år med regjeringer ledet av Alliansen, med Moderaterna i front, insisterte han på at det var nødvendig å holde Sverigedemokraterna vekk fra makten ved å bryte med det tradisjonelle skillet mellom «venstre» og «høyre» i svensk politikk. Siden hans tradisjonelle partnere, Vänsterpartiet og Miljøpartiet, ikke fikk sikret ham et parlamentarisk flertall, inngikk Löfven en avtale med den høyreorienterte Alliansen, bestående av de fire partiene Moderaterna, Centerpartiet, Liberalerna og Kristdemokraterna, for å holde seg i embetet. Avtalen innebar at Löfven gikk med på å pålegge streng budsjettdisiplin basert på Alliansens planer for statsutgifter og antiimmigranttiltak.

Da dette helt forutsigbart resulterte i at Sverigedemokraterna i 2018-valget vant ytterligere terreng, forflyttet Löfven seg lenger til høyre, og formaliserte hans tilknytninger med Centerpartiet, Miljøpartiet og Liberalerna i en overenskomst kjent som «Januariavtalet». Det var på dette grunnlaget Sverige ble regjert da Covid-19-pandemien rammet, og Stockholm framsto som en av de ledende forfekterne i verden av den morderiske strategien for «flokkimmunitet».

De åtte siste årene med regjeringer ledet av Socialdemokraterna har også vært preget av en massiv militæroppbygging, der Sverige har kraftig økt forsvarsutgiftene, gjeninnført tvungen verneplikt og sendt våpen for å støtte USA-NATOs stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina. Socialdemokraterna skrotet deres tradisjonelle motstand mot militæralliansen NATO, og førte an i stormløpet for at Sverige skulle melde seg med i alliansen, der det bidro til å forvandle Skandinavia til nok en front i imperialistmaktenes bestrebelser for å få underlagt seg Russland, til status av en semikoloni. Socialdemokraterna spilte også en ledende rolle i forfølgelsen av varsleren Julian Assange, som med hans arbeid avslørte krigsforbrytelser begått av amerikansk imperialisme og dens allierte.

Socialdemokraternas grep om makten ble stadig svakere etter å ha håndhevet en slik reaksjonær agenda. Partiet klarte etter en regjeringskrise [engelsk tekst] i fjor med nød og neppe å klore seg fast til makten, ved å akseptere implementeringen av et budsjett utarbeidet av Moderaterna og Sverigedemokraterna, den første gangen et svensk statsbudsjett ble utarbeidet av ytrehøyrepartiet.

Den bedragerske rollen spilt av Vänsterpartiet må nevnes spesielt, som gjentatte ganger har rettferdiggjort deres allianse med Socialdemokraterna og regjeringspartiets innstrammings- og prokrigorienteringer med påstander om nødvendigheten av å stoppe det ytre høyre. Der Vänsterpartiet utgir seg som forsvarer av det svenske velferdssystemet under oppløsing, har det i tre tiår støttet Socialdemokraternas regjeringer, samtidig som de gjennomførte privatiseringer, deregulering av næringslivet og angrep på arbeidere og viktige sosiale programmer.

Vänsterpartiet har under pandemien fungert som heiagjeng for den svenske Socialdemokrat-regjeringen og statsepidemiolog Anders Tegnell, samtidig som deres flokkimmunitetspolitikk førte til tusenvis av menneskers død. Dette åpnet spillerom for Sverigedemokraterna til å posere som motstandere av Socialdemokraternas katastrofale politikk, spesielt den relatert pleiehjem, der syke og eldre ble ufrivillig avlivet.

Som Keith Begg, en ledende svensk-irsk Covid-aktivist tidligere uttrykte det til World Socialist Web Site: «Jeg ville også stemt til venstre, Vänsterpartiet. Men siden pandemien begynte, er det så få ideologiske forskjeller igjen mellom venstresiden og det ytre høyre.» Begg sa nylig til WSWS: «Den fullstendige hvitvaskingen og lobotomiseringen av regjeringens hensynsløse håndtering av pandemien har ikke kommet til overflata under de utallige fjernsyns- og mediedebattene. Saken har stort sett blitt glemt og begravet av de duellerende partiene.» Han fortsatte: «Det faktum at barn under 12 fortsatt ikke er kvalifisert for vaksinasjon, at tusenvis av eldre ufrivillig ble avlivet med ei morfinsprøyte, og at munnbind har vært demonisert gjennom hele pandemien, synes ikke å ha noen betydning i disse valgene.»

Brua mellom pseudo-venstre og det ytre høyre relatert Covid kom til uttrykk i USA der det DSA-støttede magasinet Jacobin tilbød den svenske flokkimmunitetsforfekteren Martin Kulldorff en plattform [engelsk tekst]; en mann som få uker seinere møtte daværende president Trump.

Selv om Vänsterpartiet formelt opponerer mot NATO-medlemskap stemte partiet for å støtte krigen i Ukraina, og besørget Socialdemokraterna politisk ryggdekning [engelsk tekst] da Sverige søkte om å bli tatt inn i NATO. Vänsterpartiets leder Nooshi Dadgostar uttalte i mars, i et nasjonalistisk utbrudd: «Min posisjon er i utgangspunktet at vi er tryggere i Sverige om vi er utenfor en militær allianse. Men det er viktig at vi har bred enighet. At vi gjør dette sammen, som ett folk og én nasjon. Det er ikke ofte jeg er enig med Carl Bildt [tidligere konservativ statsminister og mangeårig talsmann for NATO-medlemskap], men det er jeg i dette spørsmålet. Det er venstresiden og det er høyresiden, men det svenske militæret det er alle svensker sammen.»

Det svenske politiske etablissementet har, fra Vänsterpartiet og utover, vippet over i retning av Sverigedemokraternas immigrantfiendtlige lov-og-orden-posisjoner, der den nåværende valgkampen for alles del har vært besatt fokusert på immigrasjon og gjengvold. Den svenske styringsklassens forbrytelser begått de siste årene har under valgkampen overhodet ikke blitt nevnt, deriblant støtten til den brutale bombingen av Libya, landets pandemipolitikk, og støtten til krig med Russland. Det har ikke vært noen seriøs diskusjon om de svimlende klasseskillene i Sverige, som har det høyeste antallet milliardærer per innbygger av alle større EU-land.

Moderaterna, som prøver å utkonkurrere Sverigedemokraterna om hvem som er mer høyreorientert, har basert partiets valgkamp på «gjenopprettingen av lov og orden». Deres forslag omfatter tiltak som tar sikte på å begrense immigranters tilgang til velferdssystemet, og å straffe dem for ikke å assimilere seg tilstrekkelig inn i det svenske samfunnet. Dette inkluderer å deportere utlendinger mistenkte for å være gjengmedlemmer selv om de ikke er funnet skyldige i noen forbrytelse, og å tillate razziaer i velferdsmottakeres boliger «for å avdekke overtramp», og tilbaketrekking av trygdeytelser fra ikke-svensker som ikke klarer å oppfylle kulturelle og språklige mål satt av staten.

Socialdemokraterna har, etter de åtte siste årene å ha pålagt mange av det ytre høyres forlangender, gjort store deler av Sverigedemokraternas program til deres eget, spesielt hva angår immigrasjon. Deres valkamp har fokusert på nye antiimmigrant, og lov-og-orden-tiltak, som lengre fengselsstraffer og begrensning av tildeling av arbeidstillatelser. Andersson uttalte nylig i et intervju med Dagens Nyheter at hun «ikke vil ha noen Chinatowns i Sverige, vi vil ikke ha Somalitowns eller noe Little Italy».

«Graden av xenofobisk retorikk fra de store partiene er sjokkerende,» sa en arbeider født i utlandet til nyhetsnettstedet The Local. «Jeg føler meg dypt uvelkommen når jeg ser at partier som representerer fire femtedeler av velgerne med stolthet gjentar denne antiimmigrantretorikken.» En annen fortalte nettstedet at partiene «anvender frykt ved å peke direkte på migrantbefolkningen som årsakene til alle sosiale anliggender – arbeidsledighet, utrygghet, ulikhet». En annen la til: «Utlendinger ser ut til å bli presentert som kilden for alle Sveriges problemer.»

Det å motsette seg det ytre høyres vekst krever den uavhengige politiske mobiliseringen av arbeiderklassen. Det eksstalinistiske Vänsterpartiets rolle i underordningen av politisk opposisjon til Sociademokraterna må forstås. I likhet med deres pseudo-venstre-allierte rundt om i verden bestreber partiet seg på å forhindre en genuin bevegelse av arbeidere, ved å akseptere og støtte den offisielle politikkens smale, nasjonalistiske og prokapitalistiske rammeverk.

World Socialist Web Site oppfordrer de som er enige i dette perspektivet i Sverige, og i Skandinavia forøvrig, til å kontakte oss for å kunne bidra til å bygge en seksjon av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI). Det er ingen nasjonal løsning på kapitalismens krise i noe land. Svenske arbeidere må forene seg med deres brødre og søstre i Europa, og over hele verden, i politisk kamp mot imperialistkrig og sosial ulikhet, og for en sosialistisk gjenoppbygging av samfunnet.