Siden Kabul den 15. august falt til Taliban har regjeringer internasjonalt engasjert seg i nonstop toing av hender, over de titusenvis av flyktningers skjebne som er desperate etter å rømme fra landet. Dette er de samme regjeringene som med deres kriger de tre siste tiårene, blant andre også i Afghanistan, har gjort titalls millioner mennesker til flyktninger, og har ødelagt hele samfunn.

De 20 årene med krig i Afghanistan, der de imperialistiske militærstyrkene endelig forlot denne måneden, har etterlatt 550 000 internt fordrevne i landet bare siden begynnelsen av inneværende år, som bidrag til de nesten 3 millioner afghanere som hadde møtt samme skjebne allerede innen utgangen av 2020.

For alle krokodilletårene som nå felles over de som har kollaborert med okkupasjonen og forsøker å flykte, har Europas regjeringer siden Talibans fall nektet å ta inn mer enn noen få tusen flyktninger.

I 2015 mobiliserte høyreekstreme politiske krefter mot Tyskland’s forbundskansler Angela Merkel’s politikk for å åpne landets grenser for å slippe inn rundt 1 million flyktninger fra Syria-krigen i et bosettingsprogram. Denne gangen skal det ikke bli noen slik politikk, der Den europeiske union (EU) og medlemslandene nå fokuserer på å stramme opp grensene til Festning Europa.

Slovenias statsminister Janez Jansa tvitret på søndag: «EU vil IKKE åpne noen europeiske migrasjonskorridorer for Afghanistan,» og fastslo at den «strategiske feilen» fra 2015 ikke skal gjentas. Slovenia er nåværende innehaver av det seks-måneder-lange roterende EU-presidentskapet. Jansa, en tidligere stalinist og høyreorientert ildsjel, er nært alliert den fascistiske ungarske statsministeren Viktor Orban.

Jansa’s uttalelse ble motsagt av Europa-parlamentets president Davide Sassoli, men den gjenspeiler nøyaktig EU’s politikk. I en uttalelse fra 18. august, tre dager etter Kabul’s fall, erklærte EU-kommissær Ylva Julia Margareta Johansson på et ekstraordinært møte mellom medlemslandenes innenriksministre: «Vi bør ikke vente til folk kommer seg til EU’s ytre grenser. Det er ingen løsning. Vi må forhindre folk fra å ta veien mot EU gjennom usikre, irregulære og ukontrollerte reiseruter operert av [menneske-] smuglere.»

Problemet er ikke Europa’s, ettersom «et betydelig antall afghanske statsborgere allerede har flyktet til nabolandene ... Vi vil fortsette våre pågående programmer, og intensivere vårt samarbeid med vertssamfunn i Pakistan, Iran og Tadsjikistan, så vel som andre land i regionen, som Tyrkia.»

Det ble ikke lagt noen konkrete planer for at noen av EU-medlemslandene skal ta imot en eneste afghansk flyktning. Stormaktene har konsentrert seg utelukkende om å få ut deres egne militære styrker, og noen få tusen av det sivile personell som hjalp til med å støtte president Ashraf Ghani’s marionettregjering.

Armin Laschet, leder for Merkel’s Kristelig-demokratiske union (CDU), som Merkel har støttet som hennes etterfølger som kansler, tvitret nesten umiddelbart etter at Kabul falt: «Feilene angående den syriske borgerkrigen må ikke gjøres opp igjen ... 2015 skal ikke gjentas.» Et døgn senere erklærte Alice Weidel, leder for ytrehøyrepartiet Alternative für Deutschland (AfD), den offisielle opposisjonen i Bundestag: «2015 må ikke tillates å gjenta seg. Genuine flyktninger må hjelpes i deres hjemland, såframt det er mulig.»

Den franske presidenten Emmanuel Macron nektet å forplikte seg til å ta imot noen flyktninger fra Afghanistan, og erklærte at hans hovedbekymring var at Frankrike kunne «forutse og beskytte seg mot ei bølge av migranter». Paris ville insistere på et «initiativ for å bygge en robust, koordinert og samlet respons, uten forsinkelse, som vil innebære bekjempelsen av irregulære strømmer ... og etableringen av samarbeid med transitt- og vertsland, som Pakistan, Tyrkia og Iran.»

Den østerrikske forbundskansleren Sebastian Kurz sa på søndag han «klart var imot at vi nå frivillig tar imot flere mennesker – det vil ikke skje under mitt kansellskap heller». I stedet, foreslo han: «Vi må fortsette å deportere, så lenge som mulig.»

Storbritannia skal i år ta imot bare 5 000 afghanere, som del av landets program Afghan Relocations and Assistance Policy, utvalgte blant de som samarbeidet med britiske styrker og embetsrepresentanter. Dette er «afghanere som har støttet britisk innsats i Afghanistan, for eksempel tolker og annet personell». Blant de som er oppført som prioriterte for å slippe inn er «den afghanske regjeringens embetsfunksjonærer». Bare ytterligere 20 000 skal tillates å slippe inn de kommende årene.

USA har lovet å ta imot bare 10 000 personer fra Afghanistan, av en befolkning på 38 millioner. Australia vil slippe inn 3 000, det antall de allerede forpliktet seg til under et eksisterende program.

Den nå forbudte politikken fra 2015 ble i 2016 raskt forlatt av Tyskland. Merkel signerte det året på vegne av EU en avtale med Hellas’ pseudo-venstre Syriza-regjering og Tyrkia, om hermetisk å stenge Europas sørgrense for asylsøkere. Under denne skitne avtalen – et flagrant brudd på folkeretten, som effektivt sett avskaffer asylretten – betaler EU Tyrkias autoritære regime milliarder av euro for at de tar imot titusenvis av migranter. Hellas tilrettelegger for massedeportasjoner av flyktninger til Tyrkia, skulle de nå fram til EU’s kyster via Egeerhavet.

Den greske migrasjonsministeren Notis Mitarachi kunngjorde, da Taliban kom til makten: «Vårt land skal ikke bli en inngangsport til Europa for illegale afghanske migranter.»

Som en legemliggjøring av EU-maktenes ondskapsfulle respons på flyktningeofrene fra deres kriger, kunngjorde Hellas sist fredag at landet hadde fullført forseglingen av den nordlige grensa til Tyrkia, med en massiv 40-km-lang stålmur og et nytt elektronisk overvåkningssystem. Arbeidet med å fullføre muren, påbegynt i 2012 og videreført av Syriza mens valgalliansen satt ved makten (2015 til 2019), ble framskyndet på grunn av begivenhetene i Afghanistan. Michalis Chrisochoidis, Hellas’ minister for innbyggernes beskyttelse i Nytt Demokrati-regjeringen, besøkte sist fredag Evros-regionen sammen med forsvarsministeren og sjefen for landets væpnede styrker, for å inspisere grensemuren. Han erklærte at Kabul’s fall hadde skapt «muligheter for migrantstrømmer... Vi kan ikke passivt avvente en mulig innvirkning... Våre grenser skal forbli trygge og ukrenkelige.»

Hver eneste reiserute over land blir nå systematisk stengt for flyktninger, med gjerder og piggtråd, og hver en sjøpassasje av patruljerende skip.

Tyrkias president Tayyip Erdogan advarte for at Tyrkia ikke ville bli «Europas lagringsenhet for migranter». Mehmet Emin Bilmez, guvernør i den østlige grenseprovinsen Van, sa: «Vi vil vise hele verden at våre grenser er ugjennomtrengelige ... Vårt største håp er at det ikke kommer noen migrantbølge fra Afghanistan.»

Ankara kunngjorde mandag at Tyrkia innen utgangen av året vil legge ytterligere 64 km til den eksisterende tre-meter-høye grensemuren reist mot Iran. Muren, som ble påbegynt i 2017, vil forhindre innreise til Tyrkia av enhver flyktning som skulle legge ut på den flere uker lange reiseruta på tvers av Iran til fots. Reuters rapporterte at resten av grensa på 560 km ville bli forsterket med «grøfter, kabler og døgnkontinuerlige sikkerhetspatruljer».

Storbritannia’s innenriksminister Priti Patel håndhever en av planetens mest restriktive antiimmigrasjonsretningslinjer [engelsk tekst], og mye av den er modellert etter det brutale systemet pålagt i Hellas. I en avisartikkel på søndag skrev Storbritannias forsvarsminister Ben Wallace at Johnson-regjeringen ville opprette «ei rekke ‘prosesseringsnav’... i land grensende til Afghanistan, for flyktninger som klarer å rømme. Såframt de kan fastslå deres berettigelse til å få komme til Storbritannia, vil de bli fløyet til Storbritannia.»

Tyrkia nektet på søndag for at landet ville tillate et slikt knutepunkt på deres territorium, med følgende advarsel fra utenriksdepartementet: «I denne forbindelse er det ikke mulig for oss å godta det, selv om det skulle bli framsatt en slik forespørsel.»