Søndag markerte en forferdelig milepæl, da dødsofrene for koronaviruset passerte 100 000 samlet for hele Europa. Ytterligere 3 287 dødsfall på søndag brakte antallet offisielt registrerte omkomne på tvers av kontinentet til 102 565. Nesten 1,1 millioner koronavirustilfeller (1 088 651) er kunngjort, som betyr at mer enn 102 000 dødsfall tilsvarer en dødelighetsrate på nesten 10 prosent.
Selv om storforetaksmediene pekte på en reduksjon av noen lands antall dødsfall stiger den grusomme summen av dødsofre – en tiltale av hele profittsystemet. De fem store statene i Europa – Tyskland, Frankrike, Spania, Italia og Storbritannia – står for rundt 85 000 av de mer enn 100 000 dødsfallene.
I Spania ble det på lørdag rapportert 565 dødsfall, med ytterligere 410 kunngjort på søndag. Spanias tall på dødsofre sto i skrivende stund [søndag kveld] nå på 20 453 – det tredje landet som når den forferdelige milepælen med 20 000, etter Italia og USA.
I Italia ble det på lørdag kunngjort ytterligere 482 som hadde bukket under og på søndag 433, som brakte den foreløpige totalen til 23 660 omkomne. Denne uka publiserte Istituto Superiore di Sanità (ISS), Italias ledende teknisk-vitenskapelige institusjon, en rapport som avslørte at 2 724 eldre pasienters dødsfall i medisinske pleiehjem var bekreftet som Covid-19-infeksjoner. Det er ingen presise tall for Covid-19-dødsfall i pleiehjem, der leger ofte ikke ankommer og dødsfallene ikke blir rapportert til de kommunale myndighetene.
Frankrike registrerte på lørdag 642 dødsfall, og ytterligere 395 på søndag (totale dødsfall 19 718).
I Tyskland ble det på lørdag kunngjort 186 dødsfall og på søndag 104. Tyskland blir rutinemessig beskrevet i foretaksmediene som en modell for hvordan man kan konfrontere viruset – men antallet dødsofre går nå mot fem tusen (4 642). Berlin har registrert anslagsvis 145 184 Covid-19-tilfeller.
Storbritannia er oppslukt av en sosial katastrofe som styringsklassen har det fulle ansvaret for. Storbritannia ligger ca. fire uker etter Italia og Spania hva angår virusspredningen, men har blitt pandemiens episenter i Europa.
Lørdag ble det kunngjort 888 dødsfall og på søndag 596, med totaltallet som passerte 16 060. Forrige ukes tall på dødsofre var 5 589. Påstander om et «glimt av gode nyheter» da virusets «første bølge» nådde sitt høydepunkt i Storbritannia (Daily Mail) ble skutt ned da lørdagens 5 525 nye tilfeller representerte det tredje største spranget siden utbruddet av pandemien i Storbritannia. Enda flere – 5 850 nye tilfeller – ble rapporter for søndag
Boris Johnsons Konservativ-regjering har i sine daglige oppdateringer nektet å inkludere tallen for personer omkommet i pleiehjem eller i deres egne boliger. Det estimeres at antallet dødsofre i Storbritannia kan være det dobbelte, om ikke mer, av det som er offisielt bekjentgjort.
Toryene skjuler også det reelle antallet helsetjenestearbeidere som har omkommet. Nettstedet Nursing Notes rapporterte at 86 allerede var døde per søndag morgen – hovedsakelig på grunn av den kroniske mangelen på personlig verneutstyr (PPE) [Personal Protective Equipment]. NHS-sykehus var sat til å gå tomme for beskyttelseskjortler i løpet helgen, og mange advarte for at de gikk mot lave beholdninger av oksygen.
Den ødeleggende konsekvensen av Johnson-regjeringens «flokkimmunitet»-retningslinje utspiller seg i det massive tapet av menneskeliv. Sunday Times Insight-team rapporterte på søndag at til tross for forskeres advarsler siden midten av januar om en katastrofe som utfoldet seg, presset regjeringen gjennom sin «flokkimmunitet»-strategi som den 12. mars ble kunngjort som offisiell politisk retningslinje av regjeringens vitenskaplige sjefrådgiver sir Patrick Vallance.
Over en fem ukers periode fra den 24. januar til den 2. mars gjorde Johnson og hans regjering ingenting for å bekjempe viruset. Den 24. januar holdt regjeringens sikkerhetsutvalg COBRA et krisemøte, men som Times rapporterer var det bare for å «feie til side trusselen om koronaviruset ... Helseminister Matt Hancock spratt ut fra [regjeringskvartalet] Whitehall etter å ha ledet møtet, og fortalte britiske journalister i forbifarten at risikoen for den britiske allmennheten var ‘lav.’»
Johnson ferierte først i Karibia med sin forlovede Carrie Symonds, fra 26. desember til 5. januar, ombord på en yacht og i en herskapsbolig – betalt for ham av mobiltelefonimilliardæren David Ross, i en størrelsesorden av £ 15 000 – og var så ubekymret av den voksende koronavirusepidemien at han ikke deltok på COBRA-møtet den 24. januar, eller de fire påfølgende COBRA-møtene om Covid-19.
Den 3. februar, fire dager etter at Storbritannia forlot Den europeiske union (EU), holdt Johnson en tale i London der han erklærte: «Vi begynner nå å høre en slags bisarr, autarkisk retorikk, samtidig som barrierene nå går opp, og når det er en risiko for at nye sykdommer som koronavirus vil utløse panikk og et ønske om markedssegregering som går utover det som er medisinsk rasjonelt, til det punkt at det gjør reell og unødvendig økonomisk skade, vel, nettopp i det øyeblikket trenger menneskeheten en regjering et sted som i det minste er villig til kraftfullt å tale saken for friheten for utveksling, et land som er beredt til å ta av seg Clark Kent-brillene, hoppe inn i telefonkiosken og dukke ut igjen med kappa flagrende som den superladede mesteren, for jordas befolkningers rett til å kjøpe og selge fritt blant hverandre.»
Deretter forsvant Johnson med Symonds, fra midten av februar, for en ytterligere 12-dager-lang «arbeids»-ferie, denne gangen på regjeringens 115-rom-landsted Chevening. Innen den 2. mars, da Johnson endelig deltok på et COBRA-møte om Covid-19, var det ganske enkelt for å undertegne på strategien for flokkimmunitet, som skulle bli kunngjort 10 dager senere. Hans «kampplan» bestod i å fortelle befolkningen at regjeringen ville «begrense, forsinke og dempe spredningen av viruset».
Johnson og hans partner deltok sammen med 81 520 andre den 7. mars på Twickenham-rugbykampen mellom England og Wales. Tre dager senere tillot regjeringen Cheltenham hesteveddeløpsfestival gå av stabelen. Der summerte publikumsdeltakelsen over de fire dagene seg til 250 000 mennesker. Mange meldte umiddelbart etter å ha deltatt at de ble syke.
Målestokken på dødsofre som overveies avsløres av Sunday Telegraph, som rapporterte: «Storbritannia antok at et livsfarlig virus ‘uunngåelig’ ville lamme Det nasjonale helsevesenet (NHS) og drepe opptil 750 000 mennesker, under en hemmelig øvelse avholdt i 2016 for å teste beredskapen for et utbrudd, med deltakelse fra tvers av hele regjeringen, har embetsfunksjonærer innrømmet.»
Regjeringen gjennomførte i 2016 sin Exercise Cygnus [lenke til engelsk tekst; oppfølgingsartikkel på norsk] for avklaring av innvirkningen på Storbritannia av en ny luftveisinfluensapandemi. Øvelsen avslørte at NHS raskt ville kollapse, og at det ville føre til hundretusener av dødsfall.
Telegraph refererer en «senior Whitehall-embetsfunksjonær som var involvert i utarbeidelsen av Cygnus,« som sa: «Alt vi planla for var basert på ideen om at en sykdom ville drepe mange, mange mennesker ... Vi brukte ikke så mye tid på å utforske hvordan vi kunne forhindre det i utgangspunktet. I steden så vi på hvordan vi kunne bygge opp kapasiteter i likhusene og antallet intensivsengeposter etter at viruset allerede hadde spredd seg.»
De britiske medienes sentraltema, som for de viktigste Tory-supporterne i Telegraph, Mail og Sun, er å insistere på at Johnson kommer tilbake fra sitt eget stevnemøte med døden i form av Covid-19, og ruller ut en gjenopptakelse av arbeidet for å «redde økonomien». Sunday Mails hadde som sin bannerheading på forsiden: «Få Storbritannia igangsatt igjen». Avisa rapporterte at en «storslagen koalisjon» av seniorfigurer fra politikken og næringslivet krever at regjeringen «løfter skoddene» og kartlegger en avslutning av nedstengingen. Blant disse var «de tidligere statsrådene David Davis og Iain Duncan Smith», som har slått kreftene sammen med Labour-lederen sir Keir Starmer og City-bossene for å advare om at mangelen på en klar exit-strategi kunne påføre den britiske økonomien varig skade.
Dette er den samme dagsorden som for regjeringene på tvers av kontinentet.
I Italia planlegger regjeringen å få tatt i bruk en smarttelefon-app utviklet av det Milan-basert tech-oppstartforetaket Bending Spoons, for å spore mennesker som tester positivt for koronaviruset, som ledd i arbeidet med å få fart på regjeringens «tilbake-til-arbeid» før pandemien er over.
Nå i helgen uttalte det spanske sosialistpartiets statsminister Pedro Sánchez, etter å ha sendt millioner tilbake på jobb i forrige uke: «I løpet av mai måned vil vi begynne å ta de første skrittene i retning av en ny normalitet.»
Forfatteren anbefaler også:
Storbritannias statsminister: Offer for sin egen «flokkimmunitet»-politikk
[9. april 2020]
Boris Johnsons lovprising av National Health Service: Grenseløst hykleri
[15. april 2020]
[18. april 2020]
________________________________________________________
Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien
[2. april 2020]
Trumps kampanje for gjenåpning av næringsvirksomhet setter livet på spill for hundretusener
[31. april 2020]
Fiksjon, realitet og kapitalismens globale krise
[8. april 2020]