Den russiske regjeringen har beskyldt Storbritannia for å ha spilt en vesentlig rolle i sprengingen av gassrørledningene Nord Stream 1 og Nord Stream 2 den 26. september.

Kraftige undervannseksplosjoner blåste gapende hull i gassrørledningene Nord Stream 1 og 2, lagt for å frakte russisk naturgass 1 216 kilometer langs bunnen av Østersjøen til Tyskland. Rørledningene har en samlet årlig kapasitet til å levere 110 milliarder kubikkmeter gass, mer enn 50 prosent av Russlands normale eksportvolum.

En talsperson for Russlands forsvarsdepartement sa på lørdag: «Ifølge tilgjengelig informasjon deltok representanter for denne enheten fra den britiske marinen i planleggingen, leveransen og gjennomføringen av et terroristangrep i Østersjøen den 26. september i år, der de sprengte gassrørledningene Nord Stream 1 og Nord Stream 2.» Den refererte «enheten fra den britiske marinen,» som talspersonen seinere detaljerte, var britiske operatører «i byen Otsjakiv, regionen Mykolaiv, i Ukraina».

Eksplosjonene ødela infrastruktur for titalls milliarder dollar, som er avgjørende for å finansiere Russlands økonomi, og for energiforsyningen til europeisk industri og husholdningers oppvarming. Russlands statseide energiselskap Gazprom er hovedeier av rørledningene. Lekkasjene fant sted i internasjonalt farvann, men av de fire eksplosjonene var to av dem i dansk eksklusive økonomiske sone, og to i den svenske sonen, like ved Østersjø-øya Bornholm.

Nord Stream 1 hadde vært i drift i nesten 11 år, mens Nord Stream 2 var fylt med gass men enda ikke satt i kommersiell drift, på grunn av Washingtons påtrykk mot Tyskland og andre EU-makter.

Talsmannen påsto også britisk involvering i lørdagens angrep på russiske skip i Svartehavet. Han uttalte: «Kl. 04:20 i dag utførte Kiev-regimet et terroristangrep på Svartehavsflåtens skip og mot sivile fartøyer.»

«Forberedelse til terroristhandlingen og opplæringen av militært personell fra den ukrainske 73. marineenheten fra senteret for spesialoperasjoner, ble utført under veiledning av britiske spesialister som var i byen Otsjakiv, regionen Mykolaiv, i Ukraina.»

«Det må understrekes at de av Svartehavsflåtens fartøyer som ble utsatt for terroristangrepet er involvert i å forsikre kornkorridorens trygghet, som del av det internasjonale initiativet for å eksportere landbruksprodukter fra ukrainske havner.»

Det britiske forsvarsdepartementet avviste beskyldningene, og sa at de ble framsatt for å avlede fra Russlands «katastrofe håndtering av den ulovlige invasjonen av Ukraina».

Russlands uttalelse kommer etter uker med insinuasjoner fra Storbritannia og andre NATO-allierte om at sprengingen av deres egne rørledninger var en sabotasjehandling utført av Russland. Hendelsen har blitt brukt til ytterligere å skru opp fiendtlighetene mellom NATO og Russland, der aktiveringen av NATOs Artikkel 5-klausul om kollektivt forsvar nå blir luftet.

Ned Price, talsmann for det amerikanske utenriksdepartementet, sa bare dager etter eksplosjonene at en Artikkel 5-respons ikke kunne utelukkes, og la til: «Jeg vil gjenta at vi har vært i kontakt med våre europeiske allierte og partnere, om den tilsynelatende sabotasjen av Nord Stream-rørledningen. Vi støtter europeiske bestrebelser for å etterforske dette.»

Før NATO-forsvarsministermøtet tidligere denne måneden truet NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg: «Ethvert bevisst angrep mot alliertes kritiske infrastruktur vil bli møtt med en samlet og bestemt respons... Vi har doblet vår tilstedeværelse i Østersjøen og Nordsjøen til over 30 skip, støttet av maritime patruljefly og undersjøiske kapasiteter.» Han lovet at «ytterligere skritt» ville bli tatt for å beskytte vestlig infrastruktur, før han også sa: «Vi vil aldri gi opp privilegiet til å definere nøyaktig hvor terskelen for Artikkel 5 går. Dét vil være en beslutning vi treffer som allierte, under hensyntaken til den nøyaktige konteksten.»

Propagandaen om at Russland er en overhengende fare for NATOs sikkerhets- og energiinfrastruktur førte inn i påstander om at en «fremmed makt» – og alle vet at dette betyr Russland – kan ha sabotert det tyske jernbanenettet, og stanset togtrafikken på tvers av Nord-Tyskland den 8. oktober. Transporttjenestene ble stoppet etter at to kabler som var av kritisk betydning for driften av nettverket ble kuttet på to steder. Forsvarsminister Christine Lambrecht, forlangte, der hun besøkte tyske tropper i Litauen, at NATO måtte styrke sikkerheten mot Russland. «Faktum er at vi, NATO, må gjøre mer for vår felles sikkerhet, fordi vi kan ikke vite hvor langt Putins vrangforestillinger om storhet kan strekke seg,» erklærte hun.

Ut fra synspunktet om hvem det har tjent, er beskyldningen om at Storbritannia var ansvarlig, eller spilte en vesentlig rolle i sprengingen av Nord Stream, langt mer troverdig enn påstander om at Russland selv gjorde ubrukelig nøkkelinfrastruktur landet har utviklet over nesten tre tiår siden 1997. Forøvrig, gitt Storbritannias intime relasjoner til USA om militæroperasjoner og etterretning, er det umulig å tenke seg at Storbritannia skulle sprenge Nord Stream uten direkte godkjenning fra Washington.

Britiske marineskip var i god tid før Russlands invasjon av Ukraina involvert i store provokasjoner mot Russland i Svartehavet. Et britisk krigsskip gikk i juni 2021 inn i farvann som Russland gjør krav på nært Krim, ei halvøy i Svartehavet. Som respons avfyrte en russisk grensepatruljebåt flere varselskudd og et russisk jagerfly bombet den britiske destroyeren HMS Defenders kurs.

Royal Navy og styrker fra andre NATO-land har under USAs ledelse siden 2019 avholdt ei rekke operasjoner i Østersjø-regionen. Storbritannias Royal Navy rapporterte den 25. juni 2019: «Ei britisk-ledet ekspedisjonsgruppe, som inkluderer de baltiske statene, vil gjennomføre en serie integrerte militære aktiviteter i deres del av Nord-Europa.» Storbritannias ekspertise på sjøoperasjoner i Østersjøen ville bety at styrkene ikke ville hatt noe problem med å deaktivere Nord Stream. Royal Navy-uttalelsen fortsatte: «Hemmelige amfibiske raid, urbane bakholdsangrep og trening mot miner vil markere en aksjonsfylt tredje fase av manøvren Baltic Protector, der mer enn 3 000 britiske tropper og 16 marineskip for tiden er utplassert.»

Den britiske forsvarsministeren Ben Wallace kunngjorde bare to dager før Russland invaderte Ukraina, etter et toppmøte med den britisk-ledede Joint Expeditionary Force (JEF) – som involverer Danmark, Estland, Finland og Island, Latvia, Litauen, Nederland, Norge og Sverige – «Vi har ... blitt enige om å gjennomføre en serie integrerte militære aktiviteter over hele vår del av Nord-Europa, til sjøs, på land og i lufta.» Han la til: «For eksempel vil vi snart gjennomføre en øvelse som viser JEF-nasjoners bevegelsesfrihet i Østersjøen.»

I juni gjennomførte NATO alliansens marineøvelse BALTOPS 22, der Storbritannia spilte en vesentlig rolle, bare tre måneder før Nord Stream-eksplosjonene. NATO listet opp «Fjorten NATO-allierte, to NATO-partnernasjoner, over 45 skip, mer enn 75 fly og omtrent 7 000 personell» som deltok. Royal Navy sa: «Destroyeren HMS Defender besørger ildkraft og ledende teknologi, mens seks av de minste fartøyene i Royal Navy’s inventar – Archer, Charger, Explorer, Exploit, Ranger og Smiter – besørger hastigheten, smidigheten og antallene til å sverme rundt deltakere i Baltops 22.» HMS Defender var destoyereren involvert i den provoserende konfrontasjonen nært Krim i juni 2021.

Påstandene om at Russland ødela rørledningene er en viktig andre streng av NATOs propaganda mot Moskva, og forsterker påstandene om at et russisk nukleært angrep er hovedtrusselen mot verden, og muliggjør en eskalering av krigen på marinearenaen – der Storbritannia allerede spiller en ledende rolle.

Royal Navy sendte den 3. oktober, dager etter Nord Stream-angrepene, en fregatt til Nordsjøen. Skipet skulle samarbeide med den norske marinen «for å berolige dem som jobber i nærheten av gassrørledningene». Wallace sa, på tidspunktet for operasjonen og etter igjen å ha møtt JEF, at «gruppa fordømte de åpenbare angrepene mot sivil infrastruktur».

Han uttalte at Storbritannia vil anskaffe to spesialistskip for å beskytte undersjøiske kabler og rørledninger, med det første «multi-rolle kartleggingsskipet for havbunnskrigføring» i drift innen utgangen av 2023.