Spanske Morenoister dekker opp for Podemos’ krigsbudsjett

Spanias koalisjonsregjering av Sosialistpartiet (PSOE) og pseudo-venstre-partiet Podemos er satt til å vedta landets nasjonalbudsjett for 2023. Budsjettet inneholder den største økningen av militærutgifter i landets historie, der NATO-krigen mot Russland i Ukraina truer med å eskalere til en tredje verdenskrig.

Spanias sosialdemokratiske statsminister Pedro Sanchez (PSOE), nummer to fra venstre, går ved siden av Podemos-lederen Pablo Iglesias, nummer to fra høyre, og med første visestatsminister Carmen Calvo, til venstre, ut fra Moncloa-palasset i Madrid, Spania, tirsdag 14. januar 2020 [Foto: AP Photo / Manu Fernandez]

Offisielle totale militærutgifter utgjør over € 17 milliarder. Mer nøyaktige estimater, inkludert alle budsjettbevilgninger av militær karakter, inkludert utenlandske militære utplasseringer, viser imidlertid at det er på nærmere € 27 milliarder. Som andre imperialistregjeringer over hele Europa, anvender PSOE-Podemos-regjeringen Ukraina-krigen som et påskudd for å bygge opp landets hær, mens de opplærer og sender titalls millioner euro i våpen til deres høyreekstreme ukrainske allierte.

Podemos’ fallitt reiser et avgjørende spørsmål til arbeiderklassen i Spania og over hele Europa – byggingen av et nytt, sosialistisk revolusjonært lederskap for å bygge en global massebevegelse av unge mennesker for å stoppe den hensynsløse eskaleringen i retning en tredje verdenskrig.

Morenoistiske Corriente Revolucionaria de Trabajadores y Trabajadoras (Arbeideres Revolusjonære Strømning, CRT), den spanske tilknytningen til Argentinas Sosialistiske Arbeiders Parti (PTR) og Frankrikes Révolution Permanente, gir derimot politisk ryggdekning til PSOE-Podemos-regjeringen. Etter hvert som bekymring og raseri over krigen vokser blant ungdom og arbeidere i Spania, bestreber CRT seg for å piske opp illusjoner om Podemos. Dette er karakteren av programmet partiet fremmet for protestene som ble avholdt mandag foran det spanske parlamentet.

Sammen med det Pabloistiske partiet Anticapitalistas, alliert med Podemos, sponser CRT initiativet Madrids Folkeforsamling Mot Krig, under slagordet «Ned med militaristiske budsjetter! Nei til kriger!« Folkeforsamlingen uttaler at den er «mot krigen og den konstante pådriveren for imperialistlandenes militaristiske eskalering, som fører til flere drap, katastrofer og elendighet for hele menneskeheten». Folkeforsamlingen skisserer deretter ei liste av krav, som inkluderte:

  • Avvis økningen av militærbudsjettet som ble «avtalt» på NATO-møtet i Madrid, som USA påla de andre medlemslandene.
  • Avvis økningen av militærutgiftene i [PSOE-Podemos] koalisjonsregjeringens budsjettforslag for 2023.
  • Forlang at Unidas Podemos og den parlamentariske venstresiden ikke er medskyldige i denne imperialisteskaleringen, og avviser de militaristiske budsjettene.
  • Forsvar internasjonalistisk solidaritet blant arbeidere som er rammet av krigen og krisa.

CRT fremmer slagord aderssert til raseriet blant ungdom mot NATO-krigen og den skyhøye inflasjon, som gjør at arbeidere ikke kan betale for deres grunnleggende nødvendigheter.

Ungdom og arbeidere som kommer inn i politikken kan imidlertid ikke unnslippe et oppgjør med det småborgerlige forræderiet som Podemos legemligjør, men som også deles av et helt sjikt av pseudo-venstre-grupper som CRT og partiets allierte, det Pabloistiske partiet Anticapitalistas. Disse kreftene promoterer stadig den uredelige linja representert av Podemos og dets fraksjoner – Forent Venstre (IU; Izquierda Unida) og PCE (det stalinistiske Partido Comunista de España) – som er fanget inn i en sosialdemokratisk regjering og tvunget til å akseptere tiltak de ellers ikke ville godkjent.

I deres uttalelse fra den 22. oktober: «Ned med militaristiske budsjetter, opp med lønninger og pensjoner!» erklærete CRT: «Godkjenningen av disse budsjettene er et sprang i militaristisk opptrapping, som vi ikke kan vurdere med korslagte armer, som Podemos, IU og PCE håper og tror, som fra Ministerrådet og fra parlamentet støtter denne politikken for væpnet forsvar av spansk imperialismes interesser i verden.»

Om budsjettet la CRT ut en artikkel med tittelen «Podemos godtar budsjettet og svelger ‘padda’ om imperialistisk opprusting: Hvor mye skal militærutgiftene øke?» Artikkelen bemerket at budsjettet «representerer et ytterligere sprang i integreringen av Podemos inn i 1978-regimet og partiets forpliktelser til imperialistisk militarisme, som de støtter i ‘progressive’ farger.»

Dette er kynisk og reaksjonært. Podemos er ikke et revolusjonært parti som beveger seg mot høyre og gradvis integrerer seg inn i kapitalistregimet som ble opprettet i 1978, etter fallet til fascistregimet ledet av Francisco Franco. Podemos er et parti av den velstående middelklassen og et verktøy for spansk imperialisme, fullt engasjert i NATOs politikk som truer med å provosere en total krig med Russland.

Helt siden krigens begynnelse har Podemos-regjeringen utplassert nesten 1 000 soldater i Øst-Europa, inkludert åtte Eurofighter-jetfly. Den sendte tre krigsskip for å tilslutte seg NATO-flåter som patruljerer det østlige Middelhavet og Svartehavet. Den støttet også EU-NATOs lammende sanksjoner mot Russland som hadde til hensikt å provosere fram et regimeskifte, og har sendt millioner av euro i militært utstyr til den ukrainske hæren, inkludert antitankmissiler til den Ukrainske nynazistiske Azov-bataljonen.

Imperialistkrig i utlandet har gått hånd i hånd med en voldsom klassekrig hjemme. PSOE-Podemos-regjeringen sendte ut titusenvis av opprørspoliti for å bryte lastebilsjåførenes streik i april og satte inn 20 000 bevæpnede opprørspolititropper bevæpnet med 6 000 taser-patroner for å slå ned på protester mot NATO-toppmøtet. Den anvender nå rutinemessig minimumsforlangender av tjenester for å bryte streiker i den offentlige sektor.

CRT frikjenner imidlertid PSOE og Podemos, og hevder at økningen i militærutgiftene ble «beordret av USA til de andre medlemslandene» under NATO-toppmøtet i Madrid, som om Madrid ikke i flere år hadde hatt som siktemål å øke militærbudsjettet. Faktum er at NATOs oppstart av krigen i Ukraina bare har besørget et påskudd for det mangeårige siktemålet om remilitarisering.

CRTs promotering av Podemos er ikke et forbigående vurderingsfeiltak, men reflekterer den småborgerlige politikken til Morenoistiske PTS i Argentina og partiets allierte, som CRT. Det er fiendtlig innstilt til byggingen av en politisk uavhengig bevegelse i arbeiderklassen, og foretrekker allianser på nasjonal grunn med prokapitalistpartier. Dette gjenspeiles i partiets allianse med Anticapitalistas for å bygge Madrid-folkeforsamlingen mot krig, nå stort sett falt sammen etter å ha blitt satt opp i mars [engelsk tekst], i forkant av NATO-toppmøtet i Madrid.

Anticapitalistas er ikke en antikrig-tendens, men er like militaristisk og pro-imperialistisk som Podemos. Partiet støttet USA-NATO-krigen mot det oljerike Libya i 2011. I navn av «demokrati, sosial rettferdighet og forbedring av kvinners situasjon» fordømte to ledere av Anticapitalistas, Esther Vivas og Josep Maria Antentas, «antiimperialismen fra noen sektorer av venstresiden» og tok til orde for «den politiske og økonomiske internasjonale isolasjonen av [det libyske] regimet og den betingelsesløse tilførselen av våpen til opprørerne».

Mannen som på vegne av Spania ledet krigen som etterlot 30 000 døde og Libya i ruiner, var forsvarssjef Julio Rodríguez Fernández, som meldte seg med i Podemos i 2015 etter å ha trukket seg tilbake, og som for tiden er stabssjef for Spanias andre visestatsminister, Podemos’ Yolanda Díaz. Anticapitalistas berettiget rekrutteringen av Rodríguez ved å kalle ham et eksempel på «pluraliteten som passer inn i Podemos». Partiet forsvarte Rodríguez «mot de som legger ut mange klisjeer om Podemos». Anticapitalistas fortsatte deretter med å støtte den NATO-sponsede krigen i Syria som ble lansert i de siste månedene av Libya-krigen.

I Ukraina støttet Anticapitalistas det USA-NATO-sponsede kuppet i februar 2014 mot en pro-russisk regjering. Partiet innrømmet den avgjørende rollen som fascistene spilte i kuppet, og ga en uttalelse som oppfordret til deltakelse i ytre høyre-protester: «Mens de viktigste organiserte politiske kreftene foreløpig er fra høyre og det ytre høyre, støtter vi de sosiale og politiske krefter som prøver å bygge en venstreopposisjon innenfor denne bevegelsen. Ved å gjøre dét har de nektet å holde seg utenfor bevegelsen, og å identifisere hele bevegelsen med dens høyreekstreme komponent.»

Anticapitalistas legger nå jevnlig ut antirussisk propaganda fra deres internasjonale tilknytninger i deres publikasjon Viento Sur. Dette inkluderer fellesuttalelsen [engelsk tekst] fra Den russiske sosialistiske bevegelsen (RSM) og den ukrainske gruppa Sotsialnyi rukh (Sosial bevegelse) som oppfordrer til en eskalering av NATOs krig i Ukraina mot Russland. Uttalelsen erklærte: «Det er Putin, ikke NATO, som fører krig mot Ukraina … Det er derfor det er viktig å flytte vårt fokus fra vestlig imperialisme over til Putins aggressive imperialisme, som har et ideologisk og politisk grunnlag, i tillegg til et økonomisk et.»

Viento Sur legger også jevnlig ut artikler skrevet av Gilbert Achcar, en betalt rådgiver for den britiske hæren og medlem av Frankrikes Nytt Antikapitalistisk Parti (NPA), den franske tilknytningen til Anticapitalistas i Spania. Tidlig under krigen la Achcar ut NATOs veikart [engelsk tekst], og sa: «Det å besørge de som kjemper en rettferdig krig virkemidler til å slåss mot en mye kraftigere angriper er en elementær internasjonalistisk plikt ... Vi er for levering av defensive våpen til ofrene for aggresjon, uten noen bindinger – i dette tilfellet til den ukrainske staten som slåss mot den russiske invasjonen av dens territorium.»

Anticapitalistas legger ikke skjul på sin støtte til Podemos’ militaristiske budsjett. Sammen med pseudo-venstre-partiet Catalanske Kandidater For Folkelig Enhet (CUP), presenterte den i parlamentet vennlige endringstilføyelser til budsjettet. Disse inkluderer € 800 millioner i investeringer i den sørlige regionen Andalusia, der Anticapitalistas promoterer regional nasjonalisme. Dette inkluderer ei redningspakke for det multinasjonale andalusiske infrastrukturselskapet Abengoa, og subsidier for å beskytte flamencodans.

Dette er bare helt latterlig. Menneskeheten står overfor en mulig tredje verdenskrig, men for å dekke for Podemos’ militarisme, foreslår Anticapitalistas millioner for infrastruktur som ville slutte å eksistere om en nukleær brannstorm skulle bryte ut.

Det må trekkes sentrale politiske lærdommer. Det å bygge en genuint venstreorientert, sosialistisk opposisjon mot Podemos og partiets krigspolitikk fordrer å bygge en bevegelse i den europeiske og internasjonale arbeiderklassen. Det innebærer et klart bevisst brudd med Podemos’ småborgerlige klasseorientering og antimarxistiske tradisjoner. Dette betyr å bygge grunnplankomitéer uavhengige av fagforeningsbyråkratiene i en politisk kamp mot slike tendenser som Podemos og CRT, for å bekjempe krig og inflasjon.

Ungdomsorganisasjonen International Youth and Students for Social Equality (IYSSE) er lørdag den 10. desember vertskap for et internasjonalt nettseminar, for å bygge en bevegelse mot pådriveren for krig. Vi oppfordrer alle som ønsker å delta til å lese uttalelsen «Ett opprop til ungdom over hele verden: Bygg en massebevegelse for å stoppe Ukraina-krigen!», registrer deg for webinaret og kontakt IYSSE.

For mer informasjon, og for å bli med i IYSSE, besøk wsws.org/iysse.

Loading