Den prominente russiske militærbloggeren Vladlen Tatarsky ble søndag ettermiddag drept, i en alder av 41, i en eksplosjon på en kafé i St. Petersburg. Eksplosjonen, som fant sted under en begivenhet der Tatarsky skulle tale, arrangert av pro-Kreml-gruppa «Cyber Front Z», kvestet også ytterligere 32 personer, med av dem som befinner seg i en kritisk tilstand.
Russlands etterforskningskomité, landets sentrale føderale etterforskningsmyndighet, behandler hendelsen som et terroristangrep. Ei 25-år-gammel kvinne, Daria Trepova, ble bare timer etter eksplosjonen arrestert og anklaget for drap. Russiske etterforskere tilgjengeliggjorde mandag til media en video der Trepova tilstår angrepet. De hevder også at hun var del av organisasjonen Antikorrupsjonsfondet, grunnlagt og drevet av den nå fengslede høyreorienterte antiPutin-opposisjonisten Alexei Navalnyj, og tidligere hadde deltatt i antikrigsamlinger organisert av den liberale pro-NATO-opposisjonen.
Trepovas ektemann, Dmitry Rylov, bosatt i utlandet, er rapportert å ha vært medlem av den forbudte opposisjongruppa Det libertære partiet, som tidligere har støttet Navalnyj. Partiet har benektet enhver befatning med, eller kunnskap om angrepet og insisterer på at Trepovas ektemann heller ikke var involvert i det. Ifølge etterforskningskomitéen fant planleggingen og organiseringen av angrepet sted i Ukraina.
Maria Zakharova, talskvinne for Russlands utenriksdepartement, beskyldte direkte Zelenskyj-regjeringen for angrepet, og hevdet at Tatarskys aktiviteter «har vunnet ham Kyiv-regimets hat» og at han og andre russiske militærbloggere hadde motatt ukrainske trusler.
Kreml vil utvilsomt anvende eksplosjonen til å intensivere tilslaget ikke bare mot deres pro-NATO-motstandere innen styringsklassen og den øvre middelklassen, slike som Navalnyj, men også mot demokratiske rettigheter breiere sett.
Vladlen Tatarsky hadde en følgerskare på mer enn en halv million personer på den populære russiske sosialmedieappen Telegram, og var en av de mest kjente forfektere for og kommentatorer om den russiske invasjonen av Ukraina. Tatarsky var født i Øst-Ukraina og opprinnelig en gruvearbeider som ble en liten foretakseier. Han var fengslet for bankran før han tilsluttet seg de russisk-støttede separatistene i Øst-Ukraina for å slåss i en borgerkrig mot den ukrainske hæren og paramilitære fascistmilitser etter det NATO-støttede ytrehøyrekuppet i Kiev i 2014. Som mange andre ultranasjonalistiske bloggere kritiserte Tatarsky ofte Russlands militærledelse for deres feiltak i gjennomføringen av krigen, særlig da Russland led store tilbakeslag, våren og høsten 2022.
Dekningen av eksplosjonen i vestlig presse har vært markant dempet, med bare overfladiske rapporter presentert i de ledende nyhetskanalene. Mange siterte ukritisk Mykhailo Podolyak, en rådgiver for Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, som på Twitter synlig gledet seg over drapet, samtidig som han benektet Ukrainas involvering. Han skrev: «Edderkopper som spiser hverandre i ei glasskrukke. Spørsmålet om når innenlandsterrorisme blir et instrument for intern politisk kamp var bare om tid.»
I Russland har mange kommentatorer trukket paralleller til fjorårets attentat i august på Daria Dugina, ei bilbombe som antagelig også var rettet mot hennes far, den kjente ultranasjonalistiske filosofen Alexander Dugin. Dugina og Tatarsky kjente hverandre, og Tatarsky beskrev den gangen hennes død som drapet av en «helgen».
Mens vestlige mediekanaler også bemerket parallellene til Duginas drap unnlot de å besørge noen breiere kontekst eller bakgrunn, verken for hennes drap eller eksplosjonen i St. Petersburg.
New York Times var etter attentatet mot Dugina i august i fjor raskt ute med å hevde at «det var ingen bevis for at angrepet hadde sammenheng med krigen i Ukraina». Men bare to måneder seinere, i oktober, rapporterte Times likevel: «USA tror ukrainere sto bak et attentat i Russland.» Som WSWS bemerket manglet påstanden fra New York Times om at USA «ikke deltok i angrepet, verken ved å besørge etterretning eller noen annen form for assistanse» enhver troverdighet.
WSWS skrev: «Kiev-regimet er en skapning av det USA-initierte Maidan-kuppet i 2014, og det at regimets militærapparat helt og holdent er avhengig av amerikanske våpen og etterretningstjenester er et etablert faktum... Det er intet mindre enn absurd å antyde at Ukraina kunne ha utført et drap på høyt nivå i Moskva uten USAs kunnskap og godkjenning.»
Tidligere rapporter fra Times og andre nyhetskanaler har også pekt på eksistensen av et betydelig nettverk av ukrainske opprørere som opererer i territorier hevdet av Russland i Øst-Ukraina og på Krim-halvøya, hvor de utfører bilbombinger og målrettede attentater, også mot arbeidere beskyldt for å ha «kollaborert» med russerne.
Dette opprøret pågår og er en integrert del av NATO-krigen som føres mot Russland gjennom proxier i det ukrainske militæret. Russiske embetsfunksjonærer rapporterte søndag om ukrainske angrep med det USA-leverte rakettsystemtet HIMARS, mot byen Melitopol i Zaporizhzhia-oblast i det sørøstlige Ukraina, ett av territoriene nå er okkupert av Russland. Minst seks personer, i tillegg til en jernbane, ble skadet. Ifølge RIA Novosti har byen de siste ukene erfart mange terrorangrep.
Selv om det praktisk talt ikke blir rapportert i vestlige medier er det også hyppige ukrainske luftangrep mot sivile, militære og industrielle anlegg i Russlands regioner Kursk og Belgorod, som grenser direkte til Øst-Ukraina, så vel som mot Krim, halvøya i Svartehavet som Russland har gjort krav på siden mars 2014. Sist søndag ble ytterligere syv personer angivelig såret da et ukrainsk missil traff en russisk kirkegård i regionen Kursk, nært grensa til Ukraina.
Søndagens eksplosjon i St. Petersburg fant også sted samtidig med ei vesentlig krise for det ukrainske militæret og med NATOs forberedelser for Ukrainas «motoffensiv» nå kommende vår.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj utelukket i forrige uke [engelsk tekst] ethvert kompromiss med Russland, der han insisterte at småbyen Bakhmut ikke måtte falle under Russlands kontroll, fordi den ukrainske befolkningen ellers ville «presse meg til å inngå kompromisser med dem».
Det ukrainske militæret anslås å ha lidd minst 100 000 døde og hundretusenvis av sårede, av befolkningen av mindre enn 30 millioner som fortsatt bebor territorium kontrollert av Zelenskyj-regjeringen. Sågar den krigshissende avisa New York Times erkjente i en nylig rapport at «kampmoralen, et viktig anliggende der ukrainske krigere i store deler av krigen hadde overhånd, er i ferd med å bli mer av en utfordring. I et titalls nylige intervjuer har soldater fra stillinger i nærheten av Bakhmut, eller som kommer tilbake for korte pauser fra gatekampenes smeltedigel, uttrykt deres forferdelse over omfanget av vold og død.»
Rapporten baserte seg sterkt på uttalelser fra Ilya Samoilenko, en kommandant for nynazistene i Azov-styrkene, som nylig turnerte i USA, der han talte ved Columbia University i New York [engelsk tekst], og som nå spiller en prominent rolle i treningen av nye ukrainske soldater til krigen.
NATOs respons på Zelensky-regimets og den ukrainske hærens krise har vært å eskalere deres offensiv mot Russland. Ifølge Ungarns statsminister Viktor Orbán er EU nært ved å diskutere å sende «fredsbevarende» tropper til Ukraina. NATO vil snart doble lengden av grensa mot Russland med Finlands innlemmelse i militæralliansen. NATO har i løpet av de tre siste månedene levert Ukraina hundrevis av stridsvogner så vel som avanserte våpensystemer. Tusenvis av ukrainske soldater er for tiden under NATOs direkte opplæring og trening for krigen mot Russland.