Den hviterussiske friidrettsutøveren Kristina Timonovskaya, som konkurrerte for landet under OL i Tokyo 2021, har hoppet av til Polen etter at den hviterussiske regjeringen forsøkte å tvinge henne tilbake til hjemlandet. Kort tid etter hendelsen ble Vitalyj Sjisjov, en hviterussisk aktivist med tilknytninger til Ukrainas ytre høyre, funnet hengt i Kiev.
Begge sakene har nådd de internasjonale overskriftene, der den borgerlige pressen fortsetter å tromme opp støtten til den pro-vestlige opposisjonen mot regimet til Alexander Lukasjenko, som i fjor høst slo brutalt ned på streiker og masseprotester.
Timonovskaya, en 24 år gammel sprinter, skulle konkurrere i OL på 200 meter distansen. Tilsynelatende satte hennes trenere henne imidlertid opp, mot hennes egen vilje, for distansen 4×400 meter stafett. Etter et innlegg av Timonovskaya på hennes Instagram-konto, der hun kritiserte Hviterusslands olympiske komité for å ha tvunget henne til å konkurrere i et løp hun aldri hadde trent for, lanserte Hviterusslands statlige kringkasting en massiv kampanje mot henne. Den hviterussiske olympiske komité ledes av Viktor Lukasjenko, presidentens sønn. Både far og sønn hadde tidligere blitt utestengt fra deltakelse på lekene.
Timonovskajas familie skal ha advart henne om ikke å komme tilbake til Hviterussland, da hun kunne bli arrestert eller tvangsforvart på en psykiatrisk klinikk. Da to embetsfunksjonærer, den ene av dem fra Den nasjonale olympiske komité og den andre en av teamets leger, eskorterte henne til flyplassen, nektet hun å gå ombord i flyet og søkte tilflukt hos Tokyo-politiet. Hun søkte om asyl i Polen, som ble raskt innvilget, samtidig som hennes mann flyktet fra Hviterussland til Ukraina. Onsdag gikk hun ombord i et fly til Wien.
I motsetning til mer enn 1 000 andre hviterussiske idrettsutøvere, som signerte et åpent brev mot Lukasjenko-regimet etter utbruddet av masseprotester og streiker i august i fjor, hadde angivelig ikke Timonovskaya åpenlyst støttet masseprotestbevegelsen. Hennes mann fortalte mediene at de aldri hadde noen tilknytning til opposisjonen og aldri engasjerte seg i politikk. Hundrevis av idrettsutøvere som på en prominent måte støttet protestene i fjor, har vært fengslet i Hviterussland, med noen av dem som skal ha blitt torturert, og mange ble avskåret fra å kunne konkurrere i OL og andre store sportsarrangementer.
Timonovskaya gjentok i et CNN-intervju på tirsdag at hun ikke ønsket å komme med noen uttalelser om Lukasjenko. Hun sa: «De tok fra meg drømmen om å delta i OL. De tok denne sjansen fra meg.» Hun la til: «Vi må ha ytringsfrihet, og folk må si deres mening.»
Det gangsterlignende forsøket på å tvinge Timonovskaya til å vende tilbake til Hviterussland på grunn av en tilsynelatende mindre kritikk av Den hviterussiske olympiske komité, kommer bare litt mer enn to måneder etter at Lukasjenko-regimet kapret et fly for å arrestere Roman Protasevitsj, en prominent høyreorientert opposisjonsjournalist. Begge hendelsene er del av et massivt angrep fra regjeringens side på alle uttrykk for politisk og sosial opposisjon. Det grunnleggende målet for disse angrepene er arbeiderklassen, som med deres streiker i fjor høst nesten neste skrubbet den hviterussiske økonomien ned til stillstans.
Lukasjenko-regimet, som rutinemessig forherliger stalinismens forbrytelser, har nå nesten avskaffet streikeretten. Arbeidere, tusenvis av dem som deltok i streiker i fjor høst, står nå overfor øyeblikkelig oppsigelse dersom de noen gang ble arrestert for politiske protester eller oppfordret andre til å delta i en streik. Reisingen av politiske krav under en streik har blitt totalt forbudt.
Enda mens hendelsen rundt Timonovskaya framdeles var under utvikling ble tirsdag den eksilerte hviterussiske opposisjonsaktivisten Vitalyj Sjisjov funnet hengt i en lokal park. Ukrainsk politi etterforsker hans død, både for selvmord og som et potensielt drap forkledd som selvmord. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har tatt saken under hans personlige kontroll. Bellingcat, en NATO-tilknyttet publikasjon som poserer som et «gravende» nettsted, har kunngjort at de vil «bruke alle deres ressurser» på å etterforske Sjisjovs sak. Nettstedet har i seinere tid vært tungt involvert [engelsk tekst] i den imperialiststøttede kampanjen rundt den russiske høyreorienterte opposisjonisten Alexei Navalnyj.
Sjisjov var leder for House of Belarus i Kiev som assisterer andre hviterussiske flyktninger og har ført lobbykampanje for at det ukrainske parlamentet skal innføre flere sanksjoner mot Hviterussland. Han rømte fra Hviterussland til Ukraina høsten 2020 midt under masseprotestene, for å unngå å bli pågrepet. Den pro-vestlige hviterussiske opposisjonen har antydet at Lukasjenko-regimet står bak Sjisjovs død, og påpekte at den hviterussiske hemmelige tjenesten, fortsatt benevnt KGB, har blitt stadig mer aktiv i Ukraina midt blant den betydelige hviterussiske diasporaen i landet. Sjisjov mente selv han ble overvåket og hadde angivelig mottatt trusler.
Nyhetsrapporter antyder imidlertid også at Sjisjov opprettholdt tilknytninger til Ukrainas voldelige nynazistiske scene, som selv er sterkt støttet av den ukrainske staten og amerikansk imperialisme. Sjisjov var med på å grunnlegge House of Belarus i Kiev sammen med Radion Batulin, en lettisk nyfascist, som i 2019 var involvert i et høyreekstremt angrep på tidligere president Petro Porosjenko. Videre, Ifølge den amerikansk finansierte Radio Svoboda Belarus [Radio Frihet Hviterussland], skal House of Belarus være tilknyttet nynazisten Sergei Korotkikh. Korotkikh har vært en framtredende nynazist i flere tiår, både i Russland og i Hviterussland. I Ukraina var han først instruktør og deretter etterretningssjef for nyfascist-militærenheten Azov-bataljon, som spilte en nøkkelrolle i det USA-støttede 2014-kuppet i Ukraina, som skjøv ut pro-Russland regjeringen til Viktor Janukovitsj.
Korotkikh ble personlig overrakt et ukrainsk pass av den ukrainske presidenten Petro Porosjenko for hans tjenester i Azov-bataljonen og i 2014-kuppet. Siden den gang har han flere ganger vært anklaget for drap, blant annet for tilfellene der Jaroslav Babitsj, en ideolog for Azov-bataljonen, ble funnet hengt i juli 2015, og der opposisjonsjournalisten Pavel Sheremet ble myrdet i et bilbombeangrep i 2016. I årene fra 2015 til 2017 ledet Korotkikh politiavdelingen for strategiske objekters sikring, under det ukrainske innenriksdepartementets avdeling for statens sikkerhetstjeneste. Han har også rapportert å ha tilknytninger til Arsen Avakov, som nylig trakk seg fra stillingen som Ukrainas innenriksminister.
Tilsvarende bånd mellom de USA-støttede og statsfinansierte ukrainske nynazistene og den hviterussiske pro-vestlige opposisjonen har også framkommet i form av den arresterte journalisten Roman Protasevitsj. Protasevitsj i det minste fulgte Azov-bataljonen, om han ikke selv deltok aktivt, under kampene i 2014 mot pro-Russland separatister i Øst-Ukraina.
Uansett hva de umiddelbare bakgrunner er for Sjisjovs død så avslører disse tilknytningene til de ukrainske nynazistene sterkt den hviterussiske pro-vestlige opposisjonens reaksjonære karakter. Så langt fra å representere arbeiderklassens interesser og kampen for demokratiske rettigheter, taler den for deler av borgerskapet og middelklassen som er rabiat nasjonalistisk, og som søker en tettere allianse med vestlig imperialisme.
Den mest framtredende opposisjonsfiguren, Svetlana Tikhanovskaya, som hevdet hennes seier i fjorårets presidentvalg mot Lukasjenko, avsluttet nylig en turné i Washington hvor hun blant andre møtte USAs president Joe Biden, hvorpå hun erklærte: «Med Bidens hjelp skal vi seire.» Hun nevnte ikke med ett ord pandemien som raser i Hviterussland, eller Lukasjenko-regimets angrep på retten til å streike.
Uansett hva de interne kampene mellom de forskjellige deler av styringsklassen i Hviterussland går ut på, er begge fraksjoner forente i deres fiendtlighet mot arbeiderklassen. Begge oppsto de fra det stalinistiske byråkratiets gjenopprettelse av kapitalismen og ødeleggelsen av Sovjetunionen i 1991. I kampen for å få slutt på pandemien og til forsvar av deres demokratiske og sosiale rettigheter må arbeiderne basere seg på et sosialistisk program, og opprettholde deres fullstendige uavhengighet fra både den imperialiststøttede opposisjonen og Lukasjenko-regimet.