Storbritannias statsminister: Offer for sin egen «flokkimmunitet»-politikk

Storbritannias statsminister Boris Johnson var tirsdag fortsatt under pleie på en intensivavdeling, i en kamp for livet, etter 10 dager i selv-isolering som koronavirussmittet.

Johnson ble søndag kveld hasteinnlagt fra Downing Street på London-sykehuset St. Thomas’ Hospital, etter at hans tilstand forverret seg og han fikk pusteproblemer. Mandag kveld ble han overflyttet til en intensivavdeling.

Den 27. mars kunngjorde statsministeren på Twitter at han hadde pådratt seg koronavirusinfeksjon. I oppstemt toneleie erklærte han: «Jeg har utviklet milde symptomer på koronaviruset, det vil si, en feber og en vedvarende hoste. ... Vær ikke i tvil om at jeg kan fortsette ... å kommunisere med hele mitt toppteam for å lede den nasjonale nedleggelsen av koronaviruset.»

Til tross for Johnsons bestrebelser, så vel som hans regjerings og medienes, for å bagatellisere hvor syk han var, er det klart for alle og enhver, fra de korte videomeldingene han tvitret fra Downing Street og da han sist torsdag stakk nesa ut av No 10-døra for å delta i den nasjonale «klappingen for det nasjonale helsevesenet [NHS]», at han var skikkelig dårlig.

En talsperson for Downing Street, som prøvde å bagatellisere Johnsons lidelse, meldte på tirsdag at han «får standard oksygenbehandling og puster uten noen hjelpemidler, og han har ikke lungebetennelse». Dette forårsaket banneroverskrifter som erklærte at Johnson ikke blir ventilert og var «stabil».

Men, selv om Johnson ikke er på ventilator er han bare ett skritt unna behov for det. Dr. Simon Clarke, fra University of Reading, sa: «NHS gir ikke opp intensivsengeposter for personer som bare skal overvåkes, spesielt i nåværende situasjon. Det fungerer ikke slik, selv ikke for statsministere.»

Paul Hunter, professor i medisin ved University of East Anglia, kommenterte: «Dessverre dør omtrent halvparten av tilfellene (50,1 prosent) som overflyttes til kritisk pleie [for Covid-19]. Dette er langt høyere enn for andre virale lungebetennelser (22,4 prosent).»

Dominic Raab, første-statssekretær og utenriksminister, sa på en pressekonferanse på mandag at han ville utføre statministeroppgavene på Johnsons vegne. Det ble avslørt at nok en statsråd, Michael Gove, er infisert og i selv-isolat, og Downing Street meldte en uttalelse der de sa at skulle Raab ikke være i stand til å oppfylle sine tildelte oppgaver, da skulle de overtas av finansminister Rishi Sunak.

Det har kommet frem at forsøkene på å bagatellisere Johnsons vanskeligheter først ble endelig forlatt fordi den amerikanske administrasjonen spurte direkte om hvor dårlig han var. Daily Mail rapporterte på tirsdag: «Det skulle en intervensjon fra vår eldste allierte over Atlanterhavet til, for spørsmål om hvor alvorlig Mr. Johnsons sykdom er. Da Donald Trump bekjentgjorde at ‘alle amerikanere ber’ for statsministeren, kom det for en dag at dette ikke var en av presidentens sedvanlige overdrivelser.»

Til tross for metervis med pressedekning blir lite engang antydet angående det mest forbløffende åpenbare faktum: Johnson pådro seg Covid-19 og krever intensivbehandling fordi han var offer for regjeringens egen politikk om å takle viruset ved å oppnå «flokkimmunitet» – masseinfiseringen av hele befolkningen. Hadde denne politikken blitt gjennomført som planlagt ville det ha resultert i et ukjent antall tusener av omkomne.

Den 3. mars, da viruset spredte seg raskt og 100 000 tilfeller ble registrert globalt, og Verdens helseorganisasjon (WHO) advarte om en potensiell pandemi, sa Johnson under en pressekonferanse: «Jeg fortsetter å håndhilse.» Han sa han nettopp hadde besøkt en sykehusavdeling, som blant annet inkluderte å treffe Covid-19 pasienter, og hadde håndhilst på alle.

To dager senere, da Storbritannias første koronavirusdødsfall ble kunngjort, og etter å ha håndhilst på programvertene for ITVs show This Morning, ble Johnson spurt om hvorfor ikke offentlige arrangementer ble avlyst eller skoler nedstengt. Han svarte: «En av teoriene er, kanskje kan du ta den på haka, ta det hele på en gang, og som sådann la sykdommen forflytte seg gjennom befolkningen, uten å gå til så mange drakoniske tiltak.» Senere samme dag erklærte han: «I utgangspunktet sier vi: ‘Vask hendene godt, og forøvrig business as usual

Dager senere, den 12. mars, kunngjorde Johnson politikken for flokkimmunitet, der han sto flankert av sine viktigste medisinske og vitenskapelige embetsfunksjonærer. En dag tidligere kunngjorde Nadine Dorries, en av hans helseministre, at hun hadde pådratt seg viruset. Hun hadde vært i kontakt med hundrevis av personer, deriblant Johnson.

Med økende antall dødsfall ble Johnson først tvunget til å kunngjøre tiltak for sosial distansering, og deretter en nedstenging den 23. mars.

Johnson og regjeringen trodde åpenbart på sin egen PR, og misaktet og ignorerte helseeksperters vitenskapelig begrunnede advarsler om hvor smittsomt og farlig Covid-19 er. Han fortsatte å stille i Parlamentet, inntil det den 25. mars gikk til midlertidig sesjonsopphør. Dagen etter holdt han et kabinettmøte i Downing Street med tre andre statsråder til stede. Tre av de fire som deltok, Johnson, helseminister Matt Hancock, og ansvarlig medisinsk rådgiver [Chief Medical Officer] Chris Whitty ble lagt ned av viruset.

Den 27. mars kunngjorde Johnson endelig at han hadde pådratt seg Covid-19, og at han hadde «milde symptomer».

Den blaserte holdningen til koronaviruset påvirket også Johnsons partner Carrie Symonds, som er seks måneder gravid. Hun ble igjen hos Johnson i Downing Street, inntil han kunngjorde at han hadde blitt diagnostisert smittet. Den 3. april kunngjorde Symonds at hun hadde tilbrakt den forrige uka syk, og sengeliggende med symptomer på koronavirus.

Den 30. mars ble Johnsons hovedrådgiver Dominic Cummings sett løpende ut av Downing Street, etter de foregående dagene å ha utviklet symptomer, og han har siden ikke blitt sett.

Johnson holdt igjen helt til siste øyeblikk før han fikk sykehusbehandling. Han ble alvorlig syk fordi han prøvde å opprettholde en forestilling, for politisk formål, om at han hadde det bra. Det å gjøre noe annet ville igjen ha reist spørsmål om hvor kriminell hans «flokkimmunitet»-politikk var. Forøvrig var Johnson og hans kohort opptatt av å understreke at veien fremover var at Covid-19-pandemien snart ville nå en topp, for så å begynne å flate ut, hvorpå Storbritannias økonomi måtte se å komme tilbake til det normale – i betydningen at arbeidere må tilbake til sine arbeidsplasser for å gjenoppta genereringen av profitter for selskapene og bankene.

Uansett Johnsons personlige skjebne har politikken for flokkimmunitet, som landet ham sykehusinnlagt og alvorlig syk, som var på plass i flere uker før han ble tvunget til å droppe den, bidratt til at mange tusen mennesker over hele landet har blitt smittet og tusener har omkommet. Som WSWS rapporterte samme dagen Johnson var innlagt på St. Thomas’ Hospital, ble det rapportert at ni ansatte i det nasjonale helsevesenet (NHS) og 12 ansatte i det offentlige transportvesenet hadde omkommet. Deres blod er på regjeringens hender.

Forfatteren anbefaler også:

Johnson’s “herd immunity” strategy and the London Conference on Intelligence whitewash: Britain’s ruling class and eugenics

[26. mars 2020]

Britiske regjeringskilder vedgår «blod på våre hender», relatert NHS-kutt og koronavirus

[31. mars 2020]

__________________________________________

Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien

Arbeiderklassen, sosialisme og kampen mot pandemien

[2. april 2020]

Koronaviruspandemien og perspektivet for sosialisme

[31. mars 2020]

Hvordan bekjempe COVID-19 pandemien: Et handlingsprogram for arbeiderklassen

[18. mars 2020]

Loading